Da over 20.000 IT-fagfolk samlet seg i Amsterdam på verdens største nettverkskonferanse Cisco Live tidligere i år, var det overordnede budskapet tydelig: 

– KI er ikke noe som kommer – det er allerede her. Og utviklingen er så lynrask at de avgjørelsene du tar i dag, vil påvirke konkurransekraften din i mange år fremover, sa Ciscos europasjef Gordon Thompson fra scenen.

– Bruker du ikke tiden riktig, og fortsatt jobber som du gjorde for to-tre år siden, er risikoene overhengende.

Når vi hører tilsvarende utsagn fra andre knyttet til KI, handler det vanligvis om å ta i bruk kunstig intelligens.

Men budskapet fra scenen i Amsterdam stikker noen hakk dypere, skal vi tro Eskil Skoglund, fagleder for nettverk og sikkerhet i Telenor. 

– Spørsmålet handler ikke om du skal ta i bruk kunstig intelligens eller ei, men om infrastrukturen din er klar for det, sier Skoglund – som var til stede på konferansen.

– For mange virksomheter betyr dette å se på nettverk, sikkerhet og konnektivitet som en helhet – ikke som enkeltstående teknologivalg. Det er nettopp her vi i Telenor jobber mest med kundene våre i dag.

For mange norske virksomheter er KI fortsatt noe som «skjer i skyen», langt unna egen infrastruktur. Men dette bildet er i ferd med å endre seg. 

– Enten det handler om å effektivisere drift, automatisere prosesser eller ta i bruk autonome systemer, stiller KI krav til nettverket som mange ikke har tatt høyde for, sier Skoglund.

– Det handler om større datamengder, raskere prosessering, lavere forsinkelse og et sikkerhetsnivå som tåler at stadig mer kobles sammen uten at du mister kontrollen.

For mange starter dette med en mer robust og fleksibel WAN‑tjeneste, hvor fiber, SD‑WAN og 5G-konnektivitet kan kombineres og styres helhetlig – med sikkerheten ivaretatt fra start.

For kommuner som digitaliserer tjenester, sykehus som tar i bruk nye verktøy for diagnostikk eller industrivirksomheter som automatiserer produksjonslinjer, vil det raskt være nettverket som avgjør om dataene kommer sikkert og raskt nok frem.

Ifølge Ciscos AI Readiness Index fra 2025 – en global undersøkelse blant 8 000 IT- og forretningsledere – er bare 13 prosent av virksomheter fullt KI-klare. Samtidig planlegger 83 prosent å rulle ut KI-agenter i løpet av det neste året. 

– Få vet hva KI faktisk vil kreve av den underliggende infrastrukturen. Vi skal ikke langt inn i fremtiden før nettverket ditt må tåle en helt annen type belastning enn det du er vant med, sier Skoglund.

– Skal du være på ballen da, må du være forberedt. Siden det ikke er gjort over natta å bygge en riktig nettverksinfrastruktur, gjelder det å ta de riktige beslutningene på et tidlig nok tidspunkt.

Skoglund brukte dagene i Amsterdam på å fange opp nyheter og trender på tvers av alt fra sikkerhet og nettverk til KI og konnektivitet. Spesielt tre hovedretninger mener han er viktige for virksomheter som skal ta valg om nettverksinfrastruktur i årene som kommer:

En av de tydeligste trendene fra Amsterdam handlet om hvor data prosesseres, og hvor raskt dette må skje.

Skoglund bruker et eksempel fra norske flyplasser for å illustrere.

– Tenk deg en autonom brøytebil som navigerer på egen hånd mellom parkerte fly en vinternatt. Så dukker noe opp i veien. Bilen kan ikke vente på at denne informasjonen skal sendes til et datasenter i en annen by – og tilbake igjen. Avgjørelsen må tas der og da, før det er for sent.

Det han beskriver er kjernen i det som kalles edge computing – at data prosesseres lokalt, i ytterkanten av nettverket, istedenfor i et sentralt datasenter langt unna.

