Sesong to løfter «Industry» til øverste HBO-hylle
En kjapp og sexy serie om Londons bankelite? Med skamløse strebere og sjarmerende slimåler?
Uansett hvilken skrøpelig forfatning verden måtte befinne seg i anno 2024: Penger sover ikke. Det globale finansmaskineriets kvern maler videre, med såpass krappe stigninger og fall involvert at det egentlig bare skulle mangle at det kommer bra TV-drama ut av det.
Det er nok mange som gleder seg til den fryktelig fråtsbare finansfamiliesagaen «Succession» (HBO Max) er tilbake, og fjerde sesong starter ifølge ryktene innspillingen i Norge veldig snart.
I mellomtiden finnes det heldigvis TV-underholdning som kan dempe abstinensene etter et gjensyn med den dysfunksjonelle Roy-slekta. Og ingen gjør det bedre enn HBO Max-serien «Industry».
Sex, dop og spisse albuer
«Industry» kan kanskje beskrives som en kjappere, yngre og mer sexy fetter av «Succession».
Her følger vi et knippe relativt ferske investorer som må kjempe for sin plass i hierarkiet i den prestisjetunge investeringsbanken Pierpoint & co. i London. Bakgrunnene deres er mildt sagt forskjellige, men de må alle spisse albuene i møte med et knallhardt, kynisk og ofte direkte fiendtlig finansmiljø.
En like viktig del av seriens handling er imidlertid livet slik det utspiller seg utenfor kontorets angstfremkallende vegger, der relasjonene mellom karakterene utvikler seg mot et bakteppe av rus, romantikk, rivalisering og rause mengder kjønnslig omgang.
Med et dels business-konservativt og dels hedonistisk London som kulisse, blir det fargesterk, morsom og overraskende engasjerende TV-underholdning av disse unge, vakre og ambisiøse menneskenes forsøk på å manøvrere gjennom stormens øye.
Såpe med skarpe kanter
Førstesesongen av «Industry» lot oss bli kjent med hovedpersonene – privilegerte Yasmin, klassereisende Robert og hyperintelligente, men lunefulle Harper og hennes krevende sjef Eric – og deres roller i den kapitalistiske bikuben Pierpoint. Nå møter vi dem igjen på tampen av pandemien, idet livet er i ferd med å vende tilbake til det normale.
Helt normalt kan det likevel ikke kalles, det enorme presset, de elleville summene og den ekstravagante livsstilen karakterene i «Industry» må forholde seg til. Legg til trusselen om at London-kontoret kan bli underlagt New York – og at svært mye hviler på én avgjørende deal, som stadig settes i spill av svikefulle aktører og skiftende omstendigheter – og du har den perfekte dramatiske trykkokeren.
Om dette høres såpete ut, er ikke dét nødvendigvis så langt unna sannheten. Samtidig går denne sesongen av «Industry» enda dypere ned i den økonomiske materien (serieskaperne Mickey Down og Konrad Kay er utdannet ved Oxford), men heldigvis med rottekjeft-lingoen og de skarpe samfunnsobservasjonene intakt.
Ensemble fra øverste hylle
Skuespillerne som utmerket seg i forrige runde briljerer fortsatt i alle ledd. Særlig Myha'la Herrold og Marisa Abela får mye å spille på som henholdsvis Harper Stern og Yasmin Kara-Harani, mens Ken Leung («Lost», «X-Men: The Last Stand») stjeler hver scene han er med i som den hardt pressede finansveteranen Eric Tao.
I tillegg har det kommet inn nye karakterer som er med på å løfte historien.
Jay Duplass («Transparent», «The Chair») overbeviser stort som den opportunistiske hedgefondforvalteren Jesse Bloom, mens Yasmins sjarmerende drittsekk av en far portretteres finfint av Adam Levy («The Witcher»), som på subtilt vis styrker seriens slektskap med «Succession».
Livet etter pandemien
Mens norske 730.no kalte første sesong av «Industry» «den mest undervurderte nye TV-serien i 2020», utroper GQ den ferske sesongen til «den første store TV-serien om livet etter pandemien».
De skriver videre:
– Om vi vil at TV skal reflektere virkeligheten vi har gjennomlevd eller tilby oss en fluktrute fra den, er en diskusjon som fortsatt pågår. «Industry» har funnet en måte å kombinere begge på – i skarp kontrast til de arbeidsnarkomane finansfolkenes manglende balanse i sine egne liv.
Du ser to sesonger av «Industry» i T-We.
.jpg)
