Netflix-komedien «Mo» er en av årets herligste serier
Mo er en palestiner i Houston, Texas. En hustler med hjerte av gull – og ICE på nakken.
En sjelden gang iblant dukker det opp en seriehelt som verden umiddelbart faller pladask for – en Tony Soprano («The Sopranos»), en George Costanza («Seinfeld») eller en Olivia Pope («Scandal»).
Netflix’ nye dramakomedie «Mo», som utspiller seg over åtte korte episoder, introduserer oss for en helt ny karakter det er vanskelig å la være å elske.
Han kan på ulike vis minne litt om alle de nevnte figurene, minus de mest voldelige tilbøyelighetene, med en god dæsj Seth Rogen på sitt mest bamsete – og elskelige – lagt til i miksen.
I tillegg gir serien en stemme til et miljø som sjeldent har blitt skildret på film eller TV – i det minste ikke så lekent og levende som dette.
Et liv på vent
«Mo» utspiller seg i Houston, Texas, der Mohammed «Mo» Najjar (Mo Amer) etter over 20 år som flyktning i USA fortsatt venter på å få oppholdstillatelse.
Mo og familien flyktet fra Kuwait under Gulfkrigen på starten av 90-tallet. Vår mann har det likevel på de fleste vis som plommen i egget i sitt nye hjemland – med et viktig forbehold: Han mangler amerikansk statsborgerskap.
Med det amerikanske immigrasjonspolitiet (ICE) pustende i nakken, må Mo livnære seg ved å selge falske merkevarer fra bagasjerommet sitt, samt andre jobber han får kastet i sin retning.
Når han blir truffet av et streifskudd i en supermarked-skyting, ender han opp med å bli avhengig av «lean» – en blanding av kodein og hostesaft som har tatt livet av mange i hjembyen, deriblant flere raplegender.
Mo har imidlertid pågangsmot, familielojalitet og dumdristighet nok til å komme seg noenlunde helskinnet gjennom brasene – med god hjelp fra kjæresten Maria, bestevennen Nick, moren Yusra og broren Sameer, som alle er med på å holde hovedpersonens bustete hode over vannet.
Den amerikanske drømmen som tragikomedie
Om dette høres ut som en perfekt blanding av komedie, drama og action, er det ikke langt fra sannheten. Særlig mot slutten av sesongen begynner Mos mange tvilsomme valg å innhente ham, og den siste episoden avsluttes – bokstavelig talt – med et smell.
På et dypere plan handler «Mo» om å ha beina plantet i to helt forskjellige kulturer (eller tre, for å være nøyaktig: Mo snakker flytende spansk og blir stadig tatt for å være meksikaner), om traumer som overlever på tvers av generasjoner flyktninger og om nødvendigheten av å gå videre og aldri gi opp, tross umulige odds.
At et så tragikomisk perspektiv på den amerikanske drømmen kan resultere i TV-underholdning som flyter så lett og elegant, må i stor grad tilskrives serieskaperen og hovedrolleinnehaveren.
En palestinsk-amerikansk komistjerne
Hvis ikke du kjenner navnet fra før, er det bare å notere det først som sist: Mo Amer.
Den palestinsk-amerikanske 41-åringen har gjort suksess med to komispesialer på Netflix, og han er også å finne i en de sentrale rollene i den dønn sjarmerende serien «Ramy», som du kan se på C More.
At «Mo» er en selvbiografisk beretning, hersker det liten tvil om: Amers egen familie kom fra Kuwait til USA i 1990, og faren døde bare fem år senere.
Men virkelighetens Mo har hatt en noe mindre kronglete vei til å nå målene sine enn karakteren han spiller: Allerede som 17-åring gjorde han det skarpt i komikonkurransen Houston’s Funniest Person, og han har heller ikke slitt med kodein-avhengighet i det virkelige liv.
Serien er imidlertid i stor grad også et kjærlighetsbrev til Houston og bydelen Alief, forteller Mo Amer til Texas Standard:
– Det har aldri vært noen narrativ sitcom som har blitt filmet i Houston eller Alief. Alief har vært et fantastisk nabolag i Houston-området som har vært fenomenal når det gjelder eksport av kunst, artister og musikk, både foran og bak kamera.
– Et mirakel
«Mo» har blitt møtt med svært positive skussmål fra kritikerne, og serien skårer i skrivende stund 81 av 100 poeng på samlesiden Metacritic, med knallanmeldelser fra blant andre Variety, The Hollywood Reporter og The Guardian.
I en kronikk hos sistnevnte går den palestinske skribenten Arwa Mahdawi så langt som å kalle serien «et mirakel» som «ga henne hakeslepp».
– Jeg er ateist, men jeg er nokså sikker på at jeg nettopp har bevitnet et mirakel, takket være den palestinsk-amerikanske komikeren Mo Amer. Hans semi-selvbiografiske nye serie «Mo» er hysterisk morsom, og uansett bakgrunn garanterer jeg at du vil finne mye å kjenne deg igjen i. Hvis du derimot har palestinske røtter, som jeg har, er «Mo» mer enn noe å le av; det er et banebrytende stykke TV.
Nå er det bare å krysse fingrene for at en ny sesong bestilles snarest.
.jpg)
