Internet of Things

Fiskelykke med mobilteknologi

Midt-Norsk Havbruk, Moveo og Telenor har koblet en serie av fiskemerder til nett. Det gir havnæringen helt nye muligheter.

Mann med IoT-teknologi ute ved fiskemerdene

Det er torsdag morgen for omtrent et år siden. Tore Holand, daglig leder i oppdrettsselskapet Midt-Norsk Havbruk, stikker hodet inn på kontoret til Terje Sæternes, daglig leder i IT-selskapet Moveo. De to selskapene holder til i samme bygg ved havnen i Rørvik, og kjenner hverandre godt.

– Vi har lyst til å fjerndrifte to av oppdrettsanleggene våre så vi kan sentralisere fôringen av laksen til land. Snekkeren kommer og legger parkett i et rom vi har satt av på tirsdag morgen, så dere kan bygge et kontrollrom der rundt lunsj og ha det klart i løpet av uka. Du fikser det?!, spør Holand. 

Den usedvanlig korte tidsfristen var Sæternes allerede vant til, og kastet seg over utfordringen: 

– Det er bare slik vi gjør det her ute, sier han lattermildt nå i dag. 

Vi sitter sammen med de to ombord i en liten båt som tar oss ut til de omtalte fiskemerdene. Vinden blåser friskt, men havet har gitt de to langt mer krevende utfordringer enn i dag. Det som var en rask forespørsel fra en lokal oppdretter til et lokalt IT-selskap for et år siden, er starten på en historie om digitalisering av oppdrettsnæringen på en måte som ikke tidligere hadde blitt gjort.

Terje Sæternes i IT-selskapet Moveo fikk oppdraget om å gjøre det mulig å fjernstyre fiskemerdene fra land.
Terje Sæternes i IT-selskapet Moveo fikk oppdraget om å gjøre det mulig å fjernstyre fiskemerdene fra land.

Fiskemerder på nett

– Det vanlige er at oppdrettsselskapene bygger radiolinker ut til havgavet, men dette er både dyrt, lite fleksibelt og kapasiteten er lav. For første gang ble Internet of Things-enheter koblet opp via mobilnettet langt ute i havgapet. 

– Vi fikk det til. Vi koblet kameraene over og under vann til en ny kommunikasjonsløsning, samt mobilabonnement med den største datapakken Telenor solgte, men det abonnementet var jo brukt opp innen halve dagen var omme, ler Sæternes. Han allierte seg med et par lokalkjente på Telenors kundesenter i Rørvik som dag, kveld og helg fylte på med nye datapakker. 

Prosjektet fanget raskt interessen til Telenor på Fornebu, der Vidar Skogdalen jobber med partnere knyttet til Maskin-til-Maskin-kommunikasjon og IoT. 

– Ja, det var behov for noen justeringer. Ikke minst for å spare mine kolleger på kundesenteret i Rørvik for jobben med å fylle på datakvoten, smiler Skogdalen. Å ta i bruk mobilnettet slik Midt-Norsk Havbruk og Moveo har gjort er spennende og gir mange muligheter for havbruksnæringen. I første omgang handlet det om å la trafikken gå uforstyrret med god overføring av data, sier Skogdalen.

Midt-Norsk havbruk har koblet opp to av flåtene sine til nett. Hver merd er omtrent 33 meter dyp og er godt dekket med video.
Midt-Norsk havbruk har koblet opp to av flåtene sine til nett. Hver merd er omtrent 33 meter dyp og er godt dekket med video.

Fôrer fisken fra land med video

Båten vår legger til ved en av merdene. En stor, gul mast er festet til rekkverket. Dette er hjertet av kameraløsningen, og årsaken til det solide konsumet av data. Det er 17 merder, hver med flere kameraer som alle strømmer video inn til land. Det krever sitt av kommunikasjonsløsningen. 

– Før satt folk på flåten og styrte foringen. Vi har seks anlegg, og måtte da ha seks personer ute i havet til en hver tid gjennom døgnet bare til fôring. Takket være videostrømmene kan vi nå ha tre personer i turnus i et kontrollrom på land. De får benyttet erfaringen sin enda bedre sammen, som blant annet lar dem se hvilken appetitt laksen har, sier Holand. 

Kameraene kan også avsløre om de har fôret for mye, noe de ganske enkelt ser ved at for mye mat faller for dypt i vannet. I tillegg henter kontrollsentralen inn mye informasjon fra sensorer som blant annet måler temperatur og oksygennivå i vannet. Dette kan for eksempel avsløre om en algeoppblomstring er på vei, slik at Midt-Norsk kan gjøre tiltak i forkant. 

