«This England»: Kenneth Branagh briljerer som Boris Johnson i «This England»

Fra «Chernobyl» og «The Queen’s Gambit» til «The Crown», «Versailles» og «Halston»: Det finnes mange godbiter å velge mellom blant historiske dramaserier – historier som utspiller seg i grenselandet mellom tidsdokument og eskapisme.

Felles for de nevnte seriene er imidlertid at de utspiller seg et stykke tilbake i tid. Den helt ferske fortiden blir ikke like ofte gjenstand for dramatisering, kanskje fordi avstanden som ofte trengs for å fortelle en historie effektivt uteblir.   

Av den grunn alene må Michael Winterbottoms ferske dokudramaserie «This England» på Viaplay applauderes.

Trenger du enda en god grunn til å se den? OK: Kenneth Branagh leverer en av de største skuespillerprestasjonene hittil i karrieren sin som fersk statsminister på dypt vann.

«This England» – som ikke må forveksles med det barske oppvekstdramaet «This is England» – utspiller seg i nær fortid.

Over seks episoder ruller Winterbottom opp to sammenfallende historier: Buldrebassen Boris Johnsons inntreden som statsminister på tampen av 2019, og koronapandemiens knusende effekt på det britiske (og det globale) samfunnet tidlig i 2020.

Samtidig rammes England av en brutal flom – en krise den ferske statslederen svarer på med å ta seg en mer eller mindre velfortjent ferie.

Med en raus dose innklippet materiale fra nyhetssendinger, pressekonferanser og arkivopptak får serien en distinkt eim av dokumentar, og det føles tidvis som at vi ser på en bombe som tikker ned mot sin uunngåelige detonasjon.

Hvem er egentlig Boris Johnson?

En velmenende, men distré favorittonkel som ubesværet siterer Shakespeare der de fleste av oss sliter med å få på oss buksene om morgenen? Eller en løgnaktig og feig populist som så sitt snitt til å gripe makten i et av Storbitannias svakeste øyeblikk som nasjon?

«This England» gir ikke noe entydig svar på dette spørsmålet, men vier mye av spilletiden til to andre viktige elementer i fortellingen – apparatet rundt Johnson, som veksler mellom å ta innover seg alvoret i situasjonen og å maksimere kaoset som oppstår, og selve pandemien, som på sett og vis blir en egen hovedperson i serien.

Regissør og manusforfatter Michael Winterbottom har vært en viktig stemme innenfor britisk film og TV i over 30 år, med blant annet «Welcome to Sarajevo», «The Road to Guantanamo», «24 Hour Party People» og «The Trip»-serien på merittlisten.

Med unntak av sistnevnte sjarmøretappe har Winterbottom nettopp utmerket seg innen det historiske dramaet, og her makter han å gjøre noe så deprimerende som en global pandemi til noe genuint nervepirrende, med et tempo og en timing man må til den politiske satiren «The Thick of It» for å finne maken til.