– For at KI skal kunne styre autonome systemer, overvåke kritisk infrastruktur eller understøtte helsepersonell i sanntid, er en slik lokal prosessering av data raskt en forutsetning, sier Skoglund.

Til nå har løsningen ofte vært å bygge datasentre så nær lokasjonene som mulig. Men når KI-trafikken krever umiddelbar respons, kan selv det være for langt unna – eller unødvendig kostnadskrevende.

– Cisco kommer nå med mindre enheter som plasseres ut i nettet, der de fungerer som både nettverk og server. Du får rett og slett edge compute i en boks, sier Skoglund.

Samtidig lanseres en ny generasjon nettverksinfrastruktur med så lav forsinkelse (ultra-low) at den i praksis muliggjør sanntidsbeslutninger.

– Der man før har snakket om forsinkelser i nettverket på millisekunder (ms), snakker vi nå om forsinkelser på nanosekund-nivå (ns) eller enda lavere med picosekund (ps), sier Skoglund.

For norske virksomheter betyr dette at KI-prosessering kan flyttes helt ut til der bedriften holder til, enten det er på et sykehus, en flyplass eller i en produksjonshall. Slik håndteres all trafikk lokalt, uten å være avhengig av en ekstern server eller skytjeneste.

– Da har du full kontroll, også på hvor dataene dine ender opp. Trafikken holdes ikke bare i landet, men også helt ut på lokasjon i virksomheten, sier Skoglund.

Når man flytter KI‑prosessering ut i kanten av nettverket, blir samtidig behovet for et robust, programmerbart og sikkert WAN kritisk for styring, sikkerhet og samhandling mellom edge‑løsningene. I sum gjør dette edge-løsningene skalerbare i praksis.  

Under den nylige NATO-øvelsen Cold Response ble det demonstrert autonome kjøretøy som opererte uten fører, helt avhengige av nettopp denne typen rask, lokal prosessering.

Det andre sporet fra Amsterdam handler om noe mange virksomheter ennå ikke har tatt helt innover seg: sikkerhetstrusselen mot selve KI-modellene.

Tradisjonelt har IT-sikkerhet handlet om å beskytte brukere, enheter og systemer. Men når stadig flere bedrifter kobler sensitive data opp mot KI-agenter og språkmodeller, utvides angrepsflaten dramatisk.

– Derfor må sikkerhet tenkes i alle lag – fra nettverk og identitet til applikasjoner og data. Det er også slik Telenor bygger sine sikkerhetsleveranser i dag, med kontinuerlig overvåkning, segmentering og respons som en integrert del av infrastrukturen, sier Skoglund.

– Nå skjer ting så raskt at du ikke lenger klarer å holde kontroll på sikkerheten med menneskelig metodikk. Du er helt avhengig av maskinlæring og automatisering.

Han beskriver en todelt utfordring: du må bruke KI til å beskytte nettverket, samtidig som du også må beskytte dine egne KI-løsninger mot å bli kompromittert.

– Du lager et sikkerhetsnett på toppen som også er drevet av KI. Det høres kanskje skummelt ut, men alternativet er verre. Hva skjer for eksempel om en KI-modell som brukes til å diagnostisere sykdom blir manipulert? Da snakker vi brått om liv og helse.

Skoglund trekker frem Nasjonalbibliotekets egen norske språkmodell basert på millioner av bøker og dokumenter, det nærmeste vi kanskje kommer nasjonens sjel i digital form.

– Hvis noen skulle komme på innsiden og endre bare ett avsnitt i en tekst, vil kanskje ingen oppdage det med en gang. Men om noen spør språkmodellen om hundre år og får et helt feil svar, kan du ha endret den norske historien for alltid. 

På Cisco Live ble det lansert flere løsninger som adresserer denne nye virkeligheten. Blant annet kan det valideres at KI-modeller oppfører seg som forventet, og sikkerhetsregler kan håndheves i sanntid. Samtidig distribueres sikkerhetsintelligens ut i hele nettverket, og brannmurbeskyttelse bygges inn på switch-nivå – uten ekstra utstyr eller kompleksitet.

