Miniserien «Litvinenko» er en rystende spionhistorie fra virkeligheten

Selv om det av og til kan føles som om verden henger i en tynn tråd, er det i det minste gode tider for fans av solide og realistiske britiske TV-serier med sus av storpolitikk og spionasje. 

Forrige uke tipset vi om den lavmælte teknothrilleren «The Undeclared War», og denne uken kikker vi nærmere på ITVX-miniserien «Litvinenko», som ligger klar hos Viaplay i T-We.  

Den høyst reelle historien om et drap utført på høylys dag – i et av de travleste områdene i London – brettes ut over fire episoder, med en mesterlig skuespiller i hovedrollen og et tett blikk på alle detaljene i etterforskningen av forbrytelsen.     

Den første kvelden i november 2006 kommer Aleksandr Litvinenko hjem til sin kone og sønn i boligen i Muswell Hill nord i London. Han er i godt humør: Endelig, etter seks år med politisk asyl i landet, har familien fått papirer på at de er britiske statsborgere.  

Gleden skal imidlertid blir kortvarig. Senere den kvelden føler Litvinenko seg dårlig – den tidligere tidligere etterretningsoffiseren kaster opp blod, og han skjønner umiddelbart hva som har skjedd: Han har blitt forgiftet. 

Når han legges inn på sykehus noen dager senere, kjemper han allerede for livet – og for å bli trodd. 

De konvensjonelle testene antyder nemlig ikke forgiftning. Men det skal raskt vise seg at 43-åringen har rett – og at stoffet han har blitt forgiftet med kan utgjøre en potensiell trussel for Londons nesten ni millioner innbyggere.

Det testene etter hvert skal avsløre, er nemlig at Aleksandr Litvinenko har blitt forgiftet med det radioaktive stoffet polonium. Isotopen polonium-210 er en av verdens dødeligste gifter – et hundretusendels gram er nok til å ta livet av et menneske, og på veien dit brytes de indre organene ned.  

Sporene peker umiddelbart mot Russland. Ikke bare fordi landet med 85 gram står for 97 prosent av den globale poloniumproduksjonen, men fordi Litvinenko har markert seg som en uttalt Putin-motstander. 

Hårløs og døende anklager den britiske statsborgeren Putin fra sykesenga: 

– Kanskje du lykkes med å stilne én mann, herr Putin. Men protestbrølet fra en hel verden kommer til å ringe i ørene dine resten av livet. 

Selv om «Litvinenko» har enkelte elementer fra krim- og thrillersjangeren, er dette først og fremst en dramaserie som uten store fakter prøver å komme til bunns i hva som faktisk skjedde i 2006. 

Den formidler det diplomatiske spillet i kulissene – og panikken som oppstår ved tanken på at det kan finnes mer polonium i sentrum av London – sobert og effektivt.  

Mange av oss husker dramaet fra da det utspilte seg, og spenningen knytter seg dermed ikke til kjensgjerningene i saken, men til det store bildet – sett fra perspektivet til politiet, etterretningstjenesten og Litvinenkos enke Marina (spilt av russisk-amerikanske Margarita Levieva).    

Til tross for at store deler av serien utspiller seg etter at Litvinenko har måttet gi tapt for giften, gjør David Tennant («Doctor Who», «Broadchurch») en minneverdig figur i tittelrollen. Tennant får mye ut av begrensede virkemidler, og han viser hvordan Litvinenko greier å holde kampviljen levende selv når alt håp er ute for ham.    

Enkelte anmeldere savner mer action i «Litvinenko». Her er det ingen lettvinte løsninger, eksplisitt vold eller dramatiske oppgjør mellom helter og skurker. 

I andre TV-kritikeres øyne er nettopp det en av seriens kvaliteter.

The Times-anmelder Joe Clay kaller den «et drama som stinker av autentisitet», mens Nick Hilton (Independent) beskriver den som «sensitiv og taktfull», og konkluderer med at «det er umulig å komme utenom hvor grufull og fascinerende Litvinenko-saken er». 

Dermed er det vel bare en ting å gjøre: Se den, og gjør deg opp din egen mening.