«The Staircase»: Stjernespekket krim av ypperste klasse

Kan det bli for mye true crime? Det er lett å stille seg spørsmålet, i mylderet av seriemorder-portretter, sensasjonalistiske dramatiseringer og (mer eller mindre) sannferdige dokumentarer om (mer eller mindre) grufulle forbrytelser.   

Joda, det slippes en del middelmådigheter – også innen virkelighetskrim. Dermed er det desto viktigere å omfavne perlene som strømmer til sjangeren med (u)jevne mellomrom.

En av disse er miniserien «The Staircase» på HBO Max, som utspiller seg over åtte episoder som hver klokker inn på over en time – men som definitivt forsvarer spilletiden.

Her er det ikke bare forbrytelsen og oppklaringen som står i sentrum, men også – på tankevekkende vis – hvor skjør sannheten er, og hvor brutalt løgner og hemmeligheter kan rive en familie i fillebiter.

Serien går rett på sak med en fortvilet 911-oppringning fra den suksessfulle forfatteren Michael Peterson (Colin Firth), som har funnet kona Kathleen (Toni Collette) død i en blodpøl i bunnen av trappen i ekteparets flotte hjem.

Politiet mistenker imidlertid at Michael har en finger med i spillet: Skadene på Kathleen er mistenkelig voldsomme, og de snubler raskt et mulig drapsmotiv på Michaels datamaskin.

At forfatteren har løyet i offentligheten tidligere og skrytt på seg en ikke-eksisterende Purple Heart-medalje for innsatsen sin i Vietnam, gjør ikke saken hans bedre.

«The Staircase» utforsker de ulike etterdønningene av hendelsen – både i rettsalen, gjennom linsene til et fransk filmteam som dokumenterer saken tett og ikke minst fra perspektivet til den sammensveisede familien, som gradvis splittes etter hvert som Michaels hemmeligheter kommer frem i lyset.  

En aldri så liten spoiler alert er kanskje på sin plass: Hvis du vil gå til «The Staircase» uten å vite et kvidder av handlingsforløpet, er dette et passende sted å avslutte lesningen.

På den annen side: Peterson-saken slik den utspilte seg i virkeligheten, fra 2001 til 2017, har resultert i en lang rekke TV-krim-episoder, avisoppslag, reportasjer og podkaster – samt den franske dokumentarserien denne dramatiseringen baserer seg på (og som, i et fint metagrep, også figurerer i handlingen her).

Peterson ble kjent skyldig, men er i dag en fri mann.

Til tross for all medieoppmerksomheten rundt saken, er imidlertid sannheten om hva som egentlig skjedde i Durham, North Carolina 9. desember 2001 ennå ikke etablert. Det er kun Michael Peterson som sitter på svaret.

Det gjør at serieskaper, produsent og regissør Antonio Campos («The Devil All The Time») i stor grad overlater skyldspørsmålet til seeren.

 Noe han gjør klokt i: Historien inneholder nemlig i seg selv mer enn nok drama og nerve til å kunne tillate seg å unngå billige spekulasjoner.

Troverdighet er ikke alt serien har å by på. I tillegg til et oppegående manus, strøken regi og et driv som veksler perfekt mellom drama og thriller, må skuespillerprestasjonene trekkes frem.

De er suverene over hele fjøla, men Toni Collette («Hereditary») stikker seg ut som stakkars Kathleen, som utgjør en sentral del av handlingen gjennom tilbakeblikk. Michael Stuhlbarg («A Serious Man») og Parker Posey («Henry Fool») er glimrende som henholdsvis forsvarsadvokat og aktor.

Men Oscar-vinneren Colin Firth («Kongens tale») må sies å trekke det aller tyngste lasset her. Han fremstiller ikke bare Michael Peterson som en løgnaktig narsissist, men i enda større grad som et skrøpelig menneske av kjøtt og blod.

Det er god grunn til å tro at både Firth og Collette kan glede seg til Golden Globe- og Emmy-utdelingene neste år.