Nettverk

Farene med nedetid: – Vi snakker millioner i håndtering og feilretting

Enten det er snakk om dataangrep eller nett som faller ut – her er måtene du kan sikre deg.
Nedetid - slik sikrer du deg

– Det som virker helt harmløst kan få katastrofale følger.

Gjennom mange år som løsningsarkitekt i Telenor har Espen Pedersen sett mange eksempler på hva nedetid kan gjøre med en bedrift.

Alt fra hacking og oversvømmelser til et dårlig oppsatt gjestenett kan være det som stikker kjepper i hjulene. Og samme hva årsaken til nedetid er, finnes det som oftest én viktig fellesnevner:

Det koster. Fra den lille restauranten som ikke får tatt imot bestillinger til digre Hydro, som måtte ut med 800 millioner kroner for å reparere skadene etter et dataangrep i 2019.

– I mellomstore og store bedrifter snakker vi millioner i håndtering, feilretting og å komme tilbake dit man var.

Så hva er truslene for bedrifter – og hvordan sikrer man seg?

De fryktede dataangrepene

En angrepstype som blir stadig vanligere er løsepengeangrep hvor ondsinnet programvare låser alle filene på en datamaskin og krever løsepenger for å låse dem opp.

Da står valget mellom å gi angriperne lønn for strevet i bytte mot at de kanskje låser opp filene – eventuelt å betale eksperter for å kanskje gjenopprette dataene.

– Du kan miste alle kontrakter, fakturaer og korrespondanse – sensitive og viktige ting. Eller at ordrereservene dine er lagret i et Excel-ark som er blitt kryptert og ubrukelig.

Slike angrep kan for eksempel komme fra tilsynelatende legitime lenker sendt via e-post. Heldigvis finnes det filtre som kan stoppe uheldige klikk fra å bli fatale, som Telenors nylig lanserte SafeZone.

– Det er så billig og enkelt å implementere at alle bør ha det, sier Pedersen.

– En rød link som blir markert som ondsinnet klokka ett vil være beskyttet like etter. Da er denne beskyttelsen distribuert ut til samtlige brukere på tjenesten, slik at lenken ikke kan gjøre noe skade.

Og den hastigheten er nødvendig, all den tid truslene på nett endrer seg lynkjapt.

– De som driver lyssky virksomhet forandrer fotavtrykkene sine hver eneste dag.

Har du dårlig internett på kontoret? Last ned guiden og få 10 gode tips til forbedring.

– Det er så billig og enkelt å implementere at alle bør ha det

Bruk gjestenettet

Gjestenett er utrolig viktig å ha i dag, enten man er et kontor med mange kundemøter i lokalene sine eller en restaurant som ønsker å tilby gjestene nettilgang.

– Gjesteportal er innebygget i WiFi-løsningene våre, som WiFi Connect, og i noen tilfeller er det så enkelt at kunden kan gjøre det selv, forteller Pedersen.

– Å sette det opp er automatisert, ofte bestemmer man bare hva nettverket skal hete. Det går også an å åpne helt opp med en splash-skjerm hvor man får betingelsene sammen med en ok-knapp.

Det er flere måter gjestenett sikrer mot nedetid. Det mest åpenbare er datasikkerhet. Besøkende kan ha med seg skadelig programvare på maskinene sine uten at de nødvendigvis vet det selv, men fordi gjestenettet er avsondret fra det indre nettverket blir det ikke en bakdør for angripere.

Samtidig gir et gjestenettverk sine egne muligheter for trafikkstyring – for eksempel ved å sette av mindre båndbredde til besøkende slik at deres nettbruk ikke går ut over de ansattes muligheter til å gjøre jobben sin.

Der tregt nett ikke teknisk sett er nedetid kan det likevel gå utover produktivitet og trivsel.

Trafikkstyringen som finnes i løsninger som WiFi Connect, Telenors helhetlige nettverkspakke, gir også mulighet til å sperre for uønskede nettsider og tjenester, inkludert steder for f.eks. overgrepsmateriale eller narkosalg.

– Til syvende og sist er du ansvarlig for trafikken du sender ut på eget nett, sier Pedersen.

