Gjør et dypdykk i det nye Nasjonalmuseet

11. juni åpnet endelig det splitter nye Nasjonalmuseet dørene for publikum.

Med et areal på 54 600 kvadratmeter og mer enn 100 000 gjenstander – 6 500 av dem vist fram i den nye samlingsutstillingen – har bygget på Vestbanetomta i Oslo blitt Nordens største kunstmuseum.

Institusjonene Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst, Nasjonalgalleriet og Riksutstillinger har nå blitt samlet under én fane, og skuelystne trekker forståelig nok til museet i hopetall akkurat nå.

Kanskje du foretrekker å vente med å besøke museet til den verste støyen har lagt seg? Da er den ferske kortfilmserien «Kunsten å flytte», produsert av Hacienda for Nasjonalmuseet, et særdeles godt alternativ.

Her får du ikke bare være flue på galleriveggen når flere av samlingens godbiter pakkes ut og monteres. «Kunsten å flytte» gir i tillegg et uhøytidelig og underholdende vindu inn i et museums indre liv – og de små og store utfordringene menneskene som jobber der må hanskes med.  

Du kan nå kose deg med hele serien på T-We-boksen din, i tillegg til flere andre serier om norsk kunst generelt og Nasjonalmuseet spesielt.

Å flytte kan, som mange av oss har erfart, være både utmattende, opprivende og gørrkjedelig. Flytteprosessen til det nye Nasjonalmuseet er til sammenligning en lystbetont affære – sjeldent har det vært artigere å være med på en flyttesjau enn her.

Likevel: Arbeidet med å dokumentere, vurdere, pakke og trygt frakte et sekssifret antall gjenstander – mange av dem gamle og skjøre – er ikke uten sine nervepirrende sider.

Når «Brudeferden i Hardanger» plutselig ikke befinner seg der det skal stå, er det lett å merke at pulsen øker blant enkelte av museets ansatte. Da Nasjonalmuseet tok med seg kunsten sin på turné rundt i landet i fjor, var det ikoniske verket av Tidemand og Gude et av de sentrale utstillingsobjektene.

At den slags kan skape krøll i et så velsmurt maskineri som Nasjonalmuseet, tyder først og fremst på at de ansatte er mennesker, de også.    

I første episode av «Kunsten å flytte» får vi se det aller første objektet ankomme det nye museet: Et par gullsko som tilhørte dronning Maud. Daværende kulturminister Abid Raja får æren av å bære utstillingsobjektet opp til konserveringsatelieret, og betegnelsen «som et barn på julaften» har sjeldent passet bedre.

Nasjonalmuseets samling er storslått – ikke bare i rent volum, men også i sin enorme spennvidde hva formater og materialer angår.

Her finner du alt fra rojale gevanter og kinesiske vaser fra Ming-dynastiet på 1400-tallet til store skulpturer, nylagde installasjoner og malerier som tilhører det ypperste av kunsthistorien.

«Kunsten å flytte» zoomer inn på flere av de enkelte verkene i den gigantiske samlingen. Et av de mest fascinerende objektene er det nesten 1000 år gamle Baldisholteppet, som ble funnet ved en tilfeldighet da Baldishol kirke ble revet i 1879. I dag er det godt bevarte teppet en av de mest verdifulle gjenstandene fra Kunstindustrimuseets samling.

I den andre enden av modernitetsskalaen finner vi Goro Tronsmos spesiallagde skulpturelle scenografi «Staged Institutions», der vi får være med når kunstneren får se verket settes opp fysisk for første gang.

Det blir også et nærmere blikk på vår største maler gjennom tidene, Edvard Munch – og et løfte fra museets sikkerhetsansvarlige om at potensielle «Skrik»-tyver har meget dårlige odds for å lykkes i det nye museet.