4 grunner til hvorfor det trådløse nettet ikke fungerer på jobb

En klassiker er at små og mellomstore bedrifter som leier et lite område i et større kontorlokale har kjøpt en standard bredbåndsruter for å gi de ansatte WiFi.

Om alle de andre leietakerne har gjort det samme blir resultatet gjerne støy og tregt nett.

– Ofte har man en fet bredbåndslinje inn i veggen, men så blir din egen WiFi flaskehalsen.

Årsaken er at trådløse nettverk leverer dataene sine med radiosignaler. Signalspektrumet disse kan benytte er begrenset, og deles gjerne likt mellom alle som bruker det.

Samtidig er det konkurranse mellom signalene, noe som påvirker hvordan ruterne vi kjøper i butikken blir utformet.

– Man får svære rutere med åtte antenner som ser ut som en edderkopp som ligger på ryggen, hvor sendestyrken er skrudd opp til maks, sier Espen.

– Det for å overdøve alle naboene som strømmer 4K-video og få best mulig ytelse – uten å ta hensyn.

Når man skal skape et godt bedriftsnettverk er det derfor andre løsninger som gjelder. En av de viktigste tingene Espen gjør er å sette opp nettverksløsninger som snakker med innestemme.

I praksis handler dette om å sette opp smarte tilgangspunkter som kan snakke sammen og justere signalstyrke og rekkevidde opp og ned for å gi full dekning uten å overdøve hverandre.

– Det er som å bruke innestemme versus å rope. Hvis alle i et rom skriker hører du ingenting, men om alle hvisker kan du ha ti samtaler gående samtidig.

Det er imidlertid ikke nok med en smart løsning om bygningen man er i ikke vil spille på lag. Da må Espen ofte utføre en dekningsanalyse for å finne ut hvor signalene stopper opp – og hvorfor.

– Metall og glass er populære bygningsmaterialer i kontorbygg, men de er ikke venn med radiosignaler i det hele tatt, sier Espen.

– For eksempel kan glass med soldemping – som er en tynn metallfilm – bli det vi kaller et Faraday-bur. Da demper det både WiFi og mobilsignaler.

For nye bygg starter jobben med å planlegge strekking av nettverkskabler og plassering av tilgangspunkter allerede i byggefasen med teoretiske analyser av bygget.

I eldre bygg kan han støte på rene mysteriene og må ta på detektivhatten. Det var for eksempel den gangen han kom inn i et rom og det ikke var en dekningsstrek i sikte.

– Det var rett og slett helt dødt. Vi fant ut at det hadde vært et tannlegekontor i bygget. I dette rommet hadde røntgenmaskinen stått, og det var én centimeter tykke blyplater i veggene.

Løsningen er gjerne å montere nok tilgangspunktene til at man kan dekke alle sonene, inkludert de som er litt gjenstridige.

– Vanligvis monteres de i tak, så det må være mulig å strekke en kabel dit. Og da må det gjerne lokale tilpasninger til.

Når nettverket er satt opp fysisk må det administreres og vedlikeholdes. Her er både oppdateringer og gjestenettverk noen av de viktigste jobbene som må  gjøres – mye på grunn av sikkerhet, men også fordi det ofte gir bedre flyt i nettet.

Dette er sjelden noe Espen gjør, siden systemene sentralstyres av Telenor og i praksis fungerer som en automatisert IT-avdeling.

– Det vedlikeholder seg selv, og da er det opp til hver enkelt kunde hvor mye innsyn og egeninnsats de vil ha, sier Espen.

– Man kan for eksempel få et varsel om at «vi oppgraderer den og den boksen, og da blir det en omstart», men det er ofte lagt til natta slik at det ikke bryr noen.

Samtidig er det viktig å sette opp gjestenettverket på riktig måte, spesielt for bedrifter som ofte har samarbeidspartnere og kunder på besøk i lokalene.

Da kan man enkelt holde av kapasitet i nettet så de ansatte fortsatt har nok båndbredde til å gjøre jobbene sine.

– Gjesteportaler er innebygget i WiFi-løsningene våre, så i noen tilfeller er det så enkelt at kunden kan gjøre det selv.

Selv i det mest perfekte nettverk er det stadig én kilde til krøll man ikke blir kvitt – brukerne og maskinene deres.

Det kan være å oppdage eldre maskinvare som ikke er i stand til å utnytte funksjonene i nyere nettverksløsninger, men også ting som går på kunnskap og vaner.

– Ofte handler det om at brukerne må ha oppdateringene skrudd på automatisk. Folk gjør de rareste ting, så det er sånt vi ikke kan ta for gitt.

En del av jobben til Espen koker derfor ned til å se på hvordan de ansatte gjør ting i dag og så formidle god skikk og bruk, også rundt ting som ikke er umiddelbart åpenbare. Forskjellen på dvalemodus og en ekte omstart er ett eksempel.

– Windows blir sur og grinete om man klapper igjen lokket og setter laptopen i dvale ti ganger om dagen.

Én kunde trodde hun hadde restartet PC-en hver dag fordi hun lukket igjen lokket på laptopen. I realiteten hadde den ikke hatt en omstart på to år.

– Etter at hun startet på nytt gikk ytelsen opp med flere tusen prosent.