– Så når politiet står på døra og sier at IP-adressen er brukt til narkosalg må du bevise at det ikke er deg.

Les også: Derfor bør du ha gjestenett

Fysisk sikring av data

Selv med gode sikkerhetsløsninger er det viktig å også ha en god kultur rundt sikkerhet i bedriften. For eksempel ved å ikke blande jobb og privatliv på samme maskin.

Pedersen skisserer opp en situasjon hvor far tar med jobb-laptopen hjem og lar poden bruke den på hytta fordi han kjeder seg.

– Så laster han ned skadelig programvare han tror er «Minecraft» fra en gratis nettside, og så har vi det hele gående.

Når far tar laptopen med tilbake på kontoret og kobler seg på et jobbnett som ikke er sikret mot denne typen angrep spres det til alle kollegene på nettverket.

– Så låses alle maskinene, og så sprer det seg inn på den dårlig sikrede serveren eller opp i skyen.

Det er ikke bare lyssky aktører som kan by på problemer – datautstyret må også sikres fysisk.

– Folk putter ofte datarommene sine i kjelleren, siden utstyret ikke trenger vindu eller dagslys. Men så blir serveren på bøttekottet stjålet, eller kjelleren blir full av vann og drukner utstyret.

Nedetid - ekspert Espen Pedersen
Løsningsarkitekt i Telenor, Espen Pedersen, vet godt hvor stor skade nedetid faktisk kan gjøre. – I mellomstore og store bedrifter snakker vi millioner i håndtering, feilretting og å komme tilbake dit man var, sier han.

Backup, backup, backup – alltid

I møte med både brann, flom, tyveri og dataangrep er det ifølge Pedersen én løsning som gjelder over noen andre:

– Gode backuprutiner. Og dataene må være lagret på et annet sted, og helst i skyen i tillegg. Du bør også sjekke at backupen lar seg rulle tilbake. Om den ikke gjør det er den verdiløs.

Med en slik løsning i bunn vil datatapet gjerne begrense seg til det som er kommet til siden forrige backup.

– Med ukentlig backup mister du bare data fra søndag til torsdag i stedet for all data ti år bakover i tid.

Økonomisk blir det også mindre dramatisk.

– Du må ta kostnaden med å reinstallere alle PC-ene, men den er triviell sammenlignet med å miste alle dataene sine.

Ifølge Pedersen er ikke det å sette opp gode rutiner gjort i en håndvending.

– Dette er sånt som kan være vanskelig og tidkrevende om du er daglig leder i et byggefirma, så det er lurt å støtte seg på folk med kompetanse på denne typen sikring.

Reserveløsning over mobilnettet

Det er ikke bare sikkerhetsbrudd som fører til nedetid. Mens tregt nett noen ganger kan senke produktiviteten nesten like effektivt som ekte nedetid, kan det andre ganger være så enkelt som at det foregår graving i området og at en kabel blir kuttet. Så sitter man der.

En god forsikring mot dette kan være å sette opp en ekstraløsning med trådløst eller mobilt bredbånd som automatisk tar over ved brudd i nettleveransen.

Pedersen forteller om et meieri som mistet fiberlinjen sin og glemte å lese alle e-postene de fikk som forsøkte å fortelle dem dette.

– De merket ikke at de hadde kjørt på mobil backup i en måned fordi brukeropplevelsen ikke var blitt dårligere.

Løsninger som dette passer spesielt godt for små og mellomstore bedrifter, sier han – men også større aktører har nytte av den fordi «noe tilkobling er bedre enn ingen tilkobling».

Som det meste av annen nedetid er sikringsgraden alltid et spørsmål om kostnad versus nytte.

– Det kommer an på hvor viktig oppetiden er, og hvor mye man taper per minutt om nettet går ned, sier Pedersen og viser til eksempelet med meieriet.

– Der er regelverket for matvareproduksjon er strengt, så du kan risikere å skylle 5000 liter yoghurt i sluket om produksjonen blir stående for lenge. Det er et betydelig tap.

Dårlig internett?

10 tips til hvordan du får mest ut av nettet ditt.