Pørni-slutten er her: Fem grunner til at vi elsker serien

Da «Pørni» først ble sluppet i 2021, var det kanskje ikke så mange som forventet at den skulle bli en av Norges største seriesuksesser noensinne.

Det var overraskende at Henriette Steenstrup – som for det meste var kjent for lattermilde sketcher med grove Edel – skulle kapre hele nasjonens hjerter med en varm dramedie. 

Og suksess ble det, i bøtter og spann: «Pørni» skimtet med skyhøye seertall over flere sesonger, og ble belønnet med salg til utlandet og Gullrute-pris for «Beste dramaserie» (Steenstrup selv stakk av med prisen for «Beste kvinnelige skuespiller»). 

I vår kom likevel den triste nyheten: 15. mai slippes den siste sesongen på Netflix, som NRK gir terningkast 6 og omtaler som «den beste sesongen» siden den første.

Vi feirer med å oppsummere de fem største grunnene til å elske hele Norges «Pørni»:

Fans av «Pørni» vil nok kunne kjenne seg igjen i tanken om at denne serien er noe virkelig spesielt. 

Den er nemlig ikke bare en over gjennomsnittet bra drama-komedie som får deg til å flire i sofakroken. 

Alt fra de allsidige karakterene til tematikken til handlingen er preget av en autentisitet og en skrivepenn full av omtanke. Det er tydelig at Henriette virkelig bryr seg om det hun skriver om, og det gir «Pørni» et ekstra fnugg av magi. 

Fra første sesong er det tydelig at familien kommer først for Pørni, og Middelthon-gjengen er en fargerik gjeng med store personligheter – på godt og vondt.

Pørnis to døtre kan til tider være frustrerende bortskjemte, og de behandler moren som en vandrende kombinasjon av en taxi og en lommebok, men det er likevel mye kjærlighet i det hjemmet.

Og selv om vi unner Pørni en pause nå og da, er det rørende og vakkert å se hvor langt hun er villig til å strekke seg for familien - både den hun er i slekt med og den som hun åpner døren for. 

Vi ville ikke vært dem foruten!

«Pørni» gjør en utmerket jobb med å ta for seg de vakreste sidene av hovedstaden vår.

Fra prideparade i byens gater til 17. mai-feiring blant grønne og vårlige omgivelser: Oslo har sjeldent sett mer pittoresk ut enn det gjør på «Pørni». 

Karakterene som serien tar for seg byr også på et ekte og realistisk mangfold som vi ikke ofte får se på norsk TV, og det fortjener de virkelig skryt for. 

En ting som var klart fra første episode av «Pørni» trillet over skjermene våre er at vi overhodet ikke var forberedt følelsesmessig på det vi skulle se.

Som ansatt i barnevernet møter Pørni, eller Pernille som hun egentlig heter, på sak etter sak som knekker oss hver bidige gang.

For ikke å snakke om det evige savnet etter Pørnis søster, som gikk bort før seriens handling begynner, som utgjør selve kjernen for serien.

Pørni står igjen alene, og alle i medlemmene av familien - både små og store - lener seg på henne. Men hvem skal hun lene seg på?

Ikke døm oss om vi strekker oss etter papirtørklene når Pørni setter seg i garasjen for å legge igjen en av hennes mange meldinger på søsterens telefonsvarer.

Den største grunnen til å elske «Pørni» er selvfølgelig stjerna selv. 

Over fem sesonger har Henriette gitt liv til frøken Middelthon på en måte som ingen andre hadde klart.

Med en kombinasjon av hennes egen joviale sjarm og skarpe skrivepenn, har Henriette skutt til værs og hun har blitt norsk TV-kongelighet. 

Som NRK P3 skriver i deres terningkast 6-anmeldelse av sesongen: 

– Steenstrup lykkes så ettertrykkelig godt med å kombinere det vemodige og vakre i den skjønne balansen som er livet. 

Og vi kan knapt vente med å se hva hun finner på etter dette.