Film og serier

«Drømmeren» er et storslått drama om et dansk ikon

I 1931 var Karen Blixen syk, blakk og desillusjonert. Så fant hun stemmen sin som historieforteller. Det er temaet i det nye dramaet «Drømmeren».

Bilde fra Drømmeren på Viaplay.

Ved siden av H.C. Andersen er det ingen danske forfattere som har oppnådd større internasjonale anerkjennelse og suksess enn Karen Blixen (1885-1962).

At Blixen ikke mottok Nobelprisen i løpet av sitt liv, skyldes utelukkende at Svenska Akademien var redd for å bli oppfattet som favoriserende overfor skandinaviske forfattere, viser frigitte dokumenter.

Ernest Hemingway og Truman Capote var uttalte fans av den danske forfatteren – som selv foretrakk å bli kalt historieforteller – og Margaret Atwood er blant dem som hyller henne i dag. Og da hun besøkte USA i 1959, ble hun tatt varmt imot av blant andre  Gloria Vanderbilt, John Steinbeck, Maria Callas og Marilyn Monroe.

Men at livet til Karen Blixen etter hvert skulle bli så eventyrlig som det ble, lå på ingen måte i kortene da hun i 1931 vendte tilbake til Danmark etter å ha bodd en årrekke i Afrika.

Viaplay Original-serien «Drømmeren – Karen Blixen blir til» viser de mange plagene, fordommene og personlige tragediene forfatteren måtte forsere for å nå målet sitt om å bli en del av verdenslitteraturen.  

Se Viaplay med Telenor T-We

Sammenbrudd og selvmordsforsøk

Når vi møter Karen Blixen (Connie Nielsen) i «Drømmeren», har bunnen på de aller fleste måter ramlet ut av livet hennes.

I en alder av 46 år har hun blitt tvunget til å gi opp livsverket sitt, en kaffeplantasje i det nåværende Kenya, etter å ha tilbragt 17 år på kontinentet. Men dårlig økonomi og en feilslått kaffehøst er likevel blant de minste av Blixens problemer.

Helseproblemene hennes – ikke minst minst syfilis, som hun fikk av eksmannen Bror Federik von Blixen-Finecke mange år tidligere – har tiltatt i styrke. Og når elskeren og sjelevennen Denys Finch Hatton omkommer i et flystyrt i mai 1931, ser ikke Karen noen annen utvei enn å ta sitt eget liv.  

Det lykkes hun heldigvis ikke med. I stedet blir hun fraktet hjem til familiens idylliske landsted Rungstedlund på Nordsjælland, til et komfortabelt, men kjedelig liv på bygda, uten andre fremtidsutsikter enn å bli forsørget av familien.

Bilde fra Drømmeren på Viaplay.

Trosser tidens forventninger

Der motgang av dette kaliberet kunne fått de fleste av oss til å gi opp det som måtte være igjen av drømmer, har prøvelsene motsatt effekt på Karen Blixen: Etter å ha utvist talent for skriving hele livet, bestemmer hun seg endelig for å satse som forfatter.  

Det er et mål som skal kreve hennes siste reservoar av krefter og pågangsmot.

Ikke bare er den konservative familien, som forgjeves har investert store penger i kaffeplantasjen hennes, skeptisk til Karens store ambisjoner og utålmodighet etter å bli lagt merke til.

I tillegg skriver hun på engelsk, noe som gjør veien til litterær aksept og anerkjennelse enda lenger. Gjennom seks episoder følger vi henne gjennom en rekke refusjoner og ydmykende situasjoner, og det er neppe uten grunn at de mest kjente bøkene hennes opprinnelig ble gitt ut under pseudonymet Isak Dinesen.

Bilde fra Drømmeren på Viaplay.

Et særegent litterært univers

«Drømmeren» byr på et skarpt og levende portrett av en kvinne som nekter å føye seg etter samfunnets forventninger – en flamboyant og kravstor skikkelse som mer enn gjerne fremhevet sin overklassebakgrunn, og som setter frihet og lidenskap høyere enn noe annet.  

Serien lykkes også imponerende godt med å koble Blixen til en litterær tradisjon, og det på et finurlig vis: Ved å inkorporere fortellingen «Drømmerne» fra debutboken «Syv fantastiske fortellinger» i handlingen, greier serieskaperne Dunja Gry Jensen og Jeanette Nordahl å vise frem det særegne i Blixens kunstneriske univers.

Her er det nemlig få spor av datidens foretrukne litterære realisme å finne. Tvert imot: Blixens fortellinger, som utspiller seg i fasjonable kretser på 1800-tallet, er befolket av gåtefulle skikkelser som jager kjærlighet og begjær gjennom eventyrlige og drømmeaktige scenarier.

Connies triumf

Det er mye godt å si om «Drømmeren – Karen Blixen blir til». Serien treffer uanstrengt tidskoloritten på 30-tallet, dialogene flyter naturlig og både det landlige Danmark og Kenya skildres med vakre bilder.  

En skuespillerprestasjon må likevel fremheves: Connie Nielsen er nok best kjent fra mer actionfylte filmer som «Gladiator», «Wonder Woman» og «Justice League», men her triumferer 57-åringen i rollen som hardt prøvet, men ustoppelig diktergeni.

Nielsen, som også er involvert som produsent for «Drømmeren», legger ikke skjul på at prosjektet har en spesiell betydning for henne.

– Karen Blixen har vært et forbilde siden barndommen: Eventyrfigur, ordkunstner, reisende og tenker. Likevel kjente jeg ikke den sanne historien om selve prosessen hun var gjennom. En smertefull, prøvende og vilt spennende prosess som førte til at en kvinne på 46 år, dypt rammet av sin livs største krise, fant sitt egentlige talent, og dermed friheten hun søkte.

Med denne serien kan en ny generasjon finne frem til en av den skandinaviske litteraturhistoriens store skatter.   

«Drømmeren – Karen Blixen blir til» kan ses på T-We-boksen nå.