Sikkerhet

Nettsvindel: 8 tips for å unngå å bli lurt på nett

Nettsvindel er et økende problem, og svindlerne når oss via SMS, e-post, telefon og falske nettsider. Heldigvis finnes det flere grep du kan ta for å beskytte deg mot svindel og identitetstyveri. Les tipsene!
Mann som er utsatt for nettsvindel.

Selv om nordmenn generelt har godt nettvett, er det mange som er naive – og blir svindlet på nett. Det er et økende problem, til tross for at norske medier har hatt stort fokus på dette i lang tid.

Nettsvindel kan koste nordmenn millioner

De kriminelle finner stadig flere kreative måter å svindle nordmenn på, i den grad at dette nå er noe som rammer folk flest. Hele 1 av 10 nordmenn er for eksempel blitt utsatt for id-tyveri, en av flere typer digitale angrep som kan ha store konsekvenser.

– Mange forbinder nettsvindel med e-poster som inneholder suspekte lenker. Men det er mange måter svindlerne kan bruke nettet for å svindle oss – og de mest effektive metodene består gjerne av en kombinasjon av virkemidler, sier Thorbjørn Busch, senior sikkerhetsrådgiver i Telenor.

– De kriminelle har en stor verktøykasse, og kan nå oss via e-post, telefon, SMS, sosiale medier og falske nettsider. De sakene vi kjenner til der folk er blitt fralurt store pengesummer, gjerne i millionstørrelse, har som regel involvert flere av disse kanalene, sier Busch.

For eksempel kan dette skje i to trinn – hvor svindlerne først sender en falsk SMS fra «banken», og deretter følger opp med en telefon der de ber deg oppgi BankID, forklarer han.

For å unngå å bli lurt av svindlerne, kan det hjelpe å kjenne til de grunnleggende svindelmekanismene som nesten alltid er i sving.

Et sikkert mobilabonnement med Sikre Mobil

Det kan være utfordrende å beskytte seg 100 % mot nettbasert svindel, og derfor har vi lansert Sikre Mobil som beskytter deg før noe skjer, men som også hjelper deg med om du skulle være uheldig.

  • Omfattende svindelforsikring

  • ID- og kredittvakt

  • Advokathjelp

  • Psykologhjelp

  • Mye mer

Sikre deg med Sikre Mobil

1. Aldri del passord, pinkoder eller BankID

Svindlere kan være ute etter mange forskjellige ting, enten det er penger, varer som kjøpes i ditt navn eller at de ønsker å bruke din identitet til annen kriminell aktivitet.

– Uansett hva de er ute etter, innebærer svindelforsøket som oftest at svindlerne prøver å få deg til å oppgi informasjon bare du har, som personnummer, passord, bankkortinformasjon, pin-koder eller BankID, sier Busch.

For at du skal oppgi slik informasjon, «pakker» svindlerne inn henvendelsen i en falsk ramme som gjør det mer naturlig for deg å følge anmodningen deres.

– Dette kan ofte være svært overbevisende. Men om du har en grunninnstilling på at du aldri skal oppgi slik informasjon til aktører som oppsøker deg, reduserer du også risikoen for at svindlerne lykkes med forsøket sitt.

Eksempel på Posten-svindel
IKKE FRA POSTEN: Falske meldinger bruker ofte tidspress som virkemiddel.

2. Aldri del privat info på SMS, e-post eller telefon

Av og til må du bruke privat informasjon som BankID og passord – som når du logger inn på nettbanken, Altinn eller Facebook. Da er det du selv som oppsøker disse nettstedene, og kan som hovedregel være trygg på at informasjon oppgis til rett mottaker, i trygge rammer.

– I mange av svindeltilfellene vi hører om, er ofrene blitt kontaktet på e-post, SMS eller telefon, fra svindlere som skjuler seg bak falske telefonnumre eller e-postadresser. Ingen seriøse aktører vil noen gang be deg oppgi slik privat informasjon over slike kanaler, sier Busch.

– Om noen skulle be deg lese opp et passord eller en BankID-kode over telefon, må du legge på med en gang. Da er nemlig sjansen stor for at det er svindlere du har på tråden.

3. Vær kritisk til hvem som ringer eller sender melding

Selv om Telenor klarer å stoppe svært mange såkalte spoofing-anrop – der svindlere ringer fra et falskt nummer – er det likevel noe som slipper gjennom.

