«Den lange skyggen» starter i Leeds i 1975. Det engelske samfunnet er preget av sosial uro og økende klasseskiller, og vanlige mennesker sliter med å få endene til å møtes. 

Med dette som et grått og depressivt bakteppe, begynner forferdelige ting å skje i Yorkshire-regionen i Nord-England – kvinner, de fleste av dem prostituerte, blir funnet drept på bestialsk vis, uten at det finnes nok ledetråder til å kunne sirkle inn en mistenkt. 

Serien følger politiets eskalerende klappjakt på morderen, med etterforskerne Dennis Hoban (Toby Jones) og George Oldfield (David Morrissey) som drivkrefter i detektivarbeidet, men vi får også et innblikk i hvordan The Yorkshire Ripper preget England gjennom sine fem år på frifot – både på lokalt og nasjonalt plan.     

Det er ingen overdrivelse å hevde at Peter Sutcliffe, som døde i fengsel i 2020, har blitt behørig portrettert i populærkulturen. Utallige bøker, filmer, serier og låter har tatt utgangspunkt i drapsmannen fra Bingley, som av kriminalpsykologen David Holmes ble karakterisert som en «ekstremt følelsesløs og seksuelt sadistisk morder».  

Når «Den lange skyggen» skiller seg ut fra forgjengerne, skyldes det i stor grad at serien fokuserer på ofrene og deres omgivelser – og hvordan fordommer, sjåvinisme og tvilsomt kvinnesyn preget politiets arbeid med saken, tross gode intensjoner. 

«Den lange skyggen» er skrevet av George Kay («Lupin», «Litvinenko», «Killing Eve») og regissert av Lewis Arnold, som også tidligere har laget serier basert på virkelige forbrytelser («Sherwood», «Des»). 

Med seg har de fått et kremlag av skuespillere. Nevnte Toby Jones og David Morrissey er flotte som aldrende etterforskere som strever i motbakke, mens Daniel Mays overbeviser i rollen som patetisk ektemann som skal få tilværelsen sin snudd på hodet.

«Den lange skyggen» finner ikke opp kruttet på nytt, men det trenger den heller ikke: Dette er britisk kvalitetskrim fra øverste hylle – bunnsolid i absolutt alle ledd, med en troverdig tilnærming til et engelsk traume som fortsatt er en rystende påminnelse om hva vi mennesker er i stand til å gjøre mot hverandre. 

Sånt blir det gode kritikker av. Serien har blant annet høstet lovord fra anmelderne i Times, The Guardian og The Telegraph, sistnevntes TV-kritiker Anita Singh kaller den «strålende true crime» og «et faktabasert drama som behandler en historie gjennomsyret av tabloidoverskrifter på gjennomtenkt og usensasjonalistisk vis».