Forskning og strÄlevern

Helt siden mobiltelefoner ble allemannseie, har det med ujevne mellomrom dukket opp nyheter og medieoppslag om helsefarer, fĂžrst og fremst knyttet til kreft.
Det elektromagnetiske spektrum (kilde: Statens strÄlevern)
I 2011 sendte Verdens Helseorganisasjon (WHO) og Det internasjonale Kreftforskningsinstituttet (IARC) ut en pressemelding der de klassifiserer radiofrekvente elektromagnetiske felt som mulig kreftfremkallende for mennesker (gruppe 2B). Denne nyheten vakte naturlig nok en del oppmerksomhet. I dagligtale sier vi ofte 'mobilstrÄling'. Det er i dag mer enn 7.6 milliarder mobilabonnement globalt, og en eventuell kreftfare vil ha enorme konsekvenser bÄde for mennesker og mobilindustri. Derfor har ogsÄ ulike faginstanser i Norge, som Statens StrÄlevern og Folkehelseinstituttet, gÄtt ut med informasjon og rÄd om Ä unngÄ langvarig bruk, helst benytte hÄndfri sett, og sÊrlig unngÄ at barn benytter mobiltelefoner ofte.

Metodeutfordringer

Bekymringene har fÞrst og fremst vÊrt knyttet til eksponering fra hÄndholdte mobiltelefoner, fordi de er kroppsnÊre radiosendere. Senere har det ogsÄ oppstÄtt bekymringer til eksponering fra nettet. Det vil si fra basestasjonene og spesielt relatert til langtidsvirkninger av svake felt.

SÄ hva menes med «mulig kreftfremkallende»? WHO presiserer at en Ärsakssammenheng kan vÊre mulig, men at man ikke kan avvise at metodeproblemer rundt forskningen har fÞrt til denne konklusjonen. WHOs vurdering av klassifiseringen er at den ikke gir grunnlag for Ä forvalte dette mer varsomt enn det gjÞres i dag.

RÄd, retningslinjer og bestemmelser

Radiofrekvente felt er alt i spennet mellom sÄkalte ikke-ioniserende strÄling, og helt til radioaktiv strÄling. I det siste tilfellet er energien sterk nok til Ä framkalle spontane endringer i arvemateriale. Skadevirkninger av ikke-ioniserende strÄling anses fÞrst og fremst Ä vÊre knyttet til oppvarming av kroppsvev, derfor er det etablert retningslinjer og bestemmelser for hvor mye strÄling som er tillatt bÄde i det offentlige rom og yrkesmessig.

Retningslinjene fra Statens strÄlevern er basert pÄ forskning over flere Är, der WHO er en viktig premissgiver globalt. Bestemmelser er som regel nasjonale, og i Norge er den fastsatt i StrÄlevernforskriften fra 2010. Der fastsettes det at verdiene oppgitt i den til enhver tids siste versjon av «Guidelines on limiting exposure to Non-Ionizing Radiation» fra den Internasjonale kommisjonen for beskyttelse mot ikke-ioniserende strÄling (ICNIRP), skal gjelde som forskrift i Norge. ICNIRP er en uavhengig vitenskapelig organisasjon som er anerkjent av WHO og ILO.

Grenseverdiene angis som tillatt effekttetthet (W/m2) og det skilles mellom offentlig og yrkesmessig eksponering. For mobiltelefoner angis grenseverdier for hvor mye effekt som kan opptas i kroppsvev i form av SAR (Specific Absorption Rate, W/kg). I Europa mÄ alle mobilprodusenter pÄse at SAR verdien er under grenseverdien for Ä oppnÄ CE-merking. Eksponering fra basestasjonene i nettet er i praksis under 1/1000 av grenseverdien i offentlige omrÄder.

Hva sier forskningen om helseeffekter fra mobilstrÄling?

Det publiseres et stort antall artikler i vitenskapelige tidsskrifter hvert Är som omhandler helse og elektromagnetiske felt. Mange kommer ut fra store og langvarige internasjonale studier som er grunnlaget for blant annet WHOs anbefalinger. Det foregÄr ogsÄ en god del uavhengig forskning i ulike fagmiljÞer, og det er store diskusjoner mellom de ulike forskningsmiljÞene pÄ dette feltet.

Dette er de mest brukte forskningsmetodene:

Kasus-kontrollstudier gÄr ut pÄ Ä sammenligne en gruppe personer som har en tilstand med en kontrollgruppe som ikke har denne.

Kohort-studier er observasjonsstudier hvor en gruppe mennesker fĂžlges opp passivt ved Ă„ dokumentere relevante karakteristika og hendelser, sĂŠrlig knyttet til risikofaktorer. En forsĂžker deretter Ă„ finne mulige korrelasjon med utvikling av sykdommer.

