Svindelforsøk som blir stadig mer kreative. Pågående selgere med mindre og mindre respekt for vår private sfære. En generell følelse av utrygghet og uforutsigbarhet.    

Det er mange grunner til at nordmenn blir stadig mer skeptiske til å besvare anrop fra ukjente numre. Med Telenors nye tjeneste Nummervarsel, som varsler om mulige svindelforsøk eller numre med svært pågående ringemønstre mens det ringer, slipper du i det minste å bekymre deg for å bli utnyttet i en sårbar situasjon. 

Likevel kan det virke som at vårt anstrengte forhold til telefonsamtalen har dypere røtter i kulturen vår – særlig blant de yngre.

Se mobilabonnement som gir deg tjenesten ›

En stor omveltning i måten vi kommuniserer på, inntraff med overgangen fra fasttelefon til mobiltelefon.  

For de fleste av oss føles det allerede uendelig lenge siden vi nordmenn ringte hjem til hverandre på en fasttelefon der det var umulig å se hvem som befant seg i den andre enden – og det var stor stas da telefonen ringte.  

Men så sent som i 2010 oppfordret eksperter nordmenn å skrote fasttelefonen til fordel for mobilen, og på det tidspunktet sverget mer enn 1,8 millioner av oss fortsatt til den gamle løsningen.       

Aksel Inge Sinding er psykolog, daglig leder ved Institutt for psykologisk rådgivning (IPR) forfatter av flere bøker – deriblant «Sa jeg noe feil? Hvorfor samtaler skjærer seg, og hvordan vi kan bli bedre til å snakke sammen».  

Han peker på at mobiltelefonen raskt grep inn i livene våre og påvirket hvordan vi er i kontakt med andre. 

 – Hvis man ville ha tak i noen før, måtte man tenke seg frem til hvor personen befant seg – hjemme, på hytta eller kontoret – og så håpe på å nå frem til dem. Og du visste heller ikke hvem som tok telefonen – om det var et annet familiemedlem, en kollega eller om det ikke var svar i det hele tatt. 

– Med mobilen ble samtalene brått mer private, fordi du alltid kunne nå den du skulle ha direkte. Men det ble også mer uforutsigbart for den som ble oppringt, fordi du i større grad var tilgjengelig direkte. Friheten og tilgjengeligheten forstyrrer også grenser mellom arbeid, fritid og privatliv, sier Sinding. 

Det er heller ikke til å stikke under en stol at økningen av svindelanrop har bidratt til skepsisen mange har til telefonsamtalen.

I et tankevekkende debattinnlegg i Nettavisen fra 2023 beskriver en journalist i Sandefjords Blad hvordan hun stadig må kjempe mot det hun kaller «en medfødt og dyptliggende telefonskrekk».

Tittelen på innlegget er «Jeg har et problem du er for gammel til å forstå», og hun argumenterer for hvorfor dette er trekk hun deler med mange av sine generasjonsfeller: 

– Vi i generasjon Z er svært visuelle i våre metoder for å kommunisere. Å prate med ukjente stemmer uten fjes er derfor direkte skremmende.

I en spørreundersøkelse i samme sak svarer 52 prosent av respondentene «ja» på spørsmålet «Har du telefonskrekk?». Når en Telenor-undersøkelse for noen år siden viste at 9 av 10 mottar ukjente anrop, er det kanskje ikke rart at mange opplever dette som plagsomt – spesielt ikke når mange av disse i tillegg viser seg å være svindel eller plagsomme telefonselgere.

Aksel Inge Sinding ser trekk i den generelle samfunnsutviklingen som kan forklare hvorfor.   

– Den unge generasjonen har på mange måter vokst opp med skriftlig digital kommunikasjon, via meldinger og sosiale medier. Dette gir en slags trygghet, fordi vi har mer kontroll over når og hvordan vi svarer, og vi kan velge å formidle noe uten å vise hva vi føler eller innerst inne mener. 

– Telefonsamtaler, derimot, krever mer umiddelbar respons, noe unge voksne kanskje er litt utrente i. Og det er stressende at man i mindre grad kan skjule seg bak tekst og blir mer synlig, sier Sinding.

Selv om hele 54,5 millioner svindelanrop og over 60 millioner SMS ble stoppet av Telenors sikkerhetsfiltre i 2024, tar svindlerne i bruk stadig mer sofistikerte metoder for å manipulere oss.

Vi er på vårt mest sårbare for å bli svindlet eller lurt når vi er stressa, ufokuserte og får en følelse av at ting haster – noe som bidrar til at stadig flere kan bli lurt over telefonen, forklarer Aksel Inge Sinding. 

– Det kan allerede være stressende at noen ringer, og hvis personen i andre enden også forsøker å gi deg en opplevelse av at ting haster, kan vi fort miste litt kontakt med vår naturlige skepsis for å komme den andre i møte. I etterkant, når man oppdager det, vil jeg tro at mange kan kjenne seg invadert, krenket og bli redde for at noe lignende kan skje igjen. 

– Det kan også være skamfullt, fordi tegnene på at det var svindel kanskje var der, men man klarte ikke å vurdere det der og da fordi man var stressa, sier psykologen.

Med den nye tjenesten Nummervarsel får alle med Telenors nye mobilabonnement beskjed om at nummeret som ringer kan være et svindelforsøk eller ha et svært pågående ringemønster. Kanskje kan dette være et viktig steg i å gjenreise telefonsamtalens status?

Vi går nemlig glipp av noe når skriftlig kommunikasjon tar over for den muntlige samtalen, sier Aksel Inge Sinding. 

– Vi mister nyansene. Tonefall, pauser, små verbale signaler som er mellom linjene. Og mest av alt mister vi masse informasjon om den andres følelser og intensjoner. Man kan ha det man føler er en helt vanlig og hyggelig utveksling, mens den andre egentlig er frustrert og oppgitt over deg. Eller vi kan risikere å bli misforstått og oppleves som kaldere enn vi er, sier han og konkluderer: 

– Vi trenger arenaer der vi ser og kjenner oss påkoblet andre mennesker, og får snakket med hverandre.