– Dessverre er det ikke lenger slik at du lenger kan stole blindt på nummeret som står i displayet ditt, enten det er et anrop eller en SMS. Svindlerne har mange måter de kan forfalske dette på, slik at de kan utgi seg for å være nær hvem som helst. Vær derfor kritisk om du får en uventet telefon fra noen som utgir seg for å være en autoritetsperson, sier Busch.

– I det siste har det for eksempel vært tilfeller der svindlere ringer fra offisielle numre tilhørende politi eller banker, og utgir seg for å være derfra. Om de i tillegg ber om personlig informasjon, bør varsellampene blinke.

Det kan også være greit å være skeptisk til ukjente utenlandske numre, og i hvert fall ikke ringe opp igjen til disse, da de kan lede til dyre teletorg-tjenester (såkalt wangiri-svindel). Aksepter heller ikke anrop fra telefonnummer på ni og ti siffer – og sjekk alltid et ukjent nummer.

4. Bruk totrinnsverifisering

Bruk totrinnsverifisering på alle kontoene dine – og spesielt på nøkkelkontoer som e-post og sosiale medier.

– Ved å gjøre dette, legger du et ekstra sikkerhetslag på kontoene dine, som i praksis gjør det nær umulig for svindlerne å komme seg inn bare ved hjelp av passord, sier Busch.

Men, som med alle andre sikkerhetsmekanismer, har svindlerne funnet nye måter å lure også disse engangskodene brukt i totrinnsverifisering ut av sine ofre.

– Vi har for eksempel sett flere tilfeller der falske kontoer i sosiale medier brukes for å få folk til å oppgi disse kodene, for eksempel via Facebook Messenger.

Les også: Lurelotteriet – hvordan én svindler tok kontroll over et nettverk av pensjonister

5. Er det for godt til å være sant?

– Den enkleste måten å få folk til å gå på limpinnen, er å spille på grunnleggende følelser som frykt og grådighet. Om du får tilbud om å kjøpe en iPhone for 290 kroner, vil det rykke til i shoppefingeren til mange ... og brått har de oppgitt alle kredittkortdetaljene sine til noen som ikke bør ha dem.

Ofte er svindelhenvendelsene også veldig tidsbegrenset, der du blir bedt om å handle raskt.

– Meningen med dette er å stresse deg ytterligere, slik at du ikke rekker å tenke deg om. Slik sosial manipulasjon er grunnleggende for mange svindelforsøk, og her er rådet alltid å stoppe opp, puste ut og tenke deg grundig om, sier Busch.

6. Se opp for falske nettsider

Veldig ofte vil svindlerne forsøke å lokke deg inn på en nettside, gjerne gjennom lurelenker i e-poster eller SMS.

– Når du får en melding om en uavhentet pakke eller et kjempetilbud fra en falsk avsender, inneholder disse gjerne en lenke som leder videre til en falsk nettside. Disse kan være veldig vanskelig å skille fra de ekte nettsidene, så det gjelder å ha tunga rett i munnen, sier Busch.

I denne artikkelen kan du lese mer om tipsene han gir for å oppdage falske nettsider ›

7. Ikke send penger!

Mange nordmenn blir utsatt for såkalt kjærlighetssvindel, der de blir oppsøkt via sjekketjenester eller sosiale medier.

– Etter en innledende kontakt, vil mange her bli bedt om å sende penger av en eller annen årsak. Her er det viktig å ikke sende noen penger! Slett og rapporter deretter profilen som ber deg om penger på Tinder, Facebook og andre sosiale kanaler, sier Busch.

– Ofte kan du også bli lurt ved at svindlerne bare ber deg betale en liten sum, for frakt eller et gebyr, etter et nettkjøp eller -salg. Men i realiteten oppgir du da betalingsinfo til dem, slik at de kan selv kan belaste kortet ditt for større summer.

Eksempel på svindel i sosiale medier
SJARMERENDE SVINDLER: Stopp opp, pust ut og tenk deg grundig om før du gjør noe overilt.

8. Ta en titt på språket

Dårlig norsk er ofte et tegn på svindel, sier Busch.

– Du kan ofte se at noen setninger har en rar struktur, at de særnorske bokstavene æ, ø og å ikke brukes korrekt, og at nettadresser ikke ligner på de offisielle som den angivelige avsenderen ville ha brukt. Dette er alle typiske tegn på ugler i mosen.

Samtidig er det en kjensgjerning at mange svindlere er norske, og derfor kjenner det norske språket og lokale forhold godt.

– Det er derfor viktig å ha flere tanker i hodet samtidig. Selv om en melding er skrevet på godt norsk, eller noen som ringer deg på telefonen er hyggelig og snakker plettfritt, er det det viktig å ha alle disse andre tipsene i bakhodet også, sier Busch.

