Dagens trusselbilde krever mer enn gode intensjoner

- Vi lever i en tid preget av stor geopolitisk uro, hybride trusler, digital maktkonsentrasjon og økende digital kriminalitet. Cybertruslene mot Norge blir stadig mer alvorlige og komplekse, og retter seg ofte mot kritisk infrastruktur, offentlige systemer og virksomheter med samfunnskritiske funksjoner, sier administrerende direktør i Telenor Norge, Birgitte Engebretsen. 

I sikkerhetsrapporten, Digital Sikkerhet, deler Telenor blant annet sin åpne trusselvurdering og innsikt fra sitt sikkerhetsmiljø. Årets rapport har fått undertittel «Å bygge motstandskraft».

- Dagens trusler krever at vi styrker vår felles motstandskraft. Dette innebærer et felles nasjonalt løft. Det holder ikke at en virksomhet er robust – om ikke alle er det, sier Engebretsen.

Høyere tempo og større skala

En av de største forskjellene i måten norske bedrifter blir angrepet på i år fra i fjor, er hvordan KI-teknologi brukes aktivt i angrep. Sårbarheter avdekkes og utnyttes i et tempo vi aldri har sett tidligere. Der man før hadde timer og dager på å agere, har vi i dag i verste fall kun minutter.

- KI gjør trusselaktører i stand til å identifisere sårbarheter i software før leverandører oppdager disse selv eller har funnet måter å lukke de på. Denne måten å identifisere og utnytte sårbarheter på så vi første gang i fjor. De siste seks månedene har vi sett en tiltagende økning, sier Engebretsen og legger til at Telenor selv har håndtert flere slike sårbarheter, sier Engebretsen.

- Vi forventer at antall forsøk på å utnytte denne type feil og sårbarheter kommer til å øke i tiden som kommer. Dette er en betydelig utfordring for norske virksomheter. De må håndtere og lukke sårbarheter samtidig som de skal sørge for at tjenesten de leverer fungerer som den skal.

Virksomheter får på denne måten mindre handlingsrom til å teste og sikre at nødvendige sikkerhetsoppdateringer ikke fører til nedetid for tjenestene deres. Dette er stort og alvorlig dilemma - ikke bare for Telenor, men for alle virksomheter, sier Engebretsen.

Motstandskraft – ikke et nisjeansvar

Motstandskraft handler om forberedelser, om å kunne stå imot, forsvare seg og gjenopprette normalsituasjon etter alvorlige hendelser.

– Digital motstandskraft bygges ikke kun hos én aktør. Dette fikk vi en brutal påminnelse om da det nylig oppstod en feil i Telenors nett. Feilen hos Telenor varte i sekunder og trafikken var normalisert i løpet av 15 minutter. Likevel opplevde befolkningen konsekvensene i ytterligere to timer, som følge av ringvirkninger hos andre aktører, sier Engebretsen.

2026 er Totalforsvarsåret. Målet er at Norge skal bli bedre rustet til å møte alvorlige sikkerhetspolitiske kriser og i verste fall, krig. Totalforsvaret angår hele samfunnet, og er ikke kun myndighetenes ansvar. Det dreier seg også om befolkningens evne til å håndtere kriser, bidra til fellesskapet og styrke samfunnets motstandskraft. For Telenor handler det om å tenke robusthet og sikkerhet i det vi bygger og gjør.