En romantisk komedie med deilig tidskoloritt, britisk humor og gnistrende kjemi mellom hovedrolleinnhaverne? Ja takk!

Få sjangre er bedre egnet for total eskapisme enn den romantiske komedien, der to turtelduer må kjempe seg gjennom forviklinger, misforståelser og ymse feilgrep på sin vei mot den store kjærligheten.

Et verdig tilskudd til denne tradisjonen er den ferske engelske Netflix-serien «En dag» (eller «One Day», som den heter på originalspråket), som følger Emma «Em» Morley (Ambika Mod) og Dexter «Dex» Mayhew (Leo Woodall) gjennom nesten 20 år med forelskelse, vennskap og mellommenneskelige opp- og nedturer.

Serien, som strekker seg over 14 fråtsbare episoder, har fått svært gode kritikker i hjemlandet – med god grunn: Her får vi nemlig servert humor, hjertevarme, drama og ikke minst sjarm i bøtter og spann.

PS: Visste du at du kan nå velge Netflix inn i T-We-abonnementet ditt for dine inkluderte poeng? Les mer om det her.

En dag (One Day)

Se på Netflix
Drama / Romantisk komedie
8.1 IMDB
1 sesong, 14 episoder

Velg Netflix i T-We

Dagen som forandrer alt

Vi møter Emma og Dexter 15. juli 1988, på avslutningsfesten for studietiden ved universitetet i Edinburgh. Til tross for at de er motpoler – hun en smart og hardtarbeidende forfatterspire, han en lat og privilegert partygutt – oppstår det umiddelbart en tiltrekning mellom dem.

Natten ender likevel platonisk, og Em og Dex blir enige om å være gode venner fremfor å ta noen romantiske steg videre.

Fullt så ryddig og smertefritt skal imidlertid ikke forholdet mellom de to vise seg å gå, og de øvrige episodene av «En dag» zoomer alle inn på datoen 15. juli i årene som kommer etter det skjebnetunge første møtet – helt fram til 15. juli 2007.

«En dag» er basert på bok- og filmsuksess

Hvis premisset for «En dag» umiddelbart virker velkjent, er det ikke det minste rart: Serien er basert på David Nicholls’ bestselgende roman «One Day», som ble gitt ut på engelsk i 2009.

To år senere kom filmversjonen, regissert av den danske rom-kom-dronningen Lone Scherfig og med Anne Hathaway og Jim Sturgess i hovedrollene, som også ble en stor suksess.

Når serien likevel føles som et velkomment tilskudd til sagaen om Em og Dex, skyldes det naturligvis at det er plass til mye mer av bokens handling over 14 episoder enn i en spillefilm som klokker inn på en drøy halvtime (Nicholls er da også med som produsent her).

Å skildre to tiår med karrierer, forhold, rusproblemer, erotisk spenning og personlige tragedier, krever tross alt en viss boltreplass, og «En dag» forsvarer sin forholdsvis lange spilletid med bravur.

Ambika + Leo = sant

Det er mange kvaliteter å fremheve ved denne serien. Manuset er vittig, skarpt og sexy, med en deilig tidskoloritt som gjennomsyrer alt fra det briljante lydsporet til detaljer fra teknologi og fashion.

Som i romantiske komedier flest er kjærlighet og humor de dominerende elementene i «En dag», men det hindrer ikke serien i å stramme grepet rundt hjerteroten når det kreves. Særlig mot slutten lønner det seg å ha et lommetørkle eller fem for hånd.

Vi møter en rekke minneverdige karakterer i kretsen rundt hovedpersonene – ikke minst Amber Grappy som den rappkjeftede venninnen Tilly og Jonny Weldon som den nevrotiske komikeren Ian.

Det tyngste lasset drar imidlertid Ambika Mod og Leo Woodall som Em og Dex. Førstnevnte husker du kanskje som fersk og overarbeidet lege i «This Is Going to Hurt», mens Woodall gnistret som slesk douchebag i andre sesong av «The White Lotus».

Kjemien mellom Woodall og Mod er helt enkelt gnistrende, og begge har allerede gjort et merkbart byks opp på den britiske stjernehimmelen etter dette.

– En feilfri rom-kom

«En dag» har jevnt over hanket inn lovord fra kritikerne – ikke minst i England, der The Telegraph og The Guardian begge klinker til med fem av fem mulige stjerner.

Sistnevntes TV-anmelder Chitra Ramaswami kaller serien «en feilfri rom-kom du kommer til å falle hardt for», og hun skriver videre:

– Ambika Mod og Leo Woodall er fantastiske i denne høyst fråtsbare kjærlighetshistorien, som er tettpakket med herlig nostalgi og et sublimt soundtrack.