Internett

Dette bør ungdom vite om nettsvindel og falske nyheter

Hva bruker ungdommer nettet til, og hva vet de om nettsikkerhet? Vi samlet en gjeng ungdomsskoleelever til en prat om trygg surfing.

Sju ungdommer snakker om tips til sikrere surfing

– Jeg søker ganske mye rundt på nett. Om alt jeg lurer på. Da jeg var mindre spurte jeg foreldrene mine om veldig mye. Nå har nettet blitt som en erstatter for å mase på mamma og pappa, sier Oda (13).

Alle sammen ler. Oda sitter sammen med Hans Magnus (15), Martin (12), Milenka (13), Anna (13), Vilja (13) og Selma (13). Samtalen handler om alt det de gjør når de surfer.

En stor og viktig del av livene deres foregår på nett. Ikke minst gjøres mye skolearbeid digitalt, men her har de også kontakt med venner via sosiale medier og kobler av med tv-serier på Netflix og videoer på Youtube.

– Jeg ser også mange humorvideoer på Youtube. Noen ganger kan hverdagen være litt stressende, og da har jeg bare lyst til å le litt, fortsetter Oda.

Se hvordan du kan bli tryggere på nett

Lett å bli lurt av falske nyheter

Men hvordan manøvrer de seg trygt gjennom Google-søk, på sosiale medier og når de spiller sammen med fremmede på nett?

Samtalen går raskt over til kildekritikk. Elevene er enige i at vi må være kritiske til det vi ser og leser.

– Vi kan aldri vite helt sikkert hva som er sant, egentlig. Det er mye feilinformasjon som blir lagt ut. Vi burde være litt kritiske, og kanskje sjekke med flere kilder, sier Vilja.

Særlig unge er sårbare for å bli lurt, tror ungdommene.

– Det er lett å bli utnyttet. Kanskje særlig når du er ung, sier Hans Magnus.

– Når man er så ung, tror man på ganske mye. Vi trodde jo på foreldrene våre, da de sa at tannfeen og julenissen finnes, sier Anna.

7 tips til sikrere surfing

1. Vær kildekritisk

Vær kritisk til det du leser. Det finnes mange nettsider som gir villedende og falsk informasjon.

2. Pass på passordet

Ikke del passordene dine med venner og kjente.

3. Ikke alt på video er sant

Feilinformasjon er like vanlig på video som i tekst.

4. Dårlige vibber? Følg magefølelsen

Ikke alle på nett er den de utgir seg som.

5. Si ifra hvis det skjer noe creepy

Det er ingen skam å bli lurt. Det kan skje oss alle.

6. Tenk før du trykker

Vær forsiktig med å trykke på lenker som blir sendt av fremmede på e-post eller tekstmelding.

7. Nyt nettet! Å surfe er gøy

Flinke nettbrukere oppdager også svindel lettere.

Hanne Tangen Nilsen, sikkerhetsdirektør i Telenor.
Hanne Tangen Nilsen, sikkerhetsdirektør i Telenor.

Sunn skepsis

Hanne Tangen Nilsen er sikkerhetsdirektør i Telenor Norge. Gjennom jobben sin har hun fått god kjennskap til hvordan svindlere jobber.

– Før så svindelforsøkene veldig fake ut. Det gjør de ikke lenger. Nå fremstår de ofte proffe og ekte. Svindlere lager en fiktiv historie som vi tror på og er veldig flinke til å manipulere, sier hun.

Uansett hvilken metode de bruker, er hensikten å angripe hodet ditt, forteller Tangen Nilsen. Unge kan være særlig sårbare for manipulasjon.

– Er du 15 år, er det ikke alltid like enkelt å forstå at du blir manipulert. Voksne svindlere kan for eksempel fremstille seg som en femtenåring, som snakker med andre ungdommer. Det er derfor viktig at tenåringer også utøver en sunn skepsis på nett. Vi kan ikke være for tillitsfulle.

– Hvis noe høres for godt ut til å være sant, er det trolig det.

«Phishing», «vishing» og «smishing»

Ny teknologi gir oss også noen nye utfordringer. Svindlerne har flere måter å nå oss på. Har du for eksempel hørt om «phishing», «vishing» og «smishing»?

Å bli utsatt for phishing betyr at noen prøver å lure personlig informasjon ut av deg. Ofte ved å sende e-poster som ser ut som de kommer fra noen du stoler på.

Vishing går ut på mye av det samme, men i stedet for å sende en e-post, ringer svindlerne deg. Kanskje har noen ringt deg og på gebrokkent engelsk utgitt seg for å være ansatt i Microsoft? Smishing er svindlere som sender deg en SMS med en lenke, som kan installere virus på mobilen din om du trykker på den.

Felles er at de prøver å få tak i ting som personnumre, bankinformasjon og passord.

Har du først blitt lurt, oppfordrer Tangen Nilsen til å være åpen om det. Det kan føles vanskelig å snakke om det som har skjedd, men det må vi gjøre, mener hun.

– Å gå på limpinnen handler ikke om å være dum, men om å bli utnyttet i en sårbar situasjon. Svindlere utnytter stressende situasjoner og får deg til å ta et valg der og da. I slike situasjoner kan vi alle la oss lure, sier hun.

En ting du kan gjøre for å bli tryggere på nett, er å bli bevisst på hva som er dine digitale verdier. Sikkerhetsdirektøren råder deg til å stille deg selv spørsmålet: Hva er det du har lagret på datamaskinen eller i skyen som betyr noe for deg? Dette er tingene du må beskytte.

– Det handler om å få en oversikt og å gjøre seg selv mer bevisst på dette. Både det du har av verdi som du ikke vil miste, og det som kan skape problemer om det kommer på avveie.

Se hvordan du kan bli tryggere på nett