Trusselvurdering

Denne kunnskapen setter oss i stand til å beskytte kunders og egne verdier, iverksette forebyggende tiltak knyttet til identifiserte sårbarheter og styrke forståelsen av trusselaktører med interesse for telekommunikasjonssektoren og Telenor Norge.

Vi legger stor vekt på kontinuerlig å utvikle og oppdatere vår trusselforståelse, samtidig som vi opprettholder god innsikt og kjennskap til normalbildet for å kunne identifisere avvik. Gjennom tett samarbeid med norske myndigheter bidrar vi til en helhetlig nasjonal situasjonsforståelse. Dette styrker evnen til å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak og møte det komplekse trusselbildet vi står overfor.

Vi står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina og krigen i Midtøsten. I tillegg preges vår tid av tilspisset global konkurranse, samt rivalisering mellom stormakter som USA og Kina om militær, politisk, økonomisk og teknologisk makt. Verden i dag kjennetegnes av stor usikkerhet og et hurtig skiftende situasjonsbilde.

Basert på PSTs Nasjonale trusselvurdering 2026, Etterretningstjenestens Fokus 2026, NSMs Risiko 2026 og Kripos’ Cyberkriminalitet 2026 vurderer vi at Telenor, i likhet med andre norske virksomheter, står overfor et mer skjerpet og komplekst trusselbilde. 

Russland utgjør fremdeles den største trusselen mot Norge

Det forventes at Russland vil intensivere sin etterretningsaktivitet. Dette inkluderer kartlegging av både digital og fysisk infrastruktur for å identifisere sårbarheter som kan utnyttes i en krise eller konflikt. Etterretningsaktiviteten vil videre ha et fokus på militære mål og alliert øvingsaktivitet, norsk støtte til Ukraina samt nordområdene og Arktis. Russland benytter et bredt spekter av virkemidler som påvirkningsoperasjoner, sabotasje, rekruttering av menneskelige kilder og etterretningsaktivitet om bord i sivile fartøy.

Sanksjoner og norske mottiltak har redusert handlingsrommet for russiske etterretningsoffiserer. Som resultat forventes økt bruk av alternative metoder for å skape handlingsrom for etterretningsaktivitet mot Norge. Dette kan skje gjennom cyberoperasjoner, påvirkningsaktivitet, digitale rekrutteringsforsøk, og bruk av tilreisende personer eller proxy-aktører.

Det vurderes at Russland kan gjennomføre sabotasje og forstyrrende aktivitet for å skape uro, presse Norge politisk eller teste sivil motstandskraft. Sivil kritisk infrastruktur kan rammes – også telekom. Slike handlinger kan ha både fysisk og digital form og gjennomføres av profesjonelle eller av stedfortredere.

Russland gjennomfører i tillegg maritim fordekt etterretningsaktivitet ved å bruke sivile fartøy til å kartlegge infrastruktur langs kysten og på havbunnen, og til å teste norsk beredskap. Nordområdene og Svalbard er spesielt utsatte mål, gitt deres strategiske betydning.

Kina er en betydelig og voksende sikkerhetsutfordring

Kinesisk etterretning har økt sin kapasitet betydelig i Norge, både gjennom cyberoperasjoner og ved bruk av menneskelige kilder. Det forventes at Kina intensiverer innhenting av informasjon og kartlegging av norsk digital infrastruktur. Cyberdomenet er hovedarenaen for kinesisk etterretning. Norske virksomheter med sensitiv informasjon – inkludert telekom – er utsatt for kompromittering. En stor del av etterretningsaktiviteten vil utføres av kommersielle cyberkontraktører og personer som ikke fremstår som tradisjonelt etterretningspersonell.

Kinesisk etterretningsvirksomhet er nært knyttet til statens bredere strategiske mål, og myndighetene kan benytte kommersielle aktører, forskningsmiljøer, organisasjoner og privatpersoner som direkte eller indirekte støttespillere. Dette gjør skillet mellom statlige og ikke-statlige aktører mindre tydelig enn i mange vestlige land. Private kinesiske sikkerhetsfirmaer utfører oppdrag på vegne av staten, selger tilgangene de får og opererer også på eget initiativ. Dette skaper et uoversiktlig trusselbilde hvor ikke alle aktører representerer kinesiske myndigheters intensjon, men likevel bidrar til kinesisk kapasitet. Kina bruker også forsknings- og utviklingssamarbeid for å skaffe sårbarheter som rapporteres direkte til kinesiske myndigheter og senere brukes i cyberangrep. På den menneskelige siden jobber kinesiske etterretningstjenester aktivt for å rekruttere norske borgere. Rekrutteringen skjer både direkte og indirekte, ofte kamuflert som legitime jobbtilbud, konsulentoppdrag eller forskning.

