«Years and Years»: Morsom, skarp og skremmende framtidsvisjon

Å spå presist om fremtiden er ikke enkelt, men én ting synes åpenbart: Det ligger noen seriøst skumle ting og venter på oss i horisonten. 

I det minste om vi skal tro på TV-seriene og filmene som spekulerer i menneskehetens videre eksistens. Tenk bare på «The Handmaid’s Tale», «Westworld» og «The Walking Dead». 

Men der disse presenterer fremtidsscenarier som er såpass ekstreme at de kan føles vanskelige å tro på, finnes det dystopier som kan oppleves enda mer gufne - nettopp fordi de fremstår så realistiske.  

Den britiske serien «Years and Years» – produsert av BBC og HBO og skapt av Russell T Davies, er definitivt en av disse.

«Years and Years» følger den nokså ordinære storfamilien Lyons gjennom seks episoder, i perioden fra 2019 til 2034. 

Gjennom familiens briller får vi oppleve en verden som virkelig er i ferd med å gå til hundene.

Her får globale hendelser, som Brexit, Kinas dominans og urolighetene i Ukraina, direkte og ofte ødeleggende konsekvenser for enkeltmenneskene der de strever seg gjennom penge-, jobb- og samlivstrøbbel.   

Selv om teknologien og samfunnsutviklingen naturligvis skyter fart gjennom disse årene, med marerittaktige konsekvenser, er det påfallende hvor dagsaktuell serien, som ble vist i Storbritannia i 2019, føles.

Global pandemi, finans- og flyktningkrise, kunstig intelligens og politisk demagogi er bare noen av tingene fra det siste tiåret som kommer til å prege livene våre på langt mer dramatisk vis i årene som kommer – i det minste om «Years and Years» treffer i sine spådommer.    

At fremtidsscenariene er spedd ut med både reelle og kontrafaktiske hendelser, som at Donald Trump ble gjenvalgt for en ny presidentperiode, gjør pussig nok bare serien enda mer fascinerende.

Serieskaper Russell T Davies er ikke bare kjent for de skeive dramaseriene «Queer As Folk» og den årsferske suksessen «It’s a Sin» – han var også sentral i nylanseringen av «Doctor Who» i 2005 og i første sesong av miniserien «A Very English Scandal», for å nevne noe. 

Det kunstneriske avtrykket hans er lett å kjenne igjen også her: «Years and Years» er tidvis både svært morsom og dypt rørende – to trekk som ikke alltid er like sentrale når dystopiene skal rulles ut.

Den nattsvarte humoren deler den med en serie som «Black Mirror», mens de store følelsene utløses av at vi virkelig bryr oss om familien og figurene her. 

Serien løftes i tillegg av et kjapt tempo – nødvendigvis, siden 15 år tilbakelegges i løpet av seks snaue timer – og et univers som balanserer det fantastiske mot det hverdagslige med stålkontroll.

Skuespillet i «Years and Years» må også nevnes. Dette er i stor grad en ensembleprestasjon, der alle medlemmene i Lyons-familien trer frem som mennesker av kjøtt og blod. 

Anne Reid og Rory Kinnear er begge knallgode som henholdsvis klok matriark og en stadig mer desperat og fremmedgjort familiefar. 

Men den som udiskutabelt stjeler showet her, er Emma Thompson i rollen som den politisk ambisiøse forretningskvinnen Vivienne Rook.

Hennes nordengelske, skarpere og mer sosiopatiske versjon av nettopp Donald Trump mobiliserer britene med populisme og fremmedfrykt.  

«Years and Years» gikk mange hus forbi da den først kom i 2019. Kanskje tenkte vi at vi ikke orket flere dystre framtidsvisjoner da verden var på sitt mørkeste.

Men «Years and Years« fanger tidsånden uanstrengt, og tiden føles enda mer riktig for et gjensyn nå. Dessuten har suksessen til «It’s a Sin» heldigvis gjort at interessen for alt Russell T Davies lager nå har skutt i været.