«Operasjon Lost Boy» er en vond, men viktig true crime-serie

«Tiger King». «The Jinx». «Wild Wild Country». «Don’t F*ck With Cats». 

Mange av de mest populære – og beste – sannkrim-seriene fra det siste tiåret tar utgangspunkt i forbrytelser som har noe sensasjonelt og «eksotisk» ved seg, enten det dreier seg om miljøet som skildres, flamboyante karakterer eller odde innsikter filmskaperne snubler over underveis. 

Discovery+-serien «Operasjon Lost Boys», som utspiller seg over fem episoder, er til sammenligning en sober beretning om en relativt liten ting som skulle vokse seg kjempestor. 

Det gjør den ikke nødvendigvis mindre interessant. Snarere tvert imot.

Historien begynner i mai 2006, da 15-åringen Martin Krossnes chatter på nettet og avtaler å møte den presumptivt jevnaldrende personen i den andre enden av samtalen sentralt i Bergen. 

Men når Martin ankommer Fiskebryggen og treffer chattevennen, aner han raskt ugler i mosen. Mannen som treffer ham er langt eldre enn det han har gitt inntrykk av, og han vil ha Martin med til hotellrommet sitt. 

I et øyeblikk av snarrådighet greier gutten å komme seg ut av situasjonen og ringe politiet. Det viser seg at mannen han har chattet med i realiteten er den 39 år gamle politimannen Johan Martin Vie, som i avhør ikke er i stand til å forklare seg overbevisende om hva som har skjedd.  

Når Vies datamaskin først analyseres, et helt år etter hendelsen i Bergen, blir det imidlertid raskt klart at saken er langt større og mørkere enn noen av hans tidligere kolleger kunne ha forestilt seg.

Historien om Vie og det globale nettverket av overgripere som han var en del av, fortelles av politietterforskerne som jobbet tett på saken – ikke bare her til lands, men også i Italia, USA og flere andre land. 

Mange av dem er i dag pensjonister, men samtlige beskriver Operasjon Lost Boy, som etterforskningen etter hvert skulle bli døpt, som en av de mest krevende og definerende sakene de jobbet med gjennom hele yrkeslivet. 

Å rulle opp en sak som dette er nemlig uhyre komplekst – ikke minst siden den strekker seg over lang tid og på tvers av landegrenser. Det krever godt og systematisk politiarbeid, standhaftighet og ikke minst tålmodighet nok til å plassere én og én brikke på plass i et større puslespill.

Discovery+ har de siste årene satset tungt på velproduserte og grundige dokumentarserier. Både «Estonia – funnet som endrer alt» og «Baneheia – kampen om sannheten» har blitt lansert internasjonalt. 

«Operasjon Lost Boys» følger i samme fotspor, og det er ikke det minste rart – forbrytelsene som som skildres her har tross alt forgreininger til Romania, Brasil, Afghanistan, Storbritannia, Italia og USA.

Det er i utgangspunktet lite oppløftende ved «Operasjon Lost Boys». Men i alt mørket er det verdt å reflektere over hvor mye den spontane telefonsamtalen fra Martin (15) til bergenspolitiet en maidag i 2006 har betydd for barn i en rekke land.  

Det gjør dette til en beretning som – tross alt – inneholder rause doser håp.