Fremtidens kontorløsning - Fra silo og celle til nettverk og samhandling
Verden er i endring – og arbeidsplassen og kontoret følger rett etter. Vi har vært med på å utvikle det moderne samfunnet og den digitale grunnmuren som i dag er en forutsetning for innovasjon, digitalisering og verdiskapning. Her deler vi våre tanker om kontoret og arbeidsplassen; hvor vi er, hvor vi skal – og hva som skal til.
Fra silo og cellekontor til levende nettverk, mobile samhandlingsløsninger og aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Kontoret har vært igjennom en rivende utvikling de siste 30 årene. Sannsynligvis har vi bare sett starten på fremtidens kontorløsning.
Kontoret er ingen ny oppfinnelse. Helt siden tidenes morgen har konger, keisere og myndighetspersoner holdt seg med alt fra troner og pavestoler til slott og festninger. Fysiske bygg, rom og steder som for alle praktiske formål må kunne kalles et kontor.
Etter hvert som behovet for struktur og organisasjon økte, særlig knyttet til forvaltning av rikdom og skatteinnkreving. Vokste også antallet personer som ble ansatt for å gjøre konkrete oppgaver. For de fleste var det snakk om en jobb som de fikk betalt for å gjøre. For andre var det et kall. Alle gikk imidlertid på kontoret om morgenen og hjem om kvelden.
Forløper til fremtidens kontorløsning
I det klassiske kontoret satt de ansatte i små og store landskaper under samme tak, mens sjefene etter hvert trakk inn i egne rom. Fremveksten av de amerikanske skyskraperne bidro blant annet til at hjørne-arealer og vindusplass fikk høyere status enn de mørke områdene midt i bygningen, der landskapene lå.
En tidlig forløper til fremtidens kontorløsning ble utviklet av Robert Probst, en amerikansk designer som på 60-tallet håpet at fleksible og modulære cellekontorer (The Cube) skulle frigjøre kunnskap og føre til samarbeid på tvers i organisasjonen. Det tok ikke lang tid før de fleksible cellene ble til standardiserte, kjedelige og trange avlukker - store, åpne landskaper som hundretusenvis av kontorarbeidere tilbragte livene sine i.
Et annet forsøk, reklamebyrået Chiat Days kontorer i New York på 80-tallet, var en like stor katastrofe. Jay Chiat bestemte seg for at alle vegger skulle rives, lokalene skulle males i glade farger og ingen hadde faste plasser, egne datamaskiner eller mobiltelefoner.
Chiat Day gikk på den samme smellen som mange moderne organisasjoner fortsatt opplever når de innfører "free seating". Hos Chiat Day var det for få PC-er og mobiler, det var for få rom og ikke nok skrivebord. De ansatte begynte å dukke opp før seks om morgenen, hentet seg en mobil og en PC og la seg under pulten for å sove litt lenger. Andre hadde møter i bilene sine på utsiden av bygningen, når alle rommene var opptatt.
Frem til et stykke ut på 90-tallet var historien om det moderne kontoret en drøm som alt for ofte utviklet seg til et mareritt. Må så, med Internett, LAN og rutere, chatteprogrammer, servere og stadig bedre arbeidsverktøy, begynte noe å skje.
Ny teknologi i fremtidens kontorløsning
Mobiltelefonen og bærbare datamaskiner frigjorde etter hvert de ansatte fra det fysiske kontoret. Trådløse nett økte fleksibiliteten, både hjemme og på jobb. Datalagring frigjorde informasjon fra papir. Skyen hentet etter hvert den samme informasjonen fra de lokale serverne, sendte den ut på nettet og gjorde den tilgjengelig fra over alt. Smarte, små PDA-er – personlige data-assistenter, som for eksempel PalmPilot, var forløperen til de første trykkskjermbaserte smarttelefonene fra blant annet HTC. Virkelig smarte ble de først da Apple lanserte iPhone – og resten er historie.
Den neste revolusjonen som har vært med på å muliggjøre den moderne organisasjonen og fremtidens kontorløsning, var sosiale medier.
Les mer av historien om det moderne kontoret i del 2, "Mobilitet og grenseløshet".
Dette blogginnlegget er det første av flere som handler om fremtidens kontorløsninger, ny teknologi og moderne måter å jobbe på.
