Dop, telefonsvindel og store mengder rølp: HBO Max-dokumentaren «Telemarketers» er en endeløst fascinerende opprulling av en amerikansk skandale.
Det slår ikke feil: Akkurat idet man mistenker at true crime-sitronen er ferdig skvist en gang for alle, dukker det opp en ny serie som fornyer troen på sjangeren – og som beviser at virkeligheten kan være minst like spinnvill som fiksjonen.
Denne uken er det HBO Max-serien «Telemarketers», en dokumentar som utspiller seg over tre episoder og er produsert av blant andre Danny McBride og Safdie-brødrene, som fortjener en ekstra anbefaling.
Med et rikt arkivmateriale, en fantastisk miljøskildring og to elskelige tufser i begivenhetenes sentrum, kan denne serien kjapt vise seg å være et av høstens doku-høydepunkter.
Vil du ha flere serietips fra HBO Max? Her er de beste nye seriene på strømmetjenesten.
Telemarketers (HBO Max)
Se på HBO Max
Dokumentar
8.3 IMDB
3 avsnitt
Stjeler fra de fattige
I «Telemarketers» møter vi Sam Lipman-Stern, som blir ansatt i telemarketing-selskapet Civic Development Group (CDG) i 2001.
Den skoleleie tenåringen skjønner raskt at hans nye arbeidsplass er noe utenom det vanlige, og Sam begynner å filme seg selv og den brokete gjengen han jobber med, som i stor grad består av straffedømte, dropouts og andre utskudd som sliter med å finne lønnet arbeid.
Store mengder sprit og narkotika, sex på toalettene, en tam kontor-skilpadde og generelt anarki preger arbeidsdagene, som i det øvrige består av å lokke folk til å donere penger til veldedige formål, med et spesielt fokus på politiforeninger.
At CDG er en omvendt Robin Hood-operasjon, der telefonselgerne tar fra de fattige og gir til sine rike sjefer, uten at organisasjonene de samler inn penger til får mer enn smuler av totalbeløpet, er tindrende åpenbart.
Småskurker blir varslere
Dermed endrer Sams prosjekt karakter: Der han først ville dokumentere galskapen som utspiller seg i CDGs kontorlokaler og legge ut morsomme snutter på YouTube, bestemmer han seg for å avsløre det pillråtne systemet han er en del av.
Han får god hjelp fra sin kollega Pat Pespas – en karismatisk buldrebass som på tross av sitt eskalerende blandingsmisbruk er en telefonsalg-legende i New Jersey. I en av seriens mest minneverdige scener er Pat høy på heroin og sovner underveis i samtalen, men greier likevel å gjennomføre salget.
Denne rufsete duoen scorer klart høyere på rettferdighetssans enn gjennomføringsevne, men gradvis nærmer de seg sannheten om hvordan det amerikanske telemarketing-systemet er rigget – og nøyaktig hvor skamløse slimålene som trekker i trådene faktisk er.
Stjernelag i ryggen
En ting er temmelig sikkert: Om du i utgangspunktet har et anstrengt forhold til telefonsalg, vil neppe «Telemarketers» gjøre deg mildere stemt overfor konseptet. Men serien vil muligens få deg til å rette sinnet ditt bort fra selgerne som avbryter middagskosen, og mot selve systemet og bakmennene.
«Telemarketers» skulle egentlig blitt regissert av Benny og Josh Safdie, men brødrene var opptatt med å lage den hardtslående Adam Sandler-perlen «Uncut Gems».
Duoen er imidlertid med som produsenter, sammen med blant andre David Gordon Green, Jody Hill og Danny McBride, som kanskje er mest kjent for komisk gull som «Eastbound & Down», «Vice Principals» og «The Righteous Gemstones».
Det kan være med på å forklare hvorfor serien, som endte opp med å bli regissert av Sam Lipman-Stern og fetteren Adam Bhala Lough, er like underholdende som den er provoserende: Det er noe dypt elskelig og menneskelig over persongalleriet – ikke minst Pat, som lett kunne vært en Danny McBride-karakter.
– En av de mest spennende på årevis
«Telemarketers» har slått meget godt an blant amerikanske TV-kritikere.
I skrivende stund har serien 82 av 100 poeng på Metacritic, med lysende anmeldelser fra blant andre The Wall Street Journal, The Hollywood Reporter og Time.
Sistnevntes kritiker Judy Berman skriver følgende:
– «Telemarketers» er et vilt svindel-epos – og en av de mest spennende dokumentarseriene på årevis.