DyreforsĂžk har til hensikt Ă„ trekke mulige konklusjoner som kan overfĂžres til mennesker.

In-vitro eksperimenter er eksperimentet eller observasjoner gjort pÄ vev utsiden av den levende organismen i et kontrollert miljÞ, vanligvis ved hjelp petriskÄler og reagensglass.

Synoptiske studier er bredt anlagt studier og kan vÊre studier der data fra flere tidligere studier blir gjennomgÄtt og tolket i sammenheng.

De store langsiktige epidemiologiske studiene fokuserer pĂ„ kreft. Alle resultater til nĂ„ har konkludert med ”ingen forhĂžyet OR (odds ratio)” for de typer kreft som er studert.

WHO fÞlger feltet nÞye og alle undersÞkelser gjennomfÞrt sÄ langt indikerer at eksponering under ICNIRPs grenseverdier ikke fÞrer til noen kjente helseskader.

Dette er hovedkonklusjonene til IARCs store kasus-kontrollstudie INTERPHONE fra 2000 til 2010 og en kohort-studie gjennomfÞrt av Danmarks «KrÊftens BekÊmpelse» allerede fra 1982 til 2002. INTERPHONE omfattet 13 land inkludert Norge, Danmark og Sverige.

Ny forskning

Det knytter seg store forventninger til resultatene fra en pÄgÄende kohort-studie om mobilbruk og helse. Den sÄkalte COSMOS studien startet i 2008 og skal lÞpe til 2019 og skal fÞlge helsen til minst 200 000 mobilbrukere over 18 Är i 20 til 30 Är i fem europeiske land (Storbritannia, Danmark, Sverige, Finland og Nederland). Studien inkluderer bÄde risiko for kreft og en god del andre sykdommer og plager.

En uavhengig synoptisk studie ved det Tekniske Universitetet i Graz fra 2015 har analysert alle rapporterte data fra epidemiologiske studier pÄ hjernekreftrisiko publisert mellom 2001 og 2015. Denne studien finner generelt ingen Þkt risiko nÄr alt materiale sammenstilles, selv om noen studier skiller seg ut.

PĂ„ den andre siden har studier med dyreforsĂžk eller in-vitro eksperimenter noen ganger funnet effekter av lave feltintensiteter. En to-Ă„rig studie gjennomfĂžrt av det amerikanske National Toxicology Program (NTP) rapporterte forekomster av to typer svulster av spesiell interesse i hannrotter eksponert for radiofrekvent strĂ„ling. EU-prosjektet REFLEX (2000 – 2004) omfattet in-vitro undersĂžkelse og observerte skader i den genetiske informasjonen i visse typer celler ved tillatte SAR-nivĂ„er. Imidlertid er denne studien svĂŠrt omstridt og senere, tilsvarende eksperimenter har ikke vĂŠrt i stand til Ă„ reprodusere resultatene.

Vet vi alt nÄ?

Det er etter hvert samlet mye data om hvorvidt strÄling fra mobiltelefoner og basestasjoner fÞrer til plager og helseskader. Ser en pÄ det store bildet, er det ingen pÄvist sammenheng, selv etter nÊrmere 30 Är med bruk av mobiltelefon. Utfordringen med forskning pÄ dette feltet er at det er strengt tatt umulig Ä bevise fravÊr av effekt, sÊrlig hvis det statistisk er lite sannsynlig. De store forskningsprogrammene har konsentrert seg om kreft, men det foregÄr ogsÄ en diskusjon knyttet til langtidseksponering av svake felt, og noen mener det kan fÞre til ulike former for celleendringer og gi opphav til et antall ulike plager, som for eksempel autisme. InnfÞring av automatiske strÞmmÄlere gjÞr at denne debatten blusser opp igjen.

Oppsummert - hva gjĂžr telenor?

Selv om det ikke eksisterer bevis for dagens nivÄ pÄ strÄling fra mobilsystemene representerer noen helsefare, er det bÄde i Telenors og myndighetenes interesse Ä holde det allmenne strÄlingsnivÄet pÄ et lavest mulig nivÄ, samtidig som tjenestekvaliteten i mobilnettet opprettholdes.

Mobilsystemene benytter derfor teknikker som tilpasser utsendt effekt bÄde fra basestasjoner og mobiltelefoner slik at den ikke blir hÞyere enn nÞdvendig. Derfor vil mange smÄ basestasjoner tettere sammen reduserer strÄlingsnivÄet, siden avstandene til mobiltelefonen reduseres, og effekten kan justeres ned.