Datasikkerhet for små og mellomstore bedrifter

Vi lever i en verden der praktisk talt alt foregår online. Vi samhandler digitalt både på jobb og privat. Vi deler informasjon, lagrer dokumenter i skya, holder digitale møter og samarbeider på tvers av landegrenser med få tastetrykk. Hverdagen er i stor grad digitalisert.

Men mens milliarder av mennesker over hele verden høster fordelene av de siste teknologiske fremskrittene på daglig basis, bruker noen de samme tjenestene til å målrette digitale angrep for økonomisk vinning. 

For å ta de rette forhåndsreglene og sikre sine digitale verdier er det svært nyttig å kjenne til de vanligste truslene en virksomhet utsettes for, og hvilke metoder de kriminelle svindlerne bruker.

Denne angrepsformen har mange navn - passord-spraying, passordtesting, credential stuffing, credential validation attack og identity attacks er noen. Uansett navn så er sannheten at disse cyberangrepene koster ulike bransjer verden over store summer i året.

Credential stuffing angrep står for 80-90 % av detaljhandelens innloggingstrafikk.

Hvis du lurer på om e-postadressen din har kommet i feil hender?

Her får du svaret! – Sjekk om din adresse har blitt hacket

Løsepengevirus koster norske virksomheter dyrt

NRK har sett på løsepengevirusangrep og kostnader relatert til dette i Norge. NRK har identifisert 29 angrep med denne typen skadevare de siste tre årene. Til sammen har bedriftene tapt minst én milliard kroner på hendelsene. Det er imidlertid ingen definert måte å beregne utgiftene på, og mange angrep av denne typen blir aldri offentlig kjent

Bedriften risikerer å tape enormt ved et digitalt angrep:
virksomheten stopper opp, sensitiv informasjon kommer på avveie og omdømmet til bedriften svekkes.

Dette er svindeltrendene du må være obs på i 2022

Dessverre er det lite som tyder på at svindlerne vil la oss være i fred. Og på enkelte områder vil de bli enda mer utspekulerte og treffsikre.

Dette er sikkerhetstrender Telenors sikkerhetsekspert ser for seg vil bli markante i 2022

En hacker er en person som er dyktig i informasjonsteknologi. En som bruker sin tekniske kunnskap til å oppnå et mål eller overvinne en hindring, innenfor et datastyrt system med ikke-standardiserte midler.

Det finnes flere ulike hackertyper og alle har forskjellige hensikter med det de gjør. 

Dette er de mest typiske hackertypene du burde kjenne til:

-        White Hat Hackers

-        Black Hat Hackers

-        Red Hat Hackers

-        Grey Hat Hackers

-        Script Kiddie Hackers

-        Hacktivists

-        State Sponsored Hackers

-        Spy Hackers

-        Cyber Terrorists

Ofte er hackerne motivert av egennyttige grunner, som økonomisk vinning, hevn eller rett og slett for å spre kaos. Noen ganger kan motivasjonen deres være ideologisk, ved å målrette folk de er sterkt uenige med.

Når vi ser hvilke summer denne typen kriminalitet innbringer skjønner vi jo at økonomi er et motiv. Det finnes også andre ulike motiver for at hackerne gjør det de gjør.  Et par store globale studier på cybersikkerhet viser disse motivene bak ulike angrep:

- Løsepenger (41%)
- Insider-trussel (27%)
- Politiske grunner (26%)
- Konkurranse (26%)
- Cyberwar (24%)
- Sinte brukere (20%)
- Ukjent motiv (11%)

Lær mer om hackerne, deres motiver og hensikter

Kan jeg være hacket uten å vite det?

Svaret er: Ja!

Jo fortere databruddet blir oppdaget og avgrenset, jo lavere blir kostnaden. I følge en studie utført av Ponemon Institute så tar det i gjennomsnitt over 200 dager før et datainnbrudd blir oppdaget.

6 tegn på at du faktisk kan ha blitt hacket

Alle er mulige mål for digital kriminalitet. Men når man ser at over 70% av cyberangrepene er rettet mot små og mindre bedrifter skjønner man at dette er attraktive mål, selv om den økonomiske vinningen er mindre per angrep.

Nå er det slik at små og mellomstore bedrifter utsettes for nøyaktig samme angrep som store bedrifter. De kan være mer attraktive mål fordi de har færre eller ingen sikkerhetsressurser. Og fordi de som underleverandører fungerer som bakdører inn i systemene til de store selskapene. Lav sikkerhetsbevissthet og kompetanse er også viktige grunner til at datakriminelle angriper de som er mindre. Det er rett og slett enklere og mindre tidkrevende

En undersøkelse gjort av NHO viser at hver femte medlemsbedrift har blitt utsatt for dataangrep. Ser man bare på bedrifter med over 50 ansatte, stiger andelen til én av tre bedrifter.

NSM kan fortelle om en tredobling i alvorlige dataangrep fra 2019 til 2020. Den utviklingen fortsatte med en økning også i 2021. Utviklingen går på både på økning i antall hendelser, men vi ser også at konsekvensene blir mer synlige. Spesielt i saker knyttet til dette med 

Løsepengevirus.

Alle er utsatt – Slik gikk det da Telenor ble hacket: Alle kan la seg lure

Er noen bransjer spesielt utsatt?

Ekspert mener én norsk bransje er særlig utsatt for dataangrep

Store statlige selskaper er svært utsatt for datainnbrudd, mener professor. – Ingen er unntatt risikoen, mener Statkraft, som angripes hver dag. 

