Skadevare – hva er det, og hvordan kan du beskytte deg?
Ord som skadevare, malware og virus brukes ofte om hverandre, men hva betyr det egentlig? Her er det viktigste du trenger å vite.

I tredje kvartal 2025 blokkerte Telenors sikkerhetsfiltre 606 millioner trusler på nett, ifølge Telenors ferskeste sikkerhetspuls.
Bak dette enorme tallet skjuler det seg mange ulike former for trusler – men det som ble stoppet aller mest, var forsøk på spredning av skadevare.
Faktisk er dette første gang siden Telenor aktiverte nettfiltrene sine, at de har blokkert flere forsøk på å installere skadevare enn de har blokkert kjente svindelsider – som lenge har vært den største kategorien.
Skadevare er med andre ord en svært aktuell og stor trussel for alle som beveger seg på nett. Men hva er det egentlig for noe, og hvordan kan du beskytte deg?
Husk: Med Nettvern+ er du bedre beskyttet mot utrygge nettsider og skadevare
Hva er skadevare?
Skadevare (også kalt malware) er programvare som er laget for å gjøre noe skadelig på enheten din. Ofte skjer det uten at du merker noe som helst – før skaden har skjedd.
Disse skadelige programmene kan snike seg inn, og jobbe i det skjulte med å samle informasjon som bankdetaljer, passord og krypto-nøkler.
Men de kan også skape kaos ved å bruke maskinen din til å utvinne kryptovaluta, angripe andre maskiner – eller du kan oppleve å få alle filene dine låst med påfølgende løsepengekrav.
Stjele passord, bankdetaljer og personlig informasjon (infostealers eller informasjonsstjelere)
Kryptere filene dine og kreve løsepenger (ransomware eller løsepengevirus)
Bruke PC-en eller mobilen din til å utvinne kryptovaluta (mining)
Spionere på deg gjennom kameraet eller mikrofonen, eller ved å registrere tastetrykk (spyware og keyloggers)
Gjøre enheten treg eller ustabil
Sende spam eller angripe andre systemer fra din enhet
Hvordan får du skadevare?
Det er mange måter du kan få skadevare på. Noen av de mest vanlige er falske vedlegg i e-poster og meldingsapper, eller ondsinnede programmer som utgir seg for å være ekte programmer eller spill.
Telenors sikkerhetspuls avdekker også en ny trend der skadevare spres via sosiale medier – for eksempel gjennom instruksjonsvideoer som lover enkle måter å få gratisversjoner av programvare eller muligheten for å omgå betalingsmurer. Også i kommentarfeltene fylles det opp med falske likes og kommentarer, noe som skaper en følelse av trygghet.
Følger du instruksjonene, ender du imidlertid opp med å laste ned skadevare – som i verste fall gir kriminelle tilgang til hele ditt digitale liv.
Også søkemotoroptimalisering er blitt flittig brukt for å sørge for at skadevare havner høyt opp i søkeresultatene når du søker etter kjent programvare. Her kan lenkene og beskrivelsene se troverdige ut, men leder i realiteten til falske versjoner av programmene med skadevare. Microsoft Teams er blant de kjente programmene som er blitt misbrukt på denne måten.
Hvordan oppdager jeg skadevare?
Nettopp fordi mye skadevare er utviklet for å ikke bli oppdaget, vil du ikke alltid kunne merke at det er installert på en av enhetene dine. Enkelte informasjonsstjelere, for eksempel, vil du ikke oppdage effekten av før du kanskje mister tilgang på nettkontoer eller oppdager at verdier har forsvunnet fra en bankkonto eller kryptolommebok.
Andre typer skadevare, som er laget for å utnytte kraften til enheten din (for eksempel kryptominere) vil du kunne merke lettere ved at maskinen din bråker mye eller yter dårligere enn normalt.
En effektiv måte å oppdage mange typer skadevare, er ved å ha et oppdatert sikkerhetsprogram gående aktivt i bakgrunnen på maskinen din.
Hvilke enheter kan bli rammet?