Cybertruslene øker i omfang og kompleksitet

Norge står overfor et økende nivå av cyberoperasjoner fra statlige aktører, særlig Russland og Kina. Disse operasjonene retter seg hovedsakelig mot kritisk infrastruktur, offentlige systemer og virksomheter som besitter nasjonalt viktig digital kapasitet.

Trusselbildet preges av mer sofistikerte cyberangrep, der både teknologiske sårbarheter og menneskelige svakheter utnyttes. Avansert sosial manipulasjon, særlig phishing, øker i omfang, og angripere bruker kunstig intelligens for å lage svært troverdige kampanjer.

Løsepengeangrep er fortsatt blant de mest utbredte og skadelige angrepsformene. Angriperne benytter krypteringsangrep, der virksomheten mister tilgang til egne data, og tyveri av sensitiv informasjon med trussel om publisering – både hver for seg og i kombinasjon. Kombinasjonen av teknisk tilgang med psykologiske pressmidler øker skadepotensialet.

Operasjonell teknologi (OT) utgjør en stadig viktigere og mer sårbar del av angrepsflaten. Mange OT-systemer ble utviklet uten moderne sikkerhetskrav og blir nå eksponert gjennom integrasjon med IT-systemer eller gjennom nettverkskoblinger. Manglende segmentering, dårlig logging, fjernaksess og utdaterte systemer gjør dem til attraktive mål. Angrep mot OT kan også ramme Telenor indirekte ved å ramme virksomheter som Telenor er avhengig av. Nye regulatoriske krav skjerpes gjennom digitalsikkerhetsloven, som nå omfatter både IT og OT.

Kinesiske trusselaktører utnytter kjente sårbarheter i nettverksutstyr for å ta seg inn i systemer og etablere langvarig, skjult tilstedeværelse, også kalt preposisjonering. De kan hente ut store mengder data og posisjonere seg for framtidig sabotasje.

Når større deler av samfunnet understøtter forsvar og nasjonal sikkerhet, blir også flere virksomheter aktuelle mål for spionasje, sabotasje og sammensatte virkemidler. Regjeringen har besluttet at 2026 skal være et Totalforsvarsår der målet er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig gjennom tettere samspill mellom sivile og militære aktører. Totalforsvaret bygger på prinsippet om at samfunnets samlede ressurser, både offentlige, private og frivillige, skal kunne bidra til å opprettholde kritiske funksjoner og understøtte Forsvaret ved alvorlige hendelser.

Som en sentral del av Norges totalforsvar forvalter Telenor kritisk telekommunikasjonsinfrastruktur som er avgjørende for samfunnsberedskap, krisehåndtering, alliert mottak og militære operasjoner. Elektronisk kommunikasjon understøtter samtidig en rekke samfunnskritiske funksjoner, herunder kraftforsyning, helse, finans, transport og nød- og beredskapstjenester. Samtidig med at sivile virksomheter har en viktigere rolle knyttet til nasjonal sikkerhet og beredskap, blir de også i økende grad attraktive mål for trusselaktører. Konsekvensene av vellykkede angrep kan strekke seg langt utover virksomheten selv og berøre samfunnets samlede motstandskraft og evne til å håndtere kriser.

Hvorfor er Telenor et attraktivt mål for flere trusselaktører?

Telekommunikasjonsbransjen er et attraktivt mål for trusselaktører av flere grunner enn selve kommunikasjonstjenestene. Telekommunikasjonsinfrastruktur representerer både en strategisk ressurs, en kilde til etterretning og kan utnyttes som et virkemiddel for påvirkning, sabotasje og forstyrrende aktivitet.

Det cyberkriminelle økosystemet blir stadig mer profesjonalisert, kommersialisert og tilgjengelig gjennom spesialisering, arbeidsdeling og «cybercrime-as-a-service». Dette gjør det enklere å gjennomføre datainnbrudd, datatyveri, utpressing og løsepengeangrep mot virksomheter hvor konsekvensene av tjenesteavbrudd eller kompromittering er store. Statlige aktører kan også benytte cyberkriminelle for å utføre oppdrag.