Bilder, kortinformasjon, adresser, passord, brukernavn, personnummer og annen sensitiv informasjon ligger lagret i forskjellige tjenester vi bruker hver dag. For å gjøre tilgangen lettere, lagrer vi kanskje innloggingsinformasjon i nettleseren vår eller bruker samme passord på flere tjenester. Får noen tak i passordet ditt til en tjeneste, er veien kort til andre tjenester, og alt innholdet du har lagret der, hvis du bruker det samme passordet flere steder.

Selv om mange tenker at ID-tyveri blir utført av fremmede, opplever flere å bli frastjålet sin identitet av noen som står dem nær. Simon Kleveland i HELP-forsikring sier at ID-tyveri ofte skjer i nære relasjoner, der ID-tyven har enkelt tilgang til offerets personlige informasjon.

– Dette er gjerne knyttet til spillegjeld eller andre ting man prøver å finansiere. Denne formen for ID-tyveri kan være vanskeligere å oppdage, fordi personen man bor sammen med kan unndra post og fjerne mistanken.

Etter store datalekkasjer, havner ofte e-postadresser og passord i databaser på det mørke nettet, en del av internett der ulovlige varer og tjenester blir solgt.

Hvis din e-postadresse eller annen sensitiv informasjon blir lekket ut i en database, kan du oppleve å få personifiserte e-poster, såkalt phishing. Disse e-postene ser ut som at de kommer fra en seriøs aktør, som for eksempel en bank. Jo mer informasjon svindleren har fått tak i om deg, desto mer genuin vil e-posten kunne se ut.

Svindlerens mål er ofte å få deg til å trykke på en link inne i mailen, der du må skrive inn for eksempel innlogging til en tjeneste eller betalingskortinformasjon for å gå videre.