Mobil hjemmetelefon: – Det er en veldig trygghet
For Marit Ilseng Jakobsen er Mobil hjemmetelefon en god løsning som gir et ekstra lag av sikkerhet.
– Muligheten for å bli nådd når du er så voksen som jeg er, den betyr veldig mye.
Marit Ilseng Jakobsen (76) har nettopp fått tilbake den ene tingen hun har savnet i det nye hjemmet sitt:
En fasttelefon. Nærmere bestemt: En Mobil hjemmetelefon.
Ikke sånn å forstå at mobiler er vanskelige å skjønne seg på for henne, snarere tvert imot. Hun har den med overalt, og første gang hun svarer sitter hun midt i en manikyr, «ring om en halvtime».
Men så er det disse smertene, da. I blant får Marit så vondt at mobilen blir vrien. Da er fasttelefonen, med sine store knapper og minimalt med ekstrafunksjoner, lettere å betjene.
– Da er det bare å trykke på en knapp, og så kommer jeg til barna mine.
Knapper og antenne
Den nye fasttelefonen hun har fått installert minner om den gammeldagse sorten, men Mobil hjemmetelefon har en antenne på siden – den er nemlig koblet på mobilnettet heller enn på det gamle kobbernettet, som skal fases ut etter over 100 års tjeneste.
Kobbernettet har vært med henne en stund, hun vokste tross alt opp i en tid da det å ha telefon ikke var vanlig.
– Jeg er født like etter krigen, og jeg husker veldig godt da naboene våre fikk telefon. Da var det julekveld og 17. mai på en gang.
I årene etter det har hun vært over snittet nysgjerrig i teknikken bak telefonene, og er for lengst vant til å ta i bruk nye løsninger.
Da hun var selvstendig næringsdrivende og hjalp folk med alt fra gardiner til putetrekk måtte hun alltid være tilgjengelig. Så, hun fikk installert en mobil fasttelefon på hytta, fordi den vanlige mobildekningen var for svak på den tiden.
– To muligheter
Når Marit trenger fasttelefon i dag er det av andre årsaker:
Hun ble nettopp enke, og flyttet til et nytt sted.
Her ønsket hun seg den samme løsningen som hun og mannen Sven-Erik hadde satt opp hjemme.
Det er heller ikke alltid hun husker å lade mobilen. Da er det godt å ha et pålitelig alternativ som alltid er på, og som hun vet hun får til uten hjelp fra andre.
– Det er en veldig trygghet at jeg har to muligheter. Barna og barnebarna er veldig glade for at jeg har tenkt på det. Når de er bekymret for meg på grunn av sykdom skal de de vite at jeg er der de tror jeg er.
Slik hun lever nå, er telefonen blitt et viktig sosialt bindeledd til omverdenen.
– Jeg har et stort nettverk av gamle kunder og jeg har venner som bor langt avgårde. Senest i går snakket jeg med en oppe i Trøndelag.
– Hvem er den første du skal ringe nå som du har Mobil hjemmetelefon igjen?
– Jeg tror det blir mine barn.
.jpg)