Den polariserende komikeren spiller en ekstrem utgave av seg selv i herlige «Bupkis» – og får drahjelp fra Joe Pesci, Edie Falco og en drøss andre stjerner.
Fra Jerry Seinfeld («Seinfeld») og Larry David («Curb Your Enthusiasm») til Matt LeBlanc («Episodes») og Louis C.K. («Louie»): Listen over komikere som spiller mer eller mindre karikerte utgaver seg selv på TV, begynner å bli omfattende.
Siste tilskudd til denne humoristiske sjangeren er Pete Davidson, den amerikanske komikeren som er minst like kjent for være eksen til Kim Kardashian (og annen tabloidmat) som for sine åtte sesonger i besetningen til sketsjkomedie-programmet «Saturday Night Live».
Davidson har riktignok vært innom det selvbiografiske tidligere: I Judd Apatows dramakomedie «The King of Staten Island» (2020) portretterer han en karakter med mange gjenkjennelige trekk fra hans eget liv.
I den nye serien «Bupkis» tar han imidlertid steget fullt ut: Her spiller han den omdiskuterte kjendisen Pete Davidson, som tross suksess på mange områder sliter med å føle seg komfortabel i voksentilværelsen. Resultatet er svært morsomt, men tidvis også overraskende hjertevarmt.
Vil du ha flere serietips fra SkyShowtime? Her er de beste nye seriene på strømmetjenesten.
Bupkis (SkyShowtime)
Se på SkyShowtime
Komedie / Drama
7.3 IMDB
8 episoder
«Bupkis»: Komistjerne på glattisen
Petes liv kretser rundt moren Amy (Edie Falco), bestefaren Joe (Joe Pesci) og entouragen – en brokete vennegjeng som blant annet består av hans hardt prøvede manager Evan (Philip Ettinger).
Dagene går med til å konsumere rause mengder narkotika, forholde seg til sladderpressen og internettroll, treffe på bisarre karakterer og holde seg unna trøbbel – noe Davidson kun unntaksvis lykkes med.
Men når bestefar Joe kunngjør at han er døende, begynner Pete å se verdien i få orden på og mening i livet sitt. Noe som bringer ham inn i en rekke absurde situasjoner, fra et kleint møte med en prostituert på et hotellrom til en ellevill biljakt i Florida.
Fenomenet Pete Davidson
Hva er det med Pete Davidson som gjør ham til en elsk-eller-hat-skikkelse i popkulturen?
Det er vanskelig å si, men kombinasjonen av hans veldokumenterte evner som kvinnebedårer og hans tilbakelente stil som komiker er kanskje vanskelig å svelge for enkelte.
Davidson er også kjent for å ha mistet faren sin, brannmannen Scott Matthew Davidson, under terrorangrepet i New York 11. september 2001 – et poeng han har brukt i både standup og på roaster. Hendelsen dukker også opp i «Bupkis», i form av et tilbakeblikk på bryllupet til onkelen Tommy (Bobby Cannavale) da Pete var sju år.
Dette er bare et av flere genuint rørende øyeblikk i serien. Sammen med medforfatterne Judah Miller og David Sirus har Davidson lyktes med å gjøre de fleste av karakterene her til mennesker av kjøtt og blod, inkludert hovedpersonen selv.
Mesterlige mafiaforbindelser
Listen over skuespillere er omfattende: Jon Stewart, Al Gore, Ray Romano og Machine Gun Kelly spiller alle seg selv, mens Wu-Tang Clan-rapperen Method Man, Steve Buscemi og Art the Clown(!) fra «Terrifier»-filmene alle dukker opp i korte, men minneverdige glimt.
Nevnte Bobby Cannavale («Boardwalk Empire») og Brad Garrett («Alle elsker Raymond») er fine som henholdsvis onkel Tommy og «onkel» Roy, men det er Davidsons gode mafiaforbindelser som virkelig løfter skuespillet til himmels.
Edie Falco («The Sopranos») briljerer som Petes stolte, bekymrede og lett kontrollfrikete mor Amy, mens Joe Pesci («Goodfellas») gledelig nok fortsetter skuespiller-comebacket som startet med «The Irishman» i 2019.
– «Curb…» minus misantropien
I likhet med Davidson selv splitter «Bupkis» til en viss grad anmelderne – særlig den noe bajasaktige førsteepisoden, der Pete blant annet havner i en klam seksuell situasjon med moren.
Majoriteten av dem er imidlertid positivt innstilt – deriblant Los Angeles Times, The Daily Beast, Time Magazine og Entertainment Weekly.
Sistnevntes TV-kritiker Kristen Baldwin beskriver «Bupkis» slik:
– Støttet av et fenomenalt skuespillerensemble og gjennomsyret av uventede følelser, er «Bupkis» en millenial «Curb Your Enthusiasm» – uten den snerrende misantropien.
Nærmere en anbefaling er det vanskelig å komme for mange av oss.