Historier

Det handler om smarte energiløsninger

Med et nært nullutslippsbygg (NZEB) på Svalbard setter vi en ny standard for hvilke klima- og miljøtiltak som er mulig når man bygger i det lille øysamfunnet. Her har sirkulærøkonomi og energiløsninger vært et hovedfokus.

Svalbard

Det handler om smarte energiløsninger

Med et nært nullutslippsbygg (NZEB) på Svalbard setter vi en ny standard for hvilke klima- og miljøtiltak som er mulig når man bygger i det lille øysamfunnet. Her har sirkulærøkonomi og energiløsninger vært et hovedfokus.

Resultatet av den globale oppvarmingen er svært merkbart på Svalbard. Endringene vi ser her peker på utfordringer Norge og resten av verden står overfor. Derfor har det vært viktig for oss å sette en ny standard for miljøtiltak da vi fornyet bygget vårt på Svalbard.

Vi åpnet vår første telegrafstasjon i dette arktiske øysamfunnet så tidlig som i 1911. I løpet av de drøyt hundre årene som er gått siden etableringen, har stasjonen blitt flyttet og oppgradert flere ganger. For noen år siden ble det klart at vi igjen måtte ta grep.

- Veggene begynte å sprekke etter jordskjelv, stormenes herjinger og klimaendringer. Med polarkulden som trakk inn i kontorene var det klart at vi måtte gjøre noe for å kunne fortsette arbeidet på Svalbard, sier Christian Skottun, administrerende direktør for Telenor Svalbard.

Sårbart økosystem
Men når en skal bygge nytt på Svalbard gjelder det å ha flere tanker i hodet på én gang. Klima og miljø, i tillegg til kulturvern og norsk suverenitet er noen nøkkelord på øya, der man ikke har miljøstasjoner og økosystemet er sårbart.  

- Det er mye å ta hensyn til både når det gjelder kulturarv og miljø. Vi er for eksempel avhengige av å ta vare på det originale helhetsuttrykket til bygget av hensyn til Svalbards historie og beliggenhet nær noen av Svalbards mest ikoniske kulturminner. Derfor deltok både riksantikvaren og miljø- og kulturminneavdelingen aktivt i prosjektplanleggingen, forklarer Skottun.  

Materialer gjenvinnes
Vi ønsker å sette standarden for sirkulærøkonomi på Svalbard. Det gamle bygget ble forsiktig demontert, panelplater løsnet og spikere fjernet. På den måten kunne mye av materialet brukes om igjen i det nye bygget, så vel som i andre bygg på Svalbard. Ved valg av materialer har vi vært bevisst på å bruke naturmateriale med lavt karbonavtrykk, og valgene har til en viss grad vært styrt av at bygget også skal kunne resirkuleres i fremtiden.

- Vi har nok utfordret entreprenørene litt, siden vi er ledende i å stille så strenge krav til miljøhensyn i byggeprosessen på Svalbard, men vi er sikre på at det vil lønne seg på alle måter, sier Skottun.

Resultatet er et nesten nullenergibygg som reduserer CO2-utslipp med nær 60 prosent i forhold til den gamle bygningsmassen. Dette tilsvarer minimum 2380 tonn CO2-ekvivalenter på 60 år.

Svalbard
Foto: Telenor

Produserer egen strøm
- For å redusere energiforbruket benytter kontorlokalet varmegjenvinning fra teknisk utstyr. I tillegg har vi bygget solcellepaneler for å dekke strømbehovet vi har for å drifte infrastruktur. At solcellepanel skal være lønnsomt her hvor solen er borte i flere måneder av året er kanskje ikke så lett å forstå. På den annen side, sola skinner døgnet rundt i sommerhalvåret. Derfor er solcellepaneler en løsning verdt å satse på, her hvor fossilt brensel fortsatt er den viktigste energikilden, sier Skottun.

Verdens nordligste 5G-dekning
Solcellepanelet er bygget som en integrert del av takkonstruksjonen for å harmonere med det kulturhistoriske uttrykket. Anlegget bidrar til strøm til datasenteret og kontorbygget vårt, der antennene på taket gir verdens nordligste 5G-dekning. Dette krever mye strøm og solcellepanelet bidrar med opptil 30 000 kWh i året, med en topp-produksjon på 35-40 kW. 

