Det handler om å være trygg på nett
Telenor er landets største digitale leverandør av mobil, bredbånd og TV-tjenester. Vi har et viktig ansvar for å sikre at våre kunder er trygge i sin digitale hverdag. I første kvartal 2024 stoppet våre fageksperter og sikkerhetsløsninger mer enn 500 millioner forsøk på digital kriminalitet. Dette er et enormt tall som viser at vi klarer å stoppe det aller meste før det treffer kundene våre. Likevel, metodene som tas i bruk utvikles kontinuerlig, og ingen vil klare å stoppe alt. Lenger ned i artikkelen kan du lese mer om hva du selv kan gjøre for å beskytte deg.
Digitalisering av tjenester forenkler livet og gjør hverdagen lettere for oss alle – både på jobb og privat. Men økt digitalisering har også en nedside fordi det gir kriminelle aktører større spillerom.
Telenor opplever at kunder og publikum er mer bekymret for sin digitale sikkerhet nå enn tidligere. Det er stor etterspørsel etter informasjon, sikkerhetsrådgivning og hjelp til å beskytte seg mot svindel eller andre former for digital kriminalitet.
Det er viktig å ta sin egen digitale sikkerhet på alvor. Er du på nett er du også utsatt.
Tidligere har det vært mye fokus på svindelforsøk via telefonoppringninger. Telenors tall viser at man er minst like utsatt for digital kriminalitet når man surfer på Internett.
Nordmenn trykker på lenker, oppgir personlige data og surfer på nettsider som viser seg å være falske. Det er lett å la seg lokke av ekstremt gode tilbud og fristende annonser, enten de dukker opp feeden din i sosiale medier, via google-søk eller andre steder.
I Norge er vi vant til at informasjon vi leser eller mottar er ekte. Dessverre gir dagens digitale virkelighet rom for kriminelle som bevisst vet å utnytte dette. I tillegg gjør ny teknologi, som kunstig intelligens, det lettere å masseprodusere svindelforsøk som både har godt språk og virker troverdig.
Derfor er det er viktig at vi alle er årvåkne og bevisste på hvilke former for digital kriminalitet som kan ramme oss, og lære hvordan vi best kan beskytte oss. Her er en oversikt over relativt enkle grep du som forbruker kan ta for å beskytte deg selv.
Når du velger mobil- og bredbåndsleverandør, bør du også sjekke hva du får av sikkerhetstjenester i abonnementene du velger. Sjekk gjerne om din leverandør tilbyr forsterkede sikkerhetsfiltre du kan aktivere. Mange forsøk på digital kriminalitet kan kun avdekkes ved bruk av teknologi eller fageksperter.
Sett deg inn i hvilke former for digital kriminalitet som finnes og hva som kjennetegner de forskjellige metodene. På Telenor.no publiserer vi jevnlig artikler om disse temaene. Se også liste over ulike svindelformer lenger ned på denne siden.
Vær skeptisk til svært gode tilbud og nye nettsider.
Ikke oppgi personlig informasjon via lenker du har mottatt i e-post, SMS eller andre meldingstjenester.
Oppgi aldri personinformasjon hvis ikke du er helt sikker på hvem du har med å gjøre, avsenderinformasjon kan lett forfalskes.
Bruk sikre passord, og skru på to-faktor autentisering.
Ikke bruk samme passord flere steder.
Hvis du blir et offer er det viktig at du anmelder eller tipser politiet. Da hjelper du politiet i å få oversikt samtidig som de kan sikre digitale spor og sørge for at bevis ikke går tapt.
Å la seg lurere av svindlere er ofte skambelagt. Det bør det ikke være. Fremgangsmåten er ofte svært profesjonell og kan være vanskelig å avsløre selv for eksperter. Dersom du blir rammet bør du snakke med noen.
Telenor har en side der du kan tipse oss om svindelforsøk via e-post eller SMS. Tipsene vi får gjennom denne nettsiden gjør at vi raskt kan identifisere mønstre og trender, slik at vi enda raskere kan stoppe på nye trusler. Meld ifra om svindelforsøk her.
Ulike svindelformer
Spoofing - er å forfalske en avsender av digital kommunikasjon, som e-post, SMS eller telefonsamtale.
Wangiri - Oppringing fra et ukjent telefonnummer, ofte fra utlandet, som bare lar det ringe én eller et par ganger før det blir stille. Når du ringer opp igjen, belaster de deg for store summer.
Phising - Phishing er en betegnelse på digital snoking eller fisking etter sensitiv informasjon, som passord eller kredittkortnummer. De fleste av disse digitale angrepene starter med en e-post eller SMS.
Kryptokapring - Digital kriminalitet der svindlere tar over andres PC-er, mobiler og andre enheter, og bruker disse til kryptomining. Tyvene tar fortjenesten, mens ofrene må ta strømregninga.
Malware - skadevare eller ondsinnet programvare
Ransomware - kalles også løsepengevirus. Det er skadelig programvare som brukes til å true ofrene med å ødelegge eller blokkere tilgang til data eller systemer inntil det betales løsepenger.
