Trine Strømsnes, administrerende direktør i Cisco Norge, ser et tydelig skifte hos norske virksomheter:

– Vi ser nå at virksomheter går fra å eksperimentere med KI til å ta i bruk KI-agenter i kjernevirksomheten. Det krever en annen tilnærming til infrastruktur enn det vi ser i dagens nettverk, sier Strømsnes.

– Da handler det om mer enn båndbredde. Vi må også tenke nytt om hvordan vi håndterer tillit og identitet for å sikre disse agentene.

– Spørsmålene ledere bør stille seg, er om infrastrukturen er skalerbar for fremtidens trafikkbilde, om sikkerheten er integrert på tvers av hele økosystemet, og om de har kontroll på datakvaliteten som kreves for å lykkes. For KI blir aldri bedre enn datagrunnlaget den bygger på, sier Strømsnes.

Å rigge nettverket for fremtiden kan også åpne for flere fordeler og mer effektive måter å jobbe på allerede i dag, påpeker hun.

Nedenfor kan du lese mer om de fem spørsmålene Eskil Skoglund mener norske bedriftseiere bør stille seg i dag:

Nedenfor kan du lese mer om de fem spørsmålene Eskil Skoglund mener norske bedriftseiere bør stille seg i dag:

1. Er driften proaktiv – eller slukker du branner?

Mange løser fortsatt nettverksproblemer når de dukker opp. Skoglund mener det ikke lenger holder.

– I stedet for å reagere når problemer allerede har oppstått, jobbes det nå mer systematisk og datadrevet for å oppdage risikofaktorer og avvik tidlig, sier Skoglund.

– Det gir bedre beslutningsgrunnlag og mulighet til å sette inn tiltak før små problemer utvikler seg til faktisk nedetid.

Proaktiv drift handler ikke om å eliminere alle feil, men om å redusere sannsynlighet og konsekvens, og om å ha oversikt når noe faktisk skjer. Det krever et gjennomtenkt prosessrammeverk, god datakvalitet og riktig bruk av automatisering – ikke bare ny teknologi.

Cisco har nylig løftet frem nettopp dette gjennom det de kaller en agentisk sløyfe: KI-agenter som skal oppdage avvik, stille diagnose, foreslå og iverksette tiltak – og deretter verifisere at endringen faktisk virket. Tanken er en lukket sløyfe der mennesket fortsatt har kontrollen, men slipper de mest repetitive og feilutsatte oppgavene.

For at slike verktøy faktisk skal fungere, må nettverket være satt opp på en måte som gir tilstrekkelig innsyn. I praksis innebærer dette utstyr som rapporterer tilstand og ytelse i sanntid, og en arkitektur der data fra hele nettverket kan samles og analyseres på ett sted.

Alt dette innebærer ikke at driften blir «selvgående», men at mennesker, prosesser og verktøy jobber tettere sammen. For Telenor handler dette om å bruke KI og automatisering der det gir verdi, innenfor tydelige driftsprosesser og med menneskelig kontroll.

– Du kan ikke forutse feil i et nettverk du ikke har oversikt over. Forutsetningen er at infrastrukturen er i stand til å mate KI-verktøyene med de dataene de trenger, sier Skoglund.

– For mange virksomheter er nettverk som tjeneste en måte å oppnå denne forutsigbarheten på, ved at ansvar for overvåking, vedlikehold og videreutvikling samles hos én leverandør. Dette har vi i Telenor tro på at vil hjelpe mange virksomheter i tiden fremover.

2. Vet du hvor dataene dine prosesseres?

Når KI og digital infrastruktur blir stadig tettere integrert i virksomhetskritiske prosesser, får også spørsmål om datasuverenitet og nasjonal autonomi økt betydning.

For mange norske virksomheter handler dette om å ha kontroll på hvor data prosesseres, hvilke lover og regulatoriske rammer som gjelder, og hvem som i siste instans forvalter infrastrukturen, sier Skoglund:

– Selv om data fysisk kan befinne seg i Norge, er det ikke alltid gitt at virksomheten har full styring over hvordan data behandles eller forvaltes over tid. Derfor er det viktig å forstå hele verdikjeden rundt plattformene man bygger på.

Telenor har investert tungt i Skygard, et norsk datasenter bygget på norsk jord, med norske eiere, og som driftes etter norske krav til sikkerhet, beredskap og etterlevelse.

– Skygard er etablert nettopp for å dekke behovene til virksomheter med høye krav til kontroll, tilgjengelighet og robusthet – enten det gjelder offentlig sektor, kritisk infrastruktur eller private virksomheter med sensitiv informasjon, sier Skoglund.

Sammen med dette tilbyr Telenor AI Factory, et miljø der kunder kan utforske og utvikle KI‑løsninger på infrastruktur som er underlagt norsk jurisdiksjon.

– Dette gir virksomheter mulighet til å ta i bruk KI på en kontrollert måte, med tydelige rammer for databehandling og sikkerhet, samtidig som man kan dra nytte av et bredt økosystem av internasjonale teknologipartnere og plattformer, sier Skoglund.

Det å ha en suveren sky handler for mange ikke om å isolere seg fra globale teknologimiljøer, men om å kombinere global innovasjon og moden teknologi, levert og driftet innenfor nasjonale rammer.

Med Skygard og AI Factory kan Telenor tilby en løsning der nettverk, sikkerhet, datasenter og KI sees i sammenheng og leveres som en helhet.

