Film og serier

«Stella Blómkvist»: Du vil elske denne islandske antihelten

Lei av alvorlig og mutt nordic noir? Savner du en kul nordisk krimserie med glimt i øyet? Sjekk ut Stella Blómkvist!

Bilde fra Stella Blomkvist på Viaplay.

Fra «Forbrytelsen» og «Broen» til «Wallander»: Nordic noir-sjangeren har de siste 15 årene gitt oss en rikholdig buffé av alvorstunge, realistiske og brutale beretninger fra våre nordlige breddegrader – gjerne med den ugjestmilde naturen som fotogen kulisse.  

Dermed er det deilig å se at noen få nordiske serieskapere våger å snu sjangeren på hodet, riste melankolien ut av den og gjøre noe helt annet.  

Et ypperlig eksempel er den islandske krimserien «Stella Blómkvist» (Viaplay Originals), der en hardkokt og hasardiøs forsvarsadvokat ypper til bråk med et gjennomkorrupt – og ofte temmelig inkompetent – islandsk maktapparat.

Første sesong vakte begeistring på sagaøya i 2018, og den har siden blitt en kultserie utenfor hjemlandet. Nå er endelig fortsettelsen klar.  

Se Stella Blomkvist med Viaplay

Island i fritt fall

«Stella Blómkvist» utspiller seg på et Island som har gått til hundene. Regjeringen styres av en grisk, kåt og kokainsnøftende kompisgjeng blottet for skrupler, som prøver å selge unna så mye av landet sitt til Kina som de greier.

I første episode blir statsministerens assistent og partyfikser funnet død i en blodpøl på sjefens kontor, med småkjeltringen Sæmi som den opplagte gjerningsmannen. Takk og lov for at han har Stella Blómkvist som forsvarer.

Sammen med sin nerdete medhjelper Gunna ruller Stella opp en skandale som har forgreininger langt inn i det islandske maktapparatet.

Vi befinner oss fortsatt i denne moralske hengemyra i andresesongen, der en trafficking-ring, drapet på en israelsk diplomat og et attentatforsøk på den nye, mystiske statsministeren Dagbjört står sentralt.

Bilde fra Stella Blomkvist på Viaplay.

En god gammeldags antihelt

Stella Blómkvist er en karakter utenom det vanlige, i det minste på våre breddegrader. Til tross for at hun er advokat, har hun klare likhetstrekk med to arketypiske krimfigurer – hardkokt etterforsker og femme fatale.

Hun drikker whiskyen sin med begge hender, røyker som en skorstein og tar grådig for seg av sex og tvilsomt anskaffede penger. Samtidig er hun en driftig sannhetssøker som bruker sjarm, kynisme og dumdristighet for å komme til bunns i hvordan ting egentlig henger sammen.

Sånt blir det ellevilt underholdende TV-krim av. Særlig når når hovedrollen gestaltes av en såpass magnetisk skuespiller som stjerneskuddet Heida Reed, tidligere best kjent fra «Poldark».

Bilde fra Stella Blomkvist på Viaplay.

Anonym forfatter

Til tross for at de politiske scenarioene i serien er satt på spissen – for å si det forsiktig – har «Stella Blómkvist» en åpenbar klangbunn i virkeligheten.

Under finanskrisen i 2008 kollapset som kjent de tre islandske bankene Kaupthing, Landsbanki og Glitnir, og de truet med å ta med seg hele den islandske økonomien i fallet. Det førte til en politisk tillitskrise som nok fortsatt preger samfunnet.

Det kan forklare hvorfor bøkene som «Stella Blómkvist» løst baserer seg på, er skrevet av en anonym forfatter. Noen spekulerer i om det kan være en tidligere statsminister som står bak bokserien. Sikkert er det at vedkommende utleverer Islands maktmennesker totalt nådeløst.

Humor og fart

Det fins utvilsomt en hel haug fjollete aspekter ved «Stella Blómkvist».

Enkelte anmeldere har ganske riktig påpekt at hovedpersonens hotline til maktens øvre tinder oppleves i overkant ukomplisert. Stella har det med å buse inn på kontorene til maktmennesker og gi dem huden full – uten bekymring for at hun dermed setter seg i livsfare.    

Den overforklarende voiceoveren truer tidvis med å bli enerverende, men byr samtidig på komisk gull som «jeg var enig i at Sæmi virket like uskyldig som en tysk pensjonist i Argentina».

Disse «svakhetene» gjør imidlertid «Stella Blómkvist» til en fremmed og verdifull fugl i den nordiske seriefloraen. Bildene er fantastiske, tempoet tett, skuespillet solid og volden – med unntak av en grusom scene der en finger kuttes av – akkurat passe voldelig.

Da står vi igjen med en saga som ikke nødvendigvis skal tas så alvorlig – og som derfor er veldig lett å flykte inn i.