«We Need to Talk About Cosby»: Overgriperens mange ansikter
Hvordan kunne komilegenden Bill Cosby – «hele Amerikas pappa» – dope ned og misbruke kvinner seksuelt gjennom flere tiår? «We Need to Talk About Cosby» ser nærmere på et kulturelt ikon og hans dobbeltliv.
Hvis du vokste opp i Norge på siste halvdel av 80-tallet, er sjansen stor for at du har barndomsminner knyttet til «The Cosby Show».
Familiekomedien, med Bill Cosby i hovedrollen som den sjarmerende legen og familiefaren Heathcliff «Cliff» Huxtable, var i en periode verdens mest sette serie. Her til lands var det kun «Kvitt eller dobbelt» som samlet flere seere foran TV-skjermen i 1986.
I hjemlandet USA hadde Cosby vært en Emmy- og Grammy-prisvinnende superstjerne siden 60-tallet, med enorm suksess som standupkomiker, plateartist, skuespiller og hjertevarm barne-TV-onkel. Men det var «The Cosby Show» som ga ham kjælenavnet «America’s Dad».
Sjokket ble dermed desto større i 2014, da minst 60 kvinner anklaget Bill Cosby for å ha dopet dem ned og begått seksuelle overgrep mot dem – i et tidsrom som strekker seg over mer enn 40 år, fra 1965 til 2008.
Hvordan kunne det skje? Den sterke dokumentarserien «We Need to Talk About Cosby» på Paramount+ (premiere 5. februar) er på jakt etter svar.
Filantrop og rollemodell
For å forstå Bill Cosbys posisjon som et kulturelt ikon i USA, er det nødvendig å forstå brytningene i det amerikanske samfunnet på 60-tallet.
I et tiår dypt preget av kamp for svartes rettigheter og raseopptøyer, som kulminerte med drapet på Martin Luther King jr. i 1968, steg Cosby frem som en positiv afroamerikansk rollemodell.
Han etablerte seg tidlig som familiemann og pedagogisk programleder for barn.
Dessuten var han en humorist som – i kontrast til samtidige svarte komikere som Dick Gregory og Richard Pryor – styrte unna grovt språk og eksplisitt politikk.
"[We Need To Talk About Cosby] ought to become the gold standard of public reckonings — a thoughtful and thorough look at a monster, a tender and clear-eyed recognition of what he gave us, and an urgent plea to not lose sight of either," @elamin88 writes. https://t.co/xIxqCgS02d
— BuzzFeed News (@BuzzFeedNews) February 1, 2022
Med suksessen ble Cosby engasjert i filantropi, med utdanning som sitt viktigste fokus: Han donerte store pengesummer til skolegang for svarte ungdommer, brukte rampelyset til å snakke om nødvendigheten av utdanning og tok selv en doktorgrad i 1976 (som riktignok i stor grad diskrediteres i «We Need to Talk About Cosby).
Men som Kierna Mayo, tidligere redaktør for Ebony Magazine, sier i serien:
– Vi trodde vi kjente Cosby. Vi kjente aldri Cosby.
Et annet intervjuobjekt beskriver Cosby på denne måten:
– En voldtektsmann som en gang hadde et veldig stort TV-program.
Glansbildet sprekker
For parallelt med fremgangen i karrieren og posisjonen som et prektig glansbilde med appell i alle USAs samfunnslag, levde Cosby et dobbeltliv. Han brukte statusen sin for å komme tett innpå unge kvinner (flere av dem medvirkende på «The Cosby Show»), lure piller oppi drinkene deres og begå seksuelle overgrep mot dem.
Regissør W. Kamau Bell, som selv er standupkomiker, har med «We Need to Talk About Cosby» skapt en miniserie som føyer seg inn i samme tradisjon som «Leaving Neverland», «Surviving R. Kelly» og «O.J.: Made in America».
De fire episodene rydder til side all tvil om hvor Bell stiller seg i skyldspørsmålet. Mange av de rundt 60 kjente ofrene hans gjenforteller sine i historier i «We Need to Talk About Cosby», og skildringene deres er uten unntak sterke og hjerteskjærende.
Hvilket leder til følgende spørsmål: Hvordan kunne han slippe unna med det i så mange år?
Er det mulig å skille kunstneren fra mennesket? Går det fortsatt an å le av Bill Cosby?
Oppgjør med hykleriet
En som garantert ikke ler av «hele Amerikas pappa» lenger, er komikeren Hannibal Buress.
Selv om rykter om Cosbys oppførsel hadde svirret i flere tiår, og de første beskyldningene mot ham ble trykket tidlig på 80-tallet, var det en standup-bit fra Buress i 2014 som for alvor ga anklagene nytt liv – og fikk en rekke tidligere ukjente ofre til å stå frem.
Buress var lei av Cosbys tiltagende moralisering overfor unge afroamerikanske menn og tok et oppgjør med hykleriet til den aldrende komikeren på nådeløst vis:
– Han kommer på TV og sier «trekk opp buksene, svarte menn, jeg var på TV på 80-tallet! Jeg kan snakke ned til dere siden jeg hadde en populær sitcom!». Joda, men du voldtar kvinner, Bill Cosby, så jekk deg ned noen hakk.
Et ødelagt ettermæle
Etter en omfattende runde med rettssaker og sivile søksmål (flere av sakene var foreldet), ble Bill Cosby i 2018 dømt til mellom tre og ti års fengsel for å ha dopet ned og forgrepet seg på Andrea Constand i 2004.
Men etter kun to år i fengsel omgjorde Høyesterett i Pennsylvania dommen på grunn av en teknikalitet, og Cosby er i dag en fri mann – selv om avgjørelsen er anket og flere nye rettssaker er varslet.
Som 84-åring med sviktende helse er det trolig begrenset hvor mye skade Bill Cosby er i stand til å påføre sine omgivelser i 2022. «We Need to Talk About Cosby» leverer like fullt et knusende slag mot et allerede ødelagt ettermæle – samtidig som den gir et sammensatt bilde av en av de største amerikanske underholderne gjennom tidene.
«We Need to Talk About Cosby» har premiere på Paramount+ lørdag 5. februar.
.jpg)