– I en tid med økt geopolitisk usikkerhet er dette for mange kunder ikke bare et teknologisk valg, men et strategisk og langsiktig risikovalg, sier Skoglund.

– Å vite hvor data befinner seg, hvordan de behandles og hvem som har ansvar, blir en stadig viktigere del av beslutningsgrunnlaget.

Noen ganger kan det også være behov for å prosessere data der de oppstår, uten å måtte sende dem til et sentralt datasenter eller en ekstern sky.

Cisco har nylig lansert kompakte edge compute-noder, enheter som kombinerer nettverk og lokal prosesseringskraft i én boks som kan plasseres helt i ytterkant av nettet der bedriften holder til.

– Da kan du være sikker på at trafikken ikke bare er suveren, men også helt lokal. Slik prosessering av data er også langt mer umiddelbar, noe som vil være en forutsetning for mye automasjon i årene som kommer, sier Skoglund.

Et annet ofte oversett aspekt er hvordan data fra IoT‑enheter og OT-løsninger faktisk flyter i nettet. I mange tilfeller kan sensordata rutes ut av landet og tilbake igjen, uten at virksomheten nødvendigvis har full oversikt.

– For virksomheter med krav til kontroll og etterlevelse er dette viktig å være bevisst på. Telenor jobber mye med å strukturere og bistå inn i IT- og OT-problemstillinger for norske virksomheter i den geopolitiske uroen mange opplever, sier Skoglund.

3. Kan KI også styrke sikkerheten?

Hybride nettverk, skytjenester, KI-verktøy, IoT-sensorer, fjernarbeid – angrepsflaten vokser for hver ny tjeneste som kobles til. Med et slikt komplekst teknologisk landskap holder det ikke lenger å tenke tradisjonelt rundt sikkerhet.

– Nå skjer ting så raskt at du ikke klarer å holde kontroll på sikkerheten med menneskelig metodikk alene. Du er helt avhengig av maskinlæring og automatisering, sier Skoglund.

I et moderne nettverksmiljø kan KI også være en del av løsningen, både for sikkerhet og for drift. Såkalte AIops-løsninger bruker kunstig intelligens til å overvåke, feilsøke og drifte IT-systemer automatisk. Cisco tilbyr i dag sikkerhetsarkitektur der KI-drevet beskyttelse distribueres ut i hele nettverket – med brannmur innebygd på switch-nivå og sikkerhetsregler som håndheves i sanntid, uten ekstra utstyr eller kompleksitet.

Fremover gjelder å bruke KI også til å beskytte KI-agentene og KI-modellene du selv tar i bruk, sier Trine Strømsnes i Cisco Norge:

– Vi må slutte å se på KI som kun et verktøy eller en trussel. For en leder handler dette om å bygge en robust arkitektur der agentisk KI er integrert i selve sikkerhetsfundamentet.

Hun mener vi nå står midt i et paradigmeskifte, der det ikke lenger bare handler om å sikre brukere og enheter, men også om å beskytte selve KI-modellene og de autonome agentene.

– Hvis datagrunnlaget manipuleres eller modellene kompromittes, står hele beslutningsgrunnlaget i fare, sier Strømsnes.

Hennes anbefaling til ledere er derfor tydelig:

– Sikkerhet må være innebygd i infrastrukturen, ikke et påbygg. Vi må sikre integriteten til dataene som mater modellene, og vi må ha en nettverksarkitektur som automatisk oppdager avvik i sanntid. I en verden der KI-agenter blir en integrert del av driften, er evnen til å sikre selve «hjernen» i virksomheten din den viktigste konkurransefordelen du kan ha.

4. Tåler nettverket ditt det uforutsette?

For de fleste er ikke nedetid bare et teknisk problem, men også et økonomisk et. Enten det skyldes en programvarefeil, et cyberangrep, en naturhendelse eller andre krisetilfeller, kan det bli katastrofalt om produksjonslinjer stopper, ansatte mister tilgang til systemer eller kunder ikke når frem.

– Jo mer digitalisert driften blir, dess mer avhengig blir du også av oppetid. En god øvelse er å forestille seg hva som er det verste som kan skje, og hva du gjør da. Mange har ikke gjort den øvelsen, sier Skoglund.

For mange handler svaret i stor grad om redundans – altså at nettverket ditt har flere bein å stå på om noe skulle ryke.

– Bygger du nettverket ditt med flere uavhengige veier inn, på tvers av fiber med flere føringsveier og mobilnett, kan driften opprettholdes selv om én forbindelse forsvinner. Det samme gjelder strømforsyningen, sier Skoglund.

I disse dager ser vi på løsninger for å hjelpe norske virksomheter med beredskapsløsninger når krisen er der. Det handler om tilgang til mobilnett selv om basestasjoner skulle vært slått ut, eller tilgang til datanett om den vanlige dataforbindelsen skulle være nede. Dette er tema som er viktig og dagsaktuelle for norske virksomheter å gjøre vurderinger rundt.

Som forvalter av grunnleggende nasjonal infrastruktur er dette noe Telenor lever med hver dag – nettet må fungere uansett hva som skjer. Telenors nasjonale nett leveres derfor med høy grad av redundans og robusthet i hele nettet, fra transportnettet og lokale føringsveier, og helt ut til mobilmastene som er koblet opp med dual homing i Telenors mobilnett.

– Denne kompetansen og tankegangen er noe vi også tilbyr ut i markedet, gjennom helhetlige leveranser som dekker alt fra nettverksdesign og redundans til overvåking og beredskap, sier Skoglund.