Svalbard
Foto: Skift / Ragnhild Utne
Svalbard
Foto: Skift / Ragnhild Utne

Skift-nettverket besøker Telenor Svalbard

Tidligere i 2023 besøkte Birgitte Engebretsen, administrerende direktør i Telenor Norge, og andre toppledere som er med i Skift-nettverket Svalbard og vårt nye bygg. Skift er et næringslivdrevet klimainitiativ som har som mål å gå foran og vise hvilke forretningsmuligheter som ligger i overgangen til nullutslippssamfunnet. Tematikk knyttet til energi, klimatilpasning, transport, natur, sirkulære løsninger samt grønn teknologi og kompetanse er fagområder det ble jobbet med under besøket.

- Vår tilstedeværelse på Svalbard setter oss i stand til å jobbe strukturert med hvordan vi kan bruke teknologi for å sikre at vi reduserer klimapåvirkninger og øker bærekraften i samfunnet, sier Birgitte Engebretsen, administrerende direktør i Telenor Norge.

Telenor har et eget innovasjonsmiljø på Svalbard som har utviklet teknologi og IoT-løsninger som kan være overførbare til fastlandet. Bedriften Where2O er et eksempel på dette. I samarbeid med Skagerak Energi har vi utviklet IoT-løsninger for mer eksakt data i sanntid og prediksjon til strømprodusenter, slik at man kan utnytte vannmengdene optimalt i kraftproduksjonen. Les mer.

Telenor Svalbard

Består av ti medarbeidere som jobber innen kundeservice, drift, innovasjon og teknologi. Ledes av Christian Skottun.

Samarbeider blant annet med UNIS/Arctic Safety Center, Andøya Space og Telenor Research & Development (R&D) om forskning og utvikling innenfor IoT og 5G.

Christian Skottun
Foto: Telenor. Christian Skottun - CEO Telenor Svalbard.

Historie

I 1911 vedtok Stortinget at det skulle bygges en radiotelegrafstasjon på Svalbard. Samme år åpnet Telenor (daværende Telegrafverket) Spitsbergen Radio, etter en betydelig statlig bevilgning.

Med unntak av noen få år under andre verdenskrig har Telenor Svalbard vært i full drift i 112 år. I denne perioden har Telenor Svalbard åpnet opp Arktis for en rekke globale brukere – for skipsfarten etter at Titanic sank, for Roald Amundsen og Nobiles dramatiske luftskipseventyr over Nordpolen og for flyselskapenes første ruter fra Europa til Amerika over Arktis.

I 1920 ble Svalbard-traktaten signert. Fem år senere fikk Norge suverenitet over Svalbard. I 1933 ble Svalbard Radio (tidligere Spitsbergen Radio) flyttet til Isfjorden. Prøvedrift med satellittkommunikasjon mellom øygruppen og det norske fastlandet startet i 1974. Fire år senere var satellittsambandet i kommersiell drift.

I 1996 fikk man på plass GSM mobildekning i Longyearbyen. I 2003 startet arbeidet med å legge en fiberkabel på havbunnen mellom Svalbard og fastlandet – en ny æra for telekommunikasjon fra Svalbard til resten av verden. I 2009 kunne Telenor tilby Fiber til hjemmet (FTTH) – inkludert 3Play tjenester – til alle boenheter i Longyearbyen.

I 2011 ble verdens nordligste 4G/LTE-nettverk åpnet. I 2019 ble Svalbard den første kobberfrie regionen i Telenor og i oktober samme år ble 5G åpnet i Longyearbyen som en av de første lokasjonene i Telenors nett. I 2021 etablerte Telenor Svalbard sin egen teknologi- og innovasjonsenhet, Svalbard Innovation HUB, som jobber med innovasjon innenfor mobil IoT.

I 2023 bygges det en testfasilitet for EDGE kjernenettverk i samarbeid med Telenor R&D, slik at Telenor med partnere kan benytte Svalbard som testfasilitet for fremtidige tjenester på 5G.