Sikkerhet og robusthet – summen av mange valg
Det er mye i Telenors nett som ikke synes, men som betyr svært mye for både oppetid og sikkerhet. Slik bygger og sikrer vi et av Europas mest robuste nett.
Vi lever i en internasjonal skjebnetid preget av svært krevende sikkerhetspolitiske forhold. Dette i kombinasjon med mer ekstremvær, setter helt andre krav til det å sikre et godt og stabilt nett. Å styrke sikkerhet, robusthet og beredskap er et felles nasjonalt ansvar og helt nødvendig for å sikre oss selv og bygge vår nasjonale motstandskraft. Noe også regjeringen har påpekt i nasjonal sikkerhetsstrategi.
For Telenor betyr dette at vi tenker robusthet og sikkerhet i alt vi bygger og gjør. Telenor har robuste nett og systemer, og en organisasjon som står klar til å håndtere utfordringer og kriser. Det er mye som ikke synes, men som betyr mye for både oppetid og sikkerhet i vårt nett.
I mer enn 170 år har Telenor bygget ut og tilbudt kommunikasjonstjenester. En utvikling som har tatt oss fra telegrafsignaler til et av verdens raskeste mobilnett.
Telenors nett og tjenester er avgjørende for at samfunnskritiske funksjoner i Norge skal fungere. Uten mobil- og internett lammes samfunnet – tjenester knyttet til blant annet bank, helse, transport, kommunikasjon og varehandel slutter å fungere som normalt.
Norge er i dag et av verdens mest digitaliserte samfunn, hvor pålitelig dekning og høy hastighet er noe vi alle er avhengige av. Ekomnett og -tjenester utgjør den digitale livsnerven for samfunnet, virksomheter og enkeltpersoner.
Mye av Telenors mest kritiske infrastruktur står godt beskyttet i fortifikatoriske anlegg som for eksempel fjellhaller.
Våre fjellanlegg er bygget for å tåle ekstreme påkjenninger. De er designet for å motvirke trykkbølger, nedfall og elektromagnetiske pulser. Våre anlegg skal tåle både fysiske angrep og langvarige kriser. De siste årene har vi investert flere hundre millioner kroner i opprustning og modernisering av disse anleggene.
Basestasjoner – bare «toppen av kransekaka»
Folk flest forbinder mobilnettet med sin egen mobiltelefon og signalene til nærmeste basestasjon, men basestasjonene er bare ytterste ledd. Mobilnettet er en omfattende og komplisert digital infrastruktur som består av antenner, fiberkabler, rutere, servere og datasentre – og ikke minst svært mange mennesker som er på jobb hele døgnet, 365 dager i året, for å sørge for at nettet fungerer som det skal.
Når mobiltelefonen din kobler seg opp mot nærmeste basestasjon sendes signalene videre til Telenors transportnett med fiberkabler og radiolinjer. Fiberkablene frakter trafikken fra basestasjonene til viktige knutepunkter i Telenors nett som spiller en sentral rolle i styring, kontroll og ruting av kommunikasjonstrafikk.
Basestasjonene, fiberkablene og radiolinjene utgjør det vi kaller Radio Access Network (RAN). RAN er altså det ytterste og den mest kundenære delen av nettet vårt. Det er bygget med redundante fiberforbindelser og backup-strøm for å sikre robusthet og høy oppetid. Det er designet for å håndtere store datamengder med lav forsinkelse.
Neste lag i infrastrukturen kalles metronettet, og har som oppgave å samle inn trafikk fra flere basestasjoner og trafikk fra internettlinjer du har hjemme eller på jobb, før det går videre i nettverket. Metronettet består av flere hundre regionale knutepunkter rundt om i landet og er bygget med ringstrukturer.
Fra metronettet går trafikken videre gjennom landsnettet – de store «motorveiene» for datatrafikk som binder landet sammen.
Mobiltrafikken behandles deretter av en «hjerne» som vi kaller det mobile kjernenettet. Det fungerer som kontrollsenter for all kommunikasjon i mobilnettet og er koordinert med transportnettet. Det er det mobile kjernenettet som faktisk produserer tjenestene i mobilnettet – og gjør at anrop, meldinger og datatrafikk går dit de skal.
I tillegg prioriterer kjernenettet trafikken slik at kritiske tjenester, som nødanrop, alltid får høyeste prioritet.
Kort sagt kan du se på hele nettet som et hierarki av veier. Lokalveier, fylkesveier og motorveier for data. Du kobler deg opp lokalt mot basestasjonen nær deg – en lokalvei – men tas raskt over på de store fiberveiene for å komme dit du skal. Dette skjer med lysets hastighet.
Å holde mobil- og fibernettet ved like er en krevende oppgave. Bare på mobil har vi om lag 9000 basestasjoner rundt om i landet. Vi har batterireserver på samtlige basestasjoner i tilfelle strømutfall. Det merkes. Vårt mobilnett har en oppetid på mer enn 99,7 prosent og det driftes helt og holdent fra Norge. Måten vi har bygget nettet på gjør det til et av Europas mest robuste nett.
Vi har et døgnbemannet operasjonssenter som overvåker hele vårt landsdekkende nett. Det betyr at vi raskt kan identifisere feil og igangsette feilrettingstiltak. Ofte uten at kundene merker noe som helst fordi vi har bygget med dual homing.
I alle lag av nettet, legger vi robusthetsprinsipper til grunn. Landsnettet er i sin helhet dublert, med multiple forbindelser til alle noder og robuste mekanismer for automatisk omruting ved feil. Metronettet er basert på ringstrukturer, der trafikk kan flyte minst to veier mellom aksess og landsnett.