Les også artikkelen om hvilke 8 fellestrekk som går igjen når nordmenn blir lurt av svindlere: Er du obs på disse, er sjansen mindre for at også du blir lurt.

Nettsvindel er når kriminelle bruker internett, e-post, SMS, telefon eller sosiale medier for å lure deg til å gi fra deg penger, kortinformasjon, passord, personnummer eller BankID. Svindlerne utgir seg ofte for å være noen du stoler på, som banken, Posten, politiet, en nettbutikk eller en du kjenner.

De vanligste typene nettsvindel er:

  • Phishing: falske e-poster og SMS med lenker til falske nettsider som skal lure deg til å logge inn eller betale.
  • Spoofing: svindlere ringer eller sender SMS fra et forfalsket nummer, for eksempel bankens eller politiets.
  • Falske nettbutikker: nettsider som tar betalt for varer du aldri får.
  • Svindel ved kjøp og salg: for eksempel på Finn eller i sosiale medier, der du blir bedt om å betale «frakt» eller godkjenne en betaling.
  • Kjærlighetssvindel: en svindler bygger opp et forhold via sjekketjenester eller sosiale medier og ber deretter om penger.
  • ID-tyveri: noen bruker personopplysningene dine til å ta opp lån, handle eller opprette kontoer i ditt navn.

Typiske tegn på nettsvindel er:

  • Du blir bedt om å oppgi passord, pinkode, kortnummer eller BankID.

  • Henvendelsen haster, og du blir presset til å handle raskt.

  • Tilbudet er for godt til å være sant.

  • Meldingen inneholder en lenke til en nettadresse som ikke ligner den offisielle.

  • Språket er dårlig, eller æ, ø og å er brukt feil.

  • Noen du bare har snakket med på nett, ber deg sende penger.

Husk at mange svindlere skriver og snakker godt norsk. Godt språk betyr ikke at henvendelsen er ekte.

Nettsvindel spiller på følelser som frykt, stress og grådighet. Svindlerne pakker henvendelsen inn i en troverdig ramme, for eksempel en melding fra «banken» om at kontoen din er i fare, og legger på tidspress så du ikke rekker å tenke deg om. De mest effektive svindelforsøkene kombinerer flere kanaler. Et vanlig eksempel er en falsk SMS fra «banken» som følges opp med en telefon der svindleren ber deg oppgi BankID.

Alle kan bli utsatt for nettsvindel, uansett alder og hvor flink man er på nett. Nesten 1 av 5 nordmenn er blitt svindlet, og 1 av 10 har vært utsatt for ID-tyveri. Svindlerne retter seg mot mange samtidig og trenger bare at noen få biter på.

  1. Del aldri passord, pinkoder eller BankID med noen som kontakter deg.
  2. Oppgi aldri privat informasjon på SMS, e-post eller telefon.
  3. Vær kritisk til hvem som ringer eller sender melding, også når nummeret ser ekte ut.
  4. Bruk totrinnsverifisering på e-post, sosiale medier og andre viktige kontoer.
  5. Stopp opp hvis noe virker for godt til å være sant.
  6. Ikke klikk på lenker i uventede meldinger. Gå heller selv inn på nettsiden.
  7. Send aldri penger til noen du bare kjenner fra nettet.
  8. Se etter rart språk og feil nettadresser.
  1. Kontakt banken med en gang og be dem sperre kort, konto og eventuelt BankID.
  2. Bytt passord på kontoene som kan være berørt, og slå på totrinnsverifisering.
  3. Ta vare på dokumentasjon: skjermbilder av meldinger, e-poster, nettadresser, kontonumre og transaksjoner.
  4. Anmeld forholdet til politiet.
  5. Varsle andre hvis svindleren har brukt kontoene dine til å kontakte venner eller familie.

Reager med en gang. Jo raskere du kontakter banken, desto større er sjansen for at de kan stoppe eller tilbakekalle en betaling før pengene er borte. Kontakt banken også hvis du bare er usikker på om du har gitt fra deg kortinformasjon eller BankID. Det er bedre å sperre én gang for mye enn én gang for lite.

Ja. Svindelforsikringen i Sikre fra Telenor gir hjelp ved alle former for nettsvindel og ID-tyveri, også ved bruktkjøp, for eksempel på Finn.no, og ved kjøp av nye varer på nett. Forsikringen inkluderer rådgivning og juridisk hjelp hvis uhellet er ute.