Spoofing er at noen bruker noen andre sitt nummer når de gjør et anrop. Telenorkunder skal normalt ikke oppleve Spoofing i like stor grad lenger.

Etter januar 2021 er det lagt på ny funksjonalitet i nettet for å hindre spoofing. Etter første anrop der et nummer blir spoofet og anropet opprinnelig stammer fra utlandet, vil det automatisk legges på skjult nummer for fremtidige anrop. Kunden som eier nummeret ringer som normalt og blir ikke pålagt skjult nummer fra sine anrop.

De aller fleste smarttelefonene kan i tillegg blokkere numre som er plagsomme eller uønsket. Hvis du ikke kjenner igjen det norske nummeret som ringer deg – bruk noen sekunder på å kikke på antall sifre før du svarer.

For iPhone med iOS 13 og nyere kan du også slå på Demp ukjente anrop for å unngå anrop fra personer du ikke kjenner. Dette blokkerer telefonnumre du aldri har hatt kontakt med, og som ikke er lagret i kontaktene dine.

Svindlerne kan utgi seg for å være en seriøs aktør, eksempelvis Microsoft. Ved å få tilgang til PC-en din prøver svindleren å få deg til å laste ned skadevare, betale for virusprogrammer du ikke trenger – og få tak i både kortnummer og innloggingsdetaljer til for eksempel nettbank.

Verken Microsoft eller andre leverandører av operativsystemer vil kontakte deg for å be deg laste ned programmer eller oppgi sensitiv informasjon på denne måten. For å avsløre denne svindelmetoden, er derfor viktig at flest mulig kjenner til hvordan den fungerer. Kunnskap er det mest effektive forsvaret.

Du kan bli oppringt fra et ukjent telefonnummer, ofte fra utlandet, som bare lar det ringe én eller et par ganger før det blir stille. Når du ringer opp igjen, belaster de deg for dyre summer.

Vær bevisst hvilke numre du ringer tilbake til. Kjenner du ikke igjen nummeret, eller ikke venter å få en samtale fra det aktuelle landet, bør du ikke ringe tilbake – uansett hvor nysgjerrig du er.

Phishing er en betegnelse på digital snoking eller fisking etter sensitiv informasjon, som passord eller kredittkortnummer. De fleste av disse digitale angrepene starter med en e-post.

En vanlig framgangsmåte er at en person sender deg en e-post og utgir seg for å være fra for eksempel en kjent bank, nettbutikk eller en strømmetjeneste. Phishing kan også forekomme i form av SMS. Da sender svindlerne et stort antall personer en direkte SMS og utgir seg gjerne som seriøse aktører, eksempelvis din kommune, politiet eller lignende.

Svindlere setter ofte opp falske nettsider som de forsøker å lede deg inn på via e-poster som gir seg ut for å være fra Netflix, Facebook, Apple eller andre kjente selskaper.

Du skal helst ikke trykke på lenker i e-poster og SMS-er, men heller oppsøke nettsiden direkte.

Nysgjerrigheten tar lett overhånd, men vi anbefaler alle å ha sunn skepsis når de mottar e-post eller SMS fra ukjente. Det er viktig å lære seg å skille mellom hva som er ekte og ikke. Dersom du likevel skulle være så uheldig åpne en falsk epost eller nettside, ikke del personlig informasjon.

Les mer om phishing her...

Flubot fungerer slik at man mottar en SMS om at en pakke er på vei til dem. Meldingen er gjerne på engelsk, men er sendt fra et norsk mobilnummer – og inneholder en lenke, ofte til en DHL-app.

Dersom Flubot blir installert på en mobil, vil den laste ned personlige detaljer og prøve å lure brukeren til å gi fra seg nettbank-detaljer. Den ondsinnede applikasjonen vil også sende ut svært mange SMS-meldinger til andre mobiler – for på denne måten å spre seg videre. For at Flubot skal bli installert på en mobil, må mottakeren ha åpnet for å installere programmer fra en uoffisiell kilde.

Hva bør du gjøre hvis du har mottatt en slik SMS?

• Ikke trykk på lenken – og ikke last ned appen

• Har du lastet ned en slik app:

  • Hvis du har logget deg på noen nettsider med brukernavn og passord, må du bytte passord på disse umiddelbart. Sjansen er stor for at Flubot har fanget opp disse, og delt dem med svindlerne. Du burde også sperre eventuelle bankkort du har brukt via mobilen

  • Deretter må man tilbakestille mobilen til fabrikkinnstillingene.
    Gjøres dette fra en backup, må man sørge for å gjøre dette fra en versjon som er fra før man installerte den ondsinnede programvare

• Dersom du mottar SMS som tydelig er svindel, kan du rapportere det til oss ved å bruke skjema linket nederst på siden.

Les mer om Flubot-svindel

I en undersøkelse utført av Kantar TNS på vegne av Telenor, svarer hele 98 prosent av befolkningen at de handler på nett. Men netthandel innebærer også en viss risiko. Ifølge Virke finnes det fire til fem ganger så mange falske nettbutikker som ekte.

Trusselen er med andre ord svært reell. På Forbrukerombudets nettside, er det listet opp mer enn 150 nettbutikker som er kategorisert som useriøse aktører.

Det er ikke noe å frykte hvis du er tilkoblet en sikker linje, og handler hos en seriøs aktør.

Dessverre finnes det mange ondsinnede aktører der ute. Kjenner du ikke til nettbutikken fra før, og ikke er helt sikkert på om den er seriøs, bør du alltid være kritisk til butikken før du handler.

Fakturasvindel er en type økonomisk kriminalitet hvor svindlere sender falske fakturaer til en bedrift i håp om at de blir betalt uten å bli oppdaget.

Svindlerne kan utgi seg for å være en legitim leverandør eller endre betalingsinformasjon på ekte fakturaer, slik at betalingen går til deres egen konto i stedet for den rette mottakeren.

Målet er å lure bedriften til å overføre penger til svindlernes konto.

Eksempel:
Fakturabedrageri kan være svært profesjonelt gjennomført. Dette så man ved et oppdaget bedrageri av Norfund. Svindelen skjedde i forbindelse med en låneavtale inngått med en mikrofinansinstitusjon i Kambodsja. Lånet på 10 millioner dollar ble i stedet utbetalt til bedragerne som hadde manipulert både Norfund og finansinstitusjonen i Kambodsja via e-post over lang tid.