«Perry Mason» er tilbake med en ny dose herlig Hollywood-noir

Harde, kyniske og alkoholiserte menn. Vakre, rappkjefta og utspekulerte kvinner. Storbyen som en forlokkende, men samtidig nattsvart og syndig pøl. Det er utvilsomt mye å elske ved noir-sjangeren, men har den egentlig fortsatt livets rett i 2023? 

En serie som gjør det enkelt å svare ja på spørsmålet – og som i samme slengen børster støvet av en klassisk krimskikkelse – er HBO-serien «Perry Mason», der walisiske Matthew Rhys portretterer den legendariske forsvarsadvokaten på strålende vis.  

Etter et opphold på nesten tre år er andre sesong av «Perry Mason» endelig klar på HBO Max, og den har allerede fått enda bedre skussmål fra kritikerne enn førstesesongen.

I den nye sesongen av serien – som trygt kan ses uavhengig av den første, selv om de fleste sentrale karakterene er med videre – befinner vi oss fortsatt i Los Angeles på starten av 1930-tallet, idet forbudstiden er i ferd med å ebbe ut. 

En desillusjonert Perry Mason og assistenten hans, Della Street (Juliet Rylance), har gått over til å praktisere privatrett siden sist vi traff dem. Men når rikmannssønnen Brooks McCutcheon blir funnet skutt i bilen sin, og to unge meksikanske brødre beskyldes for å ha begått ugjerningen, aner Mason og Street ugler i mosen. 

Det er starten på det som skal bli omtalt som «århundrets rettssak», der Perry Mason må bruke all sin kløkt, både i rettssalen og utenfor, for å komme til bunns i en konspirasjon som stikker dypere enn noen kunne forestilt seg.

Selv om den litterære skikkelsen Perry Mason strekker seg helt tilbake til 1933, vil de fleste forbinde ham med TV-serien «Perry Mason», der Raymond Burr spilte hovedrollen fra 1957 til 1966. 

I denne versjonen er han imidlertid en mer sammensatt, rufsete og traumatisert karakter, ikke helt ulik mer «klassiske» etterforskere som Sam Spade og Philip Marlowe, mens tonen i serien legger seg nærmere det klassiske noir-uttrykket. 

Likevel har serieskaperne oppdatert flere av karakterene for vår tid – Della Street er lesbisk, mens Masons detektiv Paul Drake (Chris Chalk) er svart – på en måte som gjør blikket på urettferdigheten og hykleriet i epoken som skildres enda mer nådeløst.

Det er mange ting å glede seg over ved «Perry Mason», fra den elegante tidskoloritten, miljøskildringene fra Los Angeles og den sløye jazzen som lydlegger scenene til overbevisende dialog og et plott som rulles ut i et passelig tempo. 

Fremheves må også skuespillerprestasjonene – deriblant nevnte Rylance og Chalk, Justin Kirk som den sjarmerende og kyniske statsadvokaten og Shea Whigham som Masons bomsete kompis Pete Strickland. 

Men det er utvilsomt Matthew Rhys – best kjent som den russiske spionen Philip Jennings i knallserien «The Americans» – som stjeler showet her. Til tross for at rollen som Perry Mason egentlig var tiltenkt Robert Downey Jr., er det vanskelig å se for seg noen andre bære den med mer utstråling og tilbakelent intensitet enn Rhys.

Det vil være en overdrivelse å hevde at «Perry Mason» revolusjonerer krimsjangeren – eller noe som helst annet, for den saks skyld – men serien har fått jevnt over gode kritikker. 

Det gjelder særlig den nye sesongen, som lokker frem lovordene fra TV-kritikerne til New York Magazine, CNN og IndieWire. Sistnevntes anmelder Ben Travers beskriver «Perry Mason» på følgende treffsikre vis: 

– Sesong to er elegant, fengslende noir som er vanskelig å riste av seg og utspekulert nok til å kunne nytes.