«Familien Mitchell mot maskinene»: Netflix-perle redder familiekvelden (og verden)

Som alle moderne foreldre vet: Å forsøke å engasjere seg i barnas favorittunderholdning kan være en blandet fornøyelse. Så når det først kommer en film som funker like fordømt godt for mor (37) som for sønn (7) er det lov å slippe jubelen løs. 

Du vet, sånne som «Innsiden ut», «Paddington» eller «Lego-filmen». Familieunderholdning som treffer blink på tvers av generasjoner (og som definitivt også kan ses selv om du ikke har barn du kan bruke som unnskyldning). 

Den helt nye animerte Netflix-filmen «Familien Mitchell mot maskinene» treffer ikke bare blink. Den handler faktisk også om kløften mellom foreldre og barn – og hvordan en real apokalypse kan styrke familiesamholdet. 

Filmen kommer både med norsk og engelsk tale, men jeg drister meg til å anbefale den engelskspråklige traileren til voksne seere:

Hovedpersonen i «Familien Mitchell mot maskinene» er den mistilpassede filmnerden Katie Mitchell, som endelig skal få reise avgårde til sine likesinnede – «mine folk» – på college. 

Hun er ikke så lett å forstå seg på, og det er heller ikke lillebroren Aaron - han er så glad i dinosaurer at han ringer opp tilfeldige fremmede folk som kanskje har interesse av å snakke med ham om temaet. 

I et forsøk på å samle familien, insisterer pappa Rick på at de skal ta en roadtrip på tvers av USA, før datteren forsvinner til sitt nye liv. 

En god idé, bortsett fra at noe høyst uventet skjer. Robotane kjem! Og de tar over verden. 

Og derfra går «Familien Mitchell mot maskinene» fra å være et rørende familiedrama til å bli en fargesterk og oppfinnsom actionfilm – mens vitsene avleveres i et rasende tempo.

Den tidvis heseblesende farten er kanskje ikke for alle, men henger først med i svingene vil du digge hvert sekund. 

Har du også sett litt animasjon de siste årene, vil det kanskje ikke komme som noe sjokk å oppdage at produsentene Phil Lord og Christopher Miller er to av nøkkelpersonene bak «Familien Mitchell mot maskinene». 

Produsentduoen brakdebuterte med den oppfinnsomme og gladpsykedeliske «Det regner kjøttboller» i 2009, og har siden vært involvert i både nevnte «Lego-filmen» og «Spider-Man: Into the Spider-Verse». 

En mengde strålende komikere - fra Abbi Jakobson til Danny McBride - har stemmene i den amerikanske versjonen, men den virkelige genistreken var likevel å få Oscar-vinner Olivia Colman til å låne stemmen sin til superskurken i robotenes opprør.

Hun passer perfekt som assistenten Pal, en slags slektning av Siri/Alexa som er blitt lei av menneskenes dumme spørsmål og hardhendte behandling.

For øvrig var denne filmen egentlig laget for kinodistribusjon, men pandemien gjorde at Sony kastet rundt på planene sine og solgte de globale rettighetene til Netflix. 

Finn i det minste en stor skjerm, skru opp lyden - og slå av mobilen. Det fortjener denne så definitivt. 

Filmens budskap rundt teknologi fortjener også noen avsluttende ord. 

Delvis viser  filmen hvordan teknologi preger familielivet, både på godt og vondt, men også kunstig intelligens som en potensiell trussel formidles på en tankevekkende måte. 

At maskiner begynner å leve sitt eget liv, er naturligvis ingen ny filmatisk idé – den har blitt dekket av alt fra Stephen Kings legendariske kalkun «Maximum Overdrive» til klassikere som «The Matrix», «Blade Runner» og «2001: En romodyssé».

Det er kanskje litt tidlig å utrope «Familien Mitchell mot maskinene» til en klassiker av samme kaliber. 

Men det er definitivt en film jeg kommer til å huske. 

Kanskje ikke først og fremst på grunn av den kjappe humoren, det eksistensielle dramaet eller de elleville actionsekvensene, som kan minne om alt fra «Transformers» til «Terminator». Men snarere fordi «Familien Mitchell mot maskinene» handler om oss alle – enten vi vil eller ei.

«Familien Mitchell mot maskinene» er ute nå