Resultatet av å sentralisere foringen av laks til land er mange. Kvaliteten på laksen øker, miljøet spares gjennom mer effektiv foring og samtidig ligger det betydelige økonomiske gevinster i løsningen.

Oversiktsbilde over fiskemerdene med en IoT-sensor i forgrunnen

Gir overlegen fleksibilitet

Å bruke mobilnettet forenkler prosessen veldig mye. Det gir meget god kapasitet og stabilitet, men også en fleksibilitet som fastmonterte radiolinker ikke kan matche. En fôr-flåte blir jevnlig flyttet i havet. Med radiolinker må master og utstyr demonteres og flyttes på. Så lenge Midt-Norsk har dekning, er systemene oppe og går på bare noen minutter.  

– Kapasiteten og stabiliteten i nettet er alfa og omega. Er ikke nettet stabilt, kan man ikke stole på kommunikasjonen til foringen. Det er store verdier som må beskyttes i en merd, som gjerne produserer fem til seks tonn laks hver eneste dag, sier Sæternes, mens utallige fisk bruser i overflaten like ved oss.

Videostrømmene og sensor-informasjonen kan også overvåkes fra ombord i foringsflåten.
Videostrømmene og sensor-informasjonen kan også overvåkes fra ombord i foringsflåten.

Uendelige muligheter i fremtiden

Båten kjører oss tilbake til land i Rørvik, og vi spaserer den korte turen til kontrollrommet Moveo bygde for Midt-Norsk Havbruk. Til en hver tid sitter det to eksperter her, som overvåker videostrømmene og sensorikken for å regulere foringen ute på merdene. Men dette er bare starten; nå som merdene er på nett er mulighetene uendelige.    

– Akkurat nå styrer vi foringsanlegget basert på det operatørene ser på videoen. Vi jobber nå med å finne en partner som kan hjelpe oss med å få et lag av kunstig intelligens med i programmet. Det vil ikke erstatte erfaringen til operatørene, men gi oss et bedre beslutningsgrunnlag fordi vi får satt mye mer informasjon i sammenheng, sier Øren, og peker på skjermen der vi ser laksen vi nettopp besøkte blir matet. 

Ambisjonene hans er alt annet enn små. Selskapet jobber også med å teste undervannsdroner som kan inspisere merdene for brudd, eller rapportere inn oksygennivå, saltnivå og temperatur på alle dybder. 

– Vi ser også for oss en fremtid der vi har lasertelling av lus, og måling av størrelsen til hver enkelt fisk. Dette er manuelle oppgaver som tar oss mye tid i dag, sier Øren.

Fra kontrollsentralen på land kan Midt-Norsk ved hjelp av videostrømmer som sendes via mobilnettet fjernstyre foringen i merdene.
Fra kontrollsentralen på land kan Midt-Norsk ved hjelp av videostrømmer som sendes via mobilnettet fjernstyre foringen i merdene.

Nye muligheter med ny kommunikasjonsteknologi

Han håper selv at nettopp Rørvik blir ett av stedene som får 5G først, den neste generasjonen mobilteknologi. 

– Det vi har gjort til nå er bare den spede begynnelsen. Det kommer til å skje en rivende utvikling på dette området, noe jeg synes er veldig spennende, sier Holand, før Sæternes i Moveo følger opp: 

NB-IoT, en kommunikasjonsteknologi skreddersydd for Internet of Things, vil forenkle installasjonene våre betydelig, og lar oss plassere ut ting uten å være avhengig av strømforsyning. Det er ikke å bare å hive ut en skjøteledning her ute, sier Sæternes lattermildt.  

Skogdalen hos Telenor følger prosjektet i Rørvik tett, og gleder seg minst like mye til hva fremtiden bringer for havnæringen: 

– Med 5G og NB-IoT kan vi disponere nettet ut fra behovet. Kameraer som krever høy kapasitet og lav forsinkelse bør gå på 4G-nettet i dag. Enkeltstående sensorer trenger på sin side bare å sende verdier få ganger i døgnet, og passer derfor ypperlig til NB-IoT. Det handler om å få bedre innsikt, fange informasjon og oppdage hendelser. Alle disse ulike løsningene trenger et effektivt nett å kjøre over, og det er det vi jobber med å legge til rette for, sier Skogdalen. 

– Potensialet med Internet of Things er enormt i alle bransjer, og vil bare bli større, avslutter han.