Hvordan kan kunstig intelligens redusere klimautslippene
I følge den internasjonale bransjeorganisasjonen GSMA står mobilindustrien for omtrent 0,4 prosent av det samlede globale karbonutslippet.
“Det er et paradoks. 5G er mer energieffektivt enn 4G, men siden datavolumet øker med 5G, øker også energiforbruket,” sier Kristian Hall, leder for klima og miljø i Telenor Group.
Hvilke forventninger og krav har du til teknologien du omgir deg med? Sannsynligvis forventer du deg stadig raskere bredbånd, og at internett er tilgjengelig akkurat når og hvor du selv vil.
Økende digitalisering og en forventning om å alltid ha tilgang på internett legger press på fremtidens mobilnettverk. Telenor-forsker Vegard Edvardsen forklarer:
– Området rundt hver basestasjon er delt inn i tre ulike sektorer, med et visst antall antenner for å gi dekning i hver av disse. Over tid øker både dataforbruket og antall brukere av nettverket. Jo flere brukere i samme område, jo mindre kapasitet til hver. Til slutt blir det nødvendig å oppgradere ved å installere flere antenner, noe som gjør at vi forbruker mer energi. Dette gjelder spesielt i bykjerner og andre tett befolkede områder.
And looking at the emissions side, GSMA states that the mobile industry accounts for approximately 0,4 per cent of total global carbon emissions.
Vegard Edvardsen og Johannes Bjelland jobber begge som forskere i Telenor med energibesparende løsninger. De første resultatene er lovende.
Kristian Hall – VP for Climate & Environment at Telenor Group.
Vegard Edvardsen og Johannes Bjelland jobber begge som forskere i Telenor med energi-besparende løsninger. De første resultatene er lovende.
Kollega Johannes Bjelland forklarer:
– Energibehovet knyttet til innføringen av 5G er en stor utfordring. Vi forventer at dataforbruket kommer til å eksplodere. Prosjektet vårt prøver å finne en løsning på karbonutslippet som følger av denne økningen. Energibesparende tiltak er utrolig viktig, og det er dette prosjektet ‘Green Radio’ adresserer.
Premisset for prosjektet er ganske enkelt. Om natten når folk sover er etterspørselen etter data og bredbånd lav. Det mobile nettverket går da over i søvnmodus. Edvardsen legger til et annet eksempel:
– Akkurat som i Norge, er det i Danmark flere områder med hytter og feriesteder som hovedsakelig brukes i sommermånedene. Det lokale mobilnettverket er dimensjonert for kapasiteten som trengs i høysesongen om sommeren, men resten av året er etterspørselen lav eller ikke-eksisterende.
I ‘sonen’: Hvordan distrahere en forsker? Algoritmer på storskjerm!
Vegard Edvardsen og Johannes Bjelland jobber begge som forskere i Telenor med energibesparende løsninger. De første resultatene er lovende.
Green Radio-prosjektet ble til med idéen om å optimalisere kapasiteten - og dermed også energiforbruket – lokalt på hver enkelt basestasjon. Det er bare ett problem; hvordan justere kapasiteten i tusenvis av lokale mobilnettverk i takt med raske endringer i etterspørselen etter datatrafikk?
– Det var ikke mulig å justere kapasiteten automatisk, og nettopp dette ble starten på Green Radio. Vi brukte historiske data til å analysere trafikken på hver eneste basestasjon, og ved hjelp av kunstig intelligens får vi justeringene til å skje automatisk gjennom en algoritme, sier Edvardsen.
Pilotprosjektet Green Radio har så langt vært testet i to markeder: først i Danmark hvor prosjektet ble utviklet, og deretter i Bangladesh.
– I Danmark så vi potensiale til å kutte energiforbruket i mobilnettverket med 2,5 prosent. Det høres kanskje lite ut, men gir faktisk en total besparelse som tilsvarer omtrent 700 tonn karbonutslipp, sier Bjelland.
Krevende avveiinger
– Algoritmen vil kompensere for plutselige endringer i trafikken, dersom du for eksempel bestemmer deg for å se på Netflix midt på natten, forklarer Edvardsen.
Selv om algoritmen er programmert til å sette basestasjonene i søvnmodus, kan de også bli vekket individuelt. Hastigheten på oppvåkningen er estimert til å være omtrent fem minutter. Hvordan forbrukerne vil reagere på denne typen forsinkelse gjenstår å se.
– Avveiningen er den samme i Danmark og i Bangladesh; brukerne ønsker full dekning og full kapasitet midt på natten, sier Bjelland og legger til:
– Målet vårt blir da å spare energi uten å påvirke brukeropplevelsen. Vi ønsker optimal energibesparelse, og for å oppnå dette må vi samarbeide med leverandører, partnere og andre.
The sky is the limit: Vegard Edvardsen inspiserer Røverkollen basestasjonn i Oslo.
Men hva skjer om vi vil se på TV, spille videospill eller må håndtere en krisesituasjon på jobb midt på natten?
Hva blir forbrukerens rolle?
Dette er en ny måte å tenke på for oss alle. Alt trenger kanskje ikke være ‘på’ hele tiden. Kanskje vil mange på et tidspunkt være villige til å akseptere en litt lavere kvalitet på bredbåndsleveransen fordi de forstår den miljømessige gevinsten av å spare energi?
– Det blir litt som med elektriske biler som har lavere topphastighet eller hotellpersonell som ikke bytter ut håndkledet ditt etter en gangs bruk, sier Edvardsen.
Edvardsen synes det miljømessige aspektet av Green Radio prosjektet er ekstremt motiverende, så vel som det å avmystifisere bruken av kunstig intelligens.
– Kunstig intelligens er ikke magi. Det er ikke en robot som tar over verden. Det er algoritmer som blir litt smartere ved å bruke historiske data for å ta bedre avgjørelser. Det er kunstig intelligens for meg.
Øko-vennlig: Bittesmå tall på en skjerm kan potensielt spare store mengder energi, og bidra til å gjøre Telenor sine nettverk mer energieffektive.
Fremtiden for AI og Green Radio ligger nå hos andre, Edvardsen og Bjelland har utført pilotprosjektet sitt.
– Vi har bevist at det er mulig. Jeg tror dette pilotprosjektet er viktig for å påvirke leverandører og resten av bransjen til å gjøre en endring. Men selv om kunstig intelligens kan gjøre alt 10 prosent bedre, så er det likevel ikke nok. Vi er del av et stort system av telekom-leverandører og andre aktører, og alle må gjøre sin del, sier Bjelland.
Forbrukerne må også gjøre sin del, kanskje ved å tidvis godta redusert nett-kvalitet for å spare miljøet. Hva med deg? Er du klar?
Lidenskap: Johannes Bjelland (over) og hans kollega Vegard Edvardsen er svært engasjerte over klimaaspektet ved sitt arbeid. – Vi må alle gjøre vår del, sier Bjelland.
