«Halston»: Gjør selv de minst jålete til fashionistas

OK, så er den er ikke blant årets mest kritikerroste serier så langt. 

Men «Halston», som tar for seg karrieren til den legendariske amerikanske motedesigneren med samme navn, har likevel masse å by på – mer enn nok til at seriens fem episoder er vel verdt å se i ett jafs.

Stikkord: Smellvakre mennesker som ligger med hverandre, svimlende mengder kokain og spektakulære plagg som lokker frem tårene fra øyekroken. 

Legg til herlig, svart humor, en drøss genuint rørende scener og over gjennomsnittlig fengende fortellerkunst, og du har en serie som er morsommere å se på enn mange av sine mer kritikerroste alternativer.

Om ikke navnet Roy Halston Frowick sier deg all verden, er det ingen grunn til henge med hodet: I vår tid må han kunne sies å være noe av en glemt innovatør – i det minste utenfor kretsen av dedikerte fashionistaer.    

Mange kaller ham den første store moteinfluenseren. På 70-tallet var han en av USAs hippeste designere og fast inventar på den dekadente discoklubben Studio 54 i New York, flankert av størrelser som Andy Warhol og Liza Minnelli.

Han startet faktisk karrieren som hattemaker for Jackie Kennedy tidlig på 60-tallet, og har fått æren for å ha designet den ikoniske pillebokshatten.

Serien følger karrieren videre, via celebre bekjentskaper, ikonstatus, eskalerende ego og ditto dopforbruk tiåret etter, til den AIDS-relaterte sykdommen han til slutt skulle bukke under for i 1990. 

Halston er en mann det finnes mange røverhistorier om. For eksempel viser serien hvordan en telefonreperatør blir tilkalt på grunn av dårlig lyd. Reparatøren skrur da opp apparatet, og finner store mengder kokain som har drysset ned i apparatet fordi Halston pleide å sniffe mens han snakket.

Serien legger altså ikke skjul på noen av de mer spektakulære sidene av mannens liv, og det har også kommet enkelte anklager om sensasjonalisme. Er du mer interessert i det mer motefaglige enn i festskrøner, finnes det for øvrig også en meget god dokumentar i T-We Filmleie som legger mer vekt på denne siden.

Til tross for at fortellingen beveger seg mot den uunngåelige tragedien, er «Halston» like fullt et oppløftende stykke TV-underholdning som balanserer overbevisende tidskoloritt med høyt tempo og frekk sensualitet. 

Mye av æren for at serien treffer så godt som den gjør, tilfaller det meget solide ensemblet foran kamera – deriblant Krysta Rodriguez som Halstons bestevenninne Liza Minelli, Gian Franco Rodriguez som den temperamentsfulle elskeren Victor Hugo og Bill Pullman som den tålmodige velgjøreren David J. Mahoney. 

Men mannen som bærer prosjektet på sine skuldre er utvilsomt Ewan McGregor, som åpenbart koser seg intenst i denne rollen.

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av HALSTON (@halston)

Skotten portretterer den orkidéelskende og kjederøykende (og -snortende) designeren med en herlig blanding av sårbarhet og stormannsgalskap, uten noensinne å dytte Halston over i parodien. 

Med tanke på det nesten tegneserieaktig grenseoverskridende og fargerike miljøet serien utspiller seg i, er det i seg selv imponerende. 

En annen grunn til å sjekke ut «Halston» er Ryan Murphy, en av manusforfatterne og produsentene som i størst grad har preget de siste 20 årenes TV-underholdning. 

Selv om Murphy er mest kjent for å ha stått bak blockbustere som musikalserien «Glee» og antologiserien «American Horror Story», er det grunn til å mistenke at «Halston» har vært et hjertebarn for ham – som homofil kunstner med røtter i den amerikanske Midtvesten deler han i det minste klare biografiske trekk med moteikonet.