Samtidig vet vi at små og mellomstore foretak er særlig utsatt for bedrageri og digitale angrep. Bare i løpet av det siste året har nesten hver tredje norske bedrift blitt utsatt for svindelforsøk. I fjor økte bedragerianmeldelsene med hele 36 prosent.

Hva med min bedrift - er jeg egentlig så utsatt?

De små og mellomstore bedriftene er ekstra sårbare for cyberangrep og det er det viktig at de forstår. For datakriminelle går like gjerne etter disse enklere målene, som etter store konsern.

Tall fra Norsis viser hvor stort problemet er:

-        Godt over halvparten (58%) av alle cyberangrep er rettet mot småbedrifter

-        Cyberangrep koster småbedrifter i gjennomsnitt 18 millioner kroner, jevnt fordelt på direkte og indirekte kostnader.

Hva har din bedrift som er av verdi for datakriminelle?

Dette er et spørsmål vi stadig hører. Men når man ser at over 70% av cyberangrepene er rettet mot små og mindre bedrifter skjønner man at dette er attraktivt, selv om den økonomiske vinningen er mindre per angrep.

Nå er det slik at små og mellomstore bedrifter utsettes for nøyaktig samme angrep som store bedrifter. De kan være mer attraktive mål fordi de har færre eller ingen sikkerhetsressurser. Og fordi de som underleverandører fungerer som bakdører inn i systemene til de store selskapene. Lav sikkerhetsbevissthet og kompetanse er også viktige grunner til at datakriminelle angriper de som er mindre. Det er rett og slett enklere og mindre tidkrevende.

I tillegg har de, akkurat som de store, viktige kundedata, digitale arkiver og ordresystemer som de er avhengige av i den daglige driften. Digital data de ikke har råd til å miste eller få låst tilgangen til. Alt dette er av verdi for datakriminelle og kan f.eks. tas som gisler mot utbetaling av løsepenger, eller selges på det mørke nettet.

Dataangrep rammer små bedrifter: - Mange er naive

Et cyberangrep mot bedriften kan utvikle seg til en alvorlig krise som både lammer driften, skader omdømmet og samtidig tømmer pengesekken.

Ifølge mørketallsundersøkelsen er det i gjennomsnitt en kostnad på nær 85.000 kroner forbundet med en sikkerhetshendelse. Mens for de som er hardest rammet, estimeres det en kostnad på opp mot 5 millioner.

For de små og mellomstore virksomhetene vil det særlig være tiden det tar å komme tilbake til normal drift som er den største økonomiske faren. Når man ikke kan produsere varer eller yte de tjenestene man normalt tjener penger på, kan det bety en helt reell fare for at virksomheten går konkurs. Det kan også komme ganske saftige erstatningskrav om du ikke passer på kundedataene dine og disse lekkes på det mørke nettet. Det alene kan gjøre det vanskelige å oppfylle andre økonomiske forpliktelser. 

Se oversikt over kostnaden for noen av de som har vært rammet

Konsekvensene av dårlig datasikkerhet

Konsekvensene av nedetid, produksjonsstopp, tapte kundedata, ødelagt rennomé og andre uforventede, kritiske skader kan bli svært omfattende. Dette kan i verste fall føre til at et selskap går konkurs. Den siste mørketallsundersøkelsen viser at bedrifter i Norge har liten oversikt over kostnader og tap som følge av sikkerhetsbrudd.

Men tenk deg at du driver en nettbutikk, og ordresystemet ditt havarerer like før Black Friday. Eller at du mister alle kundedata – inkludert ordrene som allerede er lagt inn. Eller at logistikksystemet rammes, slik at du ikke får kjørt ut varene dine til jul. Hvordan ville dette rammet driften din – og kunne det i verste fall ha veltet den?

Konsekvensene av dataangrep mot bedrifter kan deles i fire kategorier – sjekk hvilke

Her er det lurt å starte arbeidet med datasikkerheten

For mindre bedrifter er det lett å tenke at datasikkerhet først og fremst er noe de store selskapene trenger å bekymre seg for.

Dessverre er sannheten tvert om: Små og mellomstore bedrifter er attraktive mål for angripere. Her er datasikkerheten ofte mangelfull, samtidig som konsekvensene av datainnbrudd, nedetid eller krypteringsangrep kan være katastrofale – i enkelte tilfeller kan det bety kroken på døra.

Å sikre en bedrift mot digitale trusler er en jobb som ikke gjøres i en håndvending, men det er bedre enn alternativene. I tillegg handler sikkerhetsarbeid i stor grad om å jobbe preventivt: Starter du jobben idet bedriften blir rammet, er det gjerne for sent.

Her er sjekklista for å sikre din bedrift mot de verste angrepene.

Det er mange som gir råd om hvordan du kan oppnå bedre datasikkerhet på nett og når du bruker digitale tjenester og enheter. Det viktigste er imidlertid dette:

Følg alltid råd, rutiner og policy fra bedriftens IT-avdeling eller IT-leverandør og driftspartner – og spør dem om råd hvis du får e-poster eller tekstmeldinger du er usikker på, hvis telefoner, nettbrett og datamaskiner ikke oppfører seg som de pleier eller du tror du har gjort noe du ikke burde ha gjort. «Bedre føre var» gjelder alltid når denne formen for datasikkerhet og risiko er involvert.

 Så finnes det også mange gode råd som til sammen danner grunnlaget for sikker og fornuftig adferd på nettet, både på hjemmebane og på jobb.

Disse 8 er de fleste enige om