I Norge har vi 9000 basestasjoner, og over halvparten av disse har nå såkalt dual homing. Det betyr at de får signaler fra to steder. Vi tåler da feil på en mobil kontrollernode eller et fiberbrudd i metronettet, for eksempel at en kabel blir gravet over eller skadet av et ras, uten at basestasjoner faller ut. I tillegg har vi bygget nettet med høy basestasjonstetthet. Dette gir overlappende dekning, noe som betyr at du kan få signaler fra to eller flere basestasjoner de fleste steder du befinner deg.
Sikkerhetssenteret vårt (Cyber Security Operations Center) er ansvarlig for å beskytte Telenor Norge mot cybersikkerhetstrusler, og er hjertet og hjernen i vårt cyberforsvar. Avdelingen består av noen av Norges fremste sikkerhetseksperter, og har vært vårt forsvar for cybersikkerhet i over ti år. Ved hjelp av teknologi og spisskompetanse på sikkerhet er vi godt rustet til å oppdage, håndtere og hindre cyberangrep fra ulike trusselaktører.
Vi samarbeider tett med Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC), ulike responsmiljøer (CERT) samt andre sikkerhetsmiljøer og virksomheter innen Totalforsvaret. Gjennom proaktive sikkerhetstiltak og trusseletterretning holder vi oss oppdatert på et trusselbilde i kontinuerlig endring.
Vi har et døgnbemannet operasjonssenter (Customer Network Operations Center) som overvåker hele vårt landsdekkende nett. Dette innebærer at vi svært raskt identifiserer feil og igangsetter feilrettingstiltak. Ofte uten at kundene merker noe som helst, fordi vi har bygget for å minimere sårbarheten for at enkeltfeil skal få kundekonsekvens. Vi har entreprenører og fagfolk i døgnvakt over hele landet som rykker ut når det trengs. Denne beredskapen gjør at konsekvenser minimeres, og at nettet kommer raskt opp igjen hvis det først har gått ned. Vi har en svært lang tradisjon for å tilstrebe at tjenestene våre alltid er oppe. Dette er en del av vårt DNA.
Unik kompetanse fra å operere i polarområdene
Telenor har unik erfaring når det gjelder å bygge ut og drifte nettverk i svært krevende omgivelser. Vi har operert i nordområdene i mer enn 100 år. Siden 1911 har vi tilbudt tjenester på Svalbard. Med fiber, 4G og 5G er polarområdet i dag et fullstendig digitalisert samfunn på lik linje med fastlandet.
I 2024 satte vi i drift verdens sørligste basestasjon i Dronning Mauds Land i Antarktis. Den norske forskningsstasjonen Troll i Antarktis fikk med dette mobildekning, noe som gjør det enklere å blant annet drive forskning og miljøovervåkning i isødet.
Det spesielle med basestasjonen i Antarktis, rent bortsett fra at den er verdens sørligste kommersielle, er at den driftes av Telenor Svalbard, som også har ansvar for å drifte verdens nordligste basestasjon i Ny-Ålesund.
Installasjonen ved forskningsstasjonen er utsatt for ekstreme påkjenninger med vindstyrke på over 300 km/t, stein og grus som løftes av vinden og svært lave temperaturer gjennom den antarktiske vinteren.
I forkant av ekstremvær eller dersom andre ekstraordinære situasjoner oppstår, styrker vi bemanningen i operasjonssenteret. Vi sørger, om nødvendig, for å ha materiell og beredskapsutstyr tilgjengelig nær uværsområdet. Vi holder også løpende kontakt med våre entreprenører og kraftselskaper i de aktuelle områdene. Telenor har representanter i alle fylkesberedskapsråd, for å være tett på regional koordinering av ressurser og innsats ved hendelser.
Telenor øver jevnlig på sine beredskapsplaner. I tillegg arrangerer vi årlig Øvelse Bukkesprang – en kompleks og realistisk øvelse i digital hendelseshåndtering som samler deltakere fra sivil, militær og offentlig sektor, samt privat næringsliv.
Vi har også mulighet til å drifte nettet fra alternative lokasjoner – om det skulle bli nødvendig.
Vi har reservedeler lagret mange steder i landet. Dette gir oss rask tilgang til viktige komponenter og utstyr. Tilsvarende har vi samarbeidsavtaler med entreprenører over hele landet. Dette gir oss både lokalkunnskap og mulighet til å rykke raskt ut i situasjoner som krever fysisk feilretting.
På motsatt side av kloden støter man på tilsvarende utfordringer. Det golde terrenget på Svalbard består hovedsakelig av daler, fjell og isbreer.
Store variasjoner i temperatur er en enorm påkjenning for teknisk utstyr. I høytliggende områder kan mobilmaster gå fra å være helt bare til å bli fullstendig nediset i løpet av et døgn. Det krever mye av utstyret som er installert. Store isklumper som tiner i mildvær og blåser av sted kan forårsake store skader som knekte master, ødelagte solcellepaneler, ødelagte antenner med mer. Dette gjør Svalbard til en svært god testarena for utstyr.
Siden 1855 har vi bygget ut og tilbudt kommunikasjonstjenester i vårt langstrakte og værutsatte land. Høye fjell og smale fjordarmer har gjort at vi som befolkning har hatt spesielt god nytte av slike tjenester for å kunne nå hverandre.
For oss er det viktig å sikre at alle våre kunder har god dekning uavhengig av hvor i landet man bor. Gjennom omfattende samarbeid med sentrale og lokale myndigheter bygger vi ut i alle små og store lokalsamfunn. Dagens mobilnett dekker 99,9 prosent av befolkningen.
Ingen kan love at nettet aldri går ned, det er det viktig å være ærlig på. Like fullt, vi har bygget et nett, et system og en organisasjon som står klar til å håndtere utfordringer og kriser.