Med så mange ulike og avanserte former for skadevare i omløp, er i praksis alle typer enheter utsatt for risiko.
Lenge ble det sagt at Mac-maskiner ikke kunne få virus eller skadevare – men dette er en myte. Selv om det riktignok eksisterer mer skadevare rettet mot PC-er, er det fullt mulig å få det også på macer.
Også mobiler kan få skadevare. Her har spesielt Android vært utsatt, på grunn av mer åpent operativsystem enn iOS på iPhone – men også på iPhone har kriminelle klart å utnytte sårbarheter for å skaffe seg tilgang, selv om dette gjerne er mer målrettet og sjeldent.
Hvordan blir jeg kvitt skadevare?
Det er dessverre ikke rett fram eller enkelt å fjerne skadevare, og ofte kreves det profesjonell hjelp. Skadevare er som regel utviklet av profesjonelle kriminelle som gjør alt i sin makt for at du ikke skal oppdage det som er installert – og enda vanskeligere å bli kvitt.
Ofte gjemmer skadevaren seg dypt i systemet, og kommer tilbake selv om du tror du har fjernet den. I verste fall er også skaden skjedd før du oppdager noe.
Nettopp derfor er det beste rådet å aldri få skadevare i utgangspunktet. Det er mye enklere – og tryggere – å unngå problemet enn å prøve å fikse det.
Hvordan unngår jeg skadevare?
Tross de enorme skadevare-tallene i Telenors sikkerhetspuls, er det ikke helt uten et positivt bakteppe:
Det høye antallet av skadevare som stoppes skyldes nemlig ikke en reell økning i antall skadevareangrep, men at teknologien som brukes for å avdekke denne formen for digital kriminalitet er blitt bedre.
Det stoppes altså mer enn det som tidligere har vært mulig, og det er gode nyheter for oss alle.
Mange av oss har kanskje sikkerhetsprogramvare installert, som kan stoppe mye. En av hovedårsakene til at Telenor nå klarer å stoppe flere forsøk på spredning av skadevare, er de ulike sikkerhetsløsnigene som er bygget inn i Telenors nettverk – blant annet Nettvern og Nettvern+.
Nettvern+ er et forsterket sikkerhetsfilter som blokkerer utrygge nettsider. Det betyr at du er bedre beskyttet mot svindelforsøk, falske nettsider og forsøk på spredning av skadevare, uansett om du surfer på mobilen eller hjemmenettet – tjenesten er inkludert i alle private bredbåndsabonnement og utvalgte mobilabonnement.
Last kun ned fra offisielle kilder: Bruk App Store og Google Play på mobilen, eller besøk produsentens offisielle nettside for programvare til PC og Mac. Mye skadevare spres via falske annonser og sponsede søkeresultater, så dobbeltsjekk at du faktisk laster ned fra rett sted. Vær også kritisk til nettlesertillegg.
Tenk før du klikker: Er e-posten/SMS-en fra en du virkelig kjenner? Virker lenken eller vedlegget mistenkelig? Ikke åpne vedlegg du ikke er trygg på, og sjekk adressefeltet i nettleseren før du gir fra deg personlig informasjon som bankdetaljer, brukernavn og passord.
Hold enheten din oppdatert: Sikkerhetsoppdateringer kan tette kritiske hull som ellers blir utnyttet. Skru på automatiske oppdateringer.
Ikke skru av sikkerhetsfunksjoner: For at skadevare skal kunne utrette mest mulig skade, kan de be om at du slår av sikkerhetsfunksjoner. Disse er der av en grunn, og bør ikke deaktiveres uten at du vet hva du holder på med. Se også opp for ClickFix – en ny teknikk som lurer deg til å installere skadevare ved å lime inn kommandoer under dekke av å «hjelpe» deg med å fikse et problem.
Aktiver sikkerhetsløsninger: Sørg for at Nettvern+ er aktivert, for å sikre at farlige nettsider blokkeres før du får mulighet til å besøke dem. Husk at du selv må aktivere Nettvern+ – du kan også sjekke om tjenesten er aktiv.


