«Gomorrah»: Et serietips du ikke kan avslå

Al Capone. James «Whitey» Bulger. John Gotti. Vito Corleone. Tony Soprano. 

I over 100 år har reelle og fiksjonelle gangstere både fascinert og skremt vannet av oss, og det ser ikke ut som om den jevne strømmen av kvalitetsfilmer og -serier om mafiaen vil avta med første – heldigvis. 

En av de aller sterkeste og mest populære europeiske gangsterseriene fra de siste årene, er italienske «Gomorrah». 

Nå får flere mulighet til å se serien. De fire sesongene av serien kan du nemlig fråtse deg gjennom hvis du har strømmearkivet Kritic, som nettopp ble lansert i T-We. 

Tilgang til Kritic får du om du investerer seks av dine 100 inkluderte poeng – et tilbud du selvsagt kan, men kanskje ikke bør si nei til. 

«Gomorrah» er basert på Roberto Savianos eksplosive dokumentarbok fra 2006 med samme navn, som gjorde at forfatteren har måttet leve med politibeskyttelse døgnet rundt de siste 15 årene. 

Boken skildrer mafiaen i Napoli – camorraen – som frem til da hadde befunnet seg i skyggen av sin mer berømte sicilianske storebror, cosa nostra.

Mangelen på skrupler står imidlertid ikke tilbake for noen andre forbryterorganisasjoner, med et spekter av kriminalitet som strekker seg fra korrupsjon, hvitvasking og avfallshåndtering til ran, prostitusjon og rene henrettelser.    

«Le Vele » - et nedslitt og grått boligkompleks i Napoli-bydelen Scampia der camorraen tradisjonelt har herjet - er en viktig kulisse i de første sesongene av «Gomorrah».

Bare så det er klart: Her befinner vi oss så langt unna italienske klisjeer med koselige måltider, frodig natur og perfekt temperert amarone som det er mulig å komme.

I serien, som både har blitt kalt «Italias svar på «Breaking Bad»» og «en mørkere og mer voksen versjon av «The Sopranos»», følger vi maktkampen som oppstår når lederen av den fryktede Savastano-klanen i Napoli (Fortunato Cerlino) blir fengslet. 

I begivenhetenes sentrum finner vi 30 år gamle Ciro Di Marzio (Marco D'Amore), som må hanskes med sjefens hissige sønn Genny (Salvatore Esposito, sist sett som minst like hissig italiener i sesong fire av «Fargo»), bossens ambisiøse kone Immacolata (Maria Pia Calzone) og en rekke utfordrere til den kriminelle tronen i Napoli.

«Gomorrah» er trolig en av de mest brutale og realistiske mafiaskildringene noensinne, med suverent skuespill og et manus som suger deg inn i underverdenen.

«Breaking Bad» og «The Sopranos» er allerede nevnt, og «Gomorrah» deler mange av evnene til å få oss til å sympatisere med kriminelle mennesker som begår tildels avskyelige handlinger.

Brutaliteten er også er også et trekk seriene deler.

Den amerikanske kritikernestoren Matt Zoller Seitz treffer blink når han skriver i sin anmeldelse for nettstedet Vulture: 

– Hvis hovedinnvendingen din mot «The Sopranos» var at det var for mye om forstadens privilegier og psykiatri, og for få scener der folk diskuterer hvordan de skal drepe noen og så dreper dem, er denne serien skapt for deg.  

«Gomorrah», som er solgt til 190 land verden over, skårer i skrivende stund 87 prosent på Rotten Tomatoes.

Her i Norge har Aftenpostens anmelder Asbjørn Slettemark hyllet serien ved flere anledninger – og blant annet kalt tredjesesongen «et av de mest interessante dramaene man kan følge fra strømmetjenestene i dag». 

En ekstra gledelig nyhet er at det er mer «Gomorrah» i vente. Den femte og avsluttende sesongen spilles inn i disse dager, og bilder fra produksjonen dytter forventningene til en eksplosiv avslutning til himmels. 

I mellomtiden har Kritic også flere serier om den italienske mafiaen som er verdt sjekke ut.

«Cacciatore: The Hunter» utspiller seg på Sicilia og tar utgangspunkt i historien til statsadvokaten Alfonso Sabella, som var en viktig brikke i krigen mot den mektige mafiaen