«Riverdale»: Super såpe med maks underholdningsverdi

Spør du besteforeldergenerasjonen, vil mange ha gode minner om«Archie» - her hjemme ble tegneserien blant annet ble trykket i Det Nye på 60-tallet. 

De siste årene har også en ny generasjon nordmenn fått kjennskap til Archie Andrews, Betty Cooper og resten av det klassiske persongalleriet. Årsaken er Netflix' herlige tenåringsdrama «Riverdale», som foregår i samme univers som tegneserien.

Siden debuten i 2017 har «Riverdale», helt fortjent, blitt en av Netflix mest populære ungdomsserier. Og enda bedre: Den har bred appell på tvers av generasjoner. Her er det nemlig en drøss referanser til 90-tallet (serien beskrives gjerne som «Twin Peaks» møter «Beverly Hills 90210»), og selv om den ikke er noen klassisk «kvalitetsserie» har den en enorm underholdningsverdi – ikke minst takket være mye selvironi og glimt i øyet. 

Nå står serien aktuell med sin femte sesong, og har du ikke latt deg forføre ennå er det på tide nå.

David Lynch og hans 90-talls-kultsuksess «Twin Peaks» er allerede nevnt, og likhetstrekkene er åpenbare - ikke minst visuelt. 

Historien følger en ungdomsgjeng og foreldrene deres i en småby med et glansbilde-perfekt ytre som ingen helt lar seg lure av. Fasaden rakner også ettertrykkelig når en av skolens mest populære elever blir funnet flytende død i elva.

Ankeret vårt her er den rødhårede muskelbunten Archie, som i likhet med så mange andre hormonelle tenåringer blir konfrontert med umulige valg daglig. 

Skal han velge musikken eller fotballbanen? Skal han satse date den søte nabojenta som lengter etter ham, eller fortsette å ligge med læreren sin? 

Blant vennegjengen finner du også Betty, Archies Frøken Detektiv-aktige nabo, Jughead, en pretensiøs forfattertype og sønn av byens store gjengleder, og nyinnflyttede Veronica Lodge, datteren til byens utnevnte mafioso. 

De har alle sitt å stri med.

Med andre ord: Livet på Riverdale High er mildt sagt fargerikt. 

Og selv om det mørke mysteriet begynner med et mord på en klassekamerat, utvikler det seg til å bli noe mye større og komplekst.

Maskerte seriemordere, smellvakre kultledere og gjengoppgjør er bare noen av historieelementene som «Riverdale» på imponerende vis har klart å veve sammen i et meget bingeverdig eventyr. 

Serien henter mye fra tegneserierøttene sine, men skrur det hele opp til 11. Absurde plot twists prioriteres soleklart framfor realisme.  

– Til tross for den skamløse overdosen med camp, eller kanskje på grunn av den, skiller «Riverdale» seg ut blant tenåringsdramaene som finnes der ute, skrev Entertainment Weekly i en svært rosende anmeldelse av seriens andre sesong.

It's been 4 years since Riverdale season 1 premiered and it's still my favourite in every possible way pic.twitter.com/5vv4bqqHv6

— Ana'🦢 (@BUGGIEDALE) January 26, 2021

Dagbladet skrøt på sin side av første sesong, og trillet terningkast fem: 

– «Riverdale» burde gi brekninger. Problemet er bare at den er veldig bra, skrev anmelder Christopher Pahle om seriens første sesong.

Sett bort fra et gripende plott og nervepirrende cliffhangers, så er gode skuespillere mye av nøkkelen til seriens suksess.  

Voksne seere vil sannsynligvis ikke dra kjennskap hverken til New Zealanderen KJ Apa som Archie eller Disney-stjernen Cole Sprouse - til tross for at han har vært på norske TV-skjermer i flere tiår som Ross Gellers sønn i «Friends».

Her er dog «Riverdale» sjenerøs overfor alle målgrupper.

Som foreldrene til Archie og gjengen har serien nemlig hentet inn 90-tallsikoner som Skeet Ulrich («Scream»), «Twin Peaks»-sex symbolet Mädchen Amick og den nå avdøde «Beverly Hills 90210»-kjekkasen Luke Perry i det som ble hans siste TV-rolle.