«Gutten som ble julenissen»: Magisk sjarmbombe

Gutten som ble julenissen

Netflix-filmen «Gutten som ble julenissen» byr på spenning, herlig humor og en raus dose magi for hele familien, og demper Harry Potter-abstinensene for en stakket stund. 

«Love Actually». «The Snowman». «Harry Potter». Halvparten av «The Holiday».

For mange av oss er det gjerne britiske filmer vi tyr til når vi er på jakt etter den virkelig gode julestemningen. Selv om De britiske øyer gjerne har manko på snø og innbyggerne i fullt alvor tror kalkun er julemat, kan de virkelig dette med å skape den helt riktige underholdningen når mørket senker seg ute.

Det er imidlertid ikke hvert år det kommer nye filmer som kan konkurrere med de gamle klassikerne. Men den ferske Netflix-filmen «Gutten som ble julenissen» – som kanskje kan beskrives som en krysning mellom «Frost» og «Harry Potter» – er en meget sterk kandidat.

Og det er en god grunn til at «Harry Potter» ofte kommer opp når denne filmen nevnes. Ikke bare fordi den har magiske elementer, men også fordi en hel bøtteballett av skuespillere fra Potter-universet dukker opp i sentrale roller.

En eventyrlig reise

Filmen starter i vår egen tid, med en familie som motvillig skal feire jul for første gang etter at moren har dødd. Når faren i huset må dra på jobb i et hasteoppdrag, får gamle tante Ruth (Maggie Smith) i oppdrag å underholde de tre barna med et eventyr.

Ruth tar oss med tilbake i tid, til de dype finske skogene, der guttungen Nikolas (Henry Lawfull) og faren Joel (Michiel Huisman) lever et hardt og enkelt liv i tømmerkoia si. Men når kongen utlover en stor belønning til den som kan bringe håp til riket, drar Joel ut på en ekspedisjon for å finne det magiske stedet Alvheim.

Gutten som ble julenissen

$Istedenfor å bli værende igjen med sin mannevonde tante Carlotta (Kristen Wiig), lurer Nikolas seg ut på en farefull og utmattende ferd i farens fotspor, med reinsdyret Blitzen og musa Miika som følgesvenner. 

Det skal bli en eventyrlig reise for Nikolas, som både treffer overnaturlige venner og fryktinngytende fiender – ikke minst den julehatende alvediktatoren Moder Vodol (Sally Hawkins) – på sin vei. 

Tro, håp og magi

$Det kommer neppe som noen overraskelse at mye ordner seg for Nikolas i løpet av filmen, selv for de som ikke har lest den populære barneboken av Matt Haig som den er basert på. Som tittelen mer enn antyder: Tro, håp og magisk tenkning er viktige stikkord her. 

Men «Gutten som ble julenissen» fortjener samtidig ros for å ta opp vanskelige temaer på en måte på en klok og rørende måte – og for at den ikke tar snarveiene en mer sentimental fortelling lett kunne tydd til.

Gutte som ble julenissen
Filmteknisk er dette eventyret spekket med herlige detaljer og et høyt tempo, og humoren – ikke minst fra den rappkjeftede musa Miika (Stephen Merchant) – vil treffe både voksne og yngre barn (anbefalt aldersgrense er sju