– Alle bedrifter må ha en sikkerhetspolicy og en tanke rundt dette. Fremover vil dette potensielt treffe veldig mange.

– Jeg har opplevd en usikkerhet hos kundene våre og hos mange andre, rundt hva som egentlig er fremtidens trådløse konnektivitetsteknologi, sier Skoglund.

– Det som virker klart nå, er at man ikke nødvendigvis må velge – men heller si «ja takk, begge deler». Allerede i dag kan man få gode opplevelser på tvers av 5G og WiFi, og utviklingen tyder på en enda tettere integrasjon og sømløshet mellom ulike trådløsteknologier.

Ser vi litt frem i tid, er det ingen tvil om at både Wi‑Fi og mobilteknologi vil fortsette å utvikle seg raskt. Allerede forskes det på Wi‑Fi  8 og 6G, med ambisjoner om ekstrem kapasitet, enda lavere forsinkelse, mer innebygd intelligens og tettere samspill mellom ulike aksessformer.

På en sesjon rettet mot forsvar og «blålysetater» så Skoglund hvordan en ny protokoll gjør det mulig å svitsje sømløst mellom ulike trådløsteknologier som satellitt, 5G og WiFi – avhengig av hva som er tilgjengelig og gir best opplevelse der og da.

– Det var en aha-opplevelse. Poenget er at enheten som kobler seg til nettet etter hvert ikke skal forholde seg til hva det kobles opp mot. Konnektiviteten skal bare være der, noe som også sikrer kritisk oppetid og optimal brukeropplevelse (QoE).

– Enten vi snakker om droner oppe i luften, eller autonome kjøretøy ute i felt – de skal ikke måtte bry seg om hvilken type konnektivitet som er tilgjengelig.

Selv om dette er spennende utviklingsløp, minner Skoglund om at det også er viktig å være edruelig:

– Både Wi‑Fi  8 og 6G er fortsatt på forsknings- og standardiseringsstadiet, og det vil ta mange år før disse teknologiene er modne, kommersielt tilgjengelige og relevante i bred forstand, sier Skoglund.

I overskuelig fremtid vil det derfor være videreutviklingen av dagens teknologier som er mest avgjørende for norske virksomheter. Moderne Wi‑Fi‑løsninger, avansert 5G (5G Standalone), private mobilnett, bedre samspill mellom Wi‑Fi og mobilnett, samt robuste og sikre transport‑ og kjernenett, vil dekke behovene for de aller fleste bedriftsapplikasjoner – fra hybrid arbeidsflate og digital samhandling til industri‑ og samfunnskritiske tjenester.

– Samtidig gir arbeidet med Wi‑Fi  8 og 6G et tydelig bilde av hvilken retning nettverksteknologi beveger seg i: mot mer autonom drift, høyere presisjon, sømløs mobilitet og strengere krav til forsinkelse og forutsigbarhet, sier Skoglund.

– Dette vil først og fremst få betydning i spesialiserte bruksområder som KI‑infrastruktur, sanntidsanalyse, avansert automasjon og kritisk beredskap, der marginale forbedringer i latency og stabilitet kan gi stor verdi.

For virksomheter som nå skal ta valg om trådløs infrastruktur, er budskapet fra Skoglund tydelig:

– Tenk helhetlig, ikke lås deg til én teknologi, og bygg en infrastruktur som tåler at teknologien utvikler seg.

For Telenor handler dette ikke om å vente på neste generasjon, men om å bygge robuste og sikre løsninger på dagens teknologi – med arkitektur som er klar for morgendagen.

– Ved å kombinere Wi‑Fi, 5G og fiber med intelligente transportnett, sikkerhet som tjeneste og datasenter‑ og KI‑kapasitet på norsk jord, kan kundene våre få stabile løsninger i dag – og en trygg vei videre når ny teknologi faktisk er moden og gir reell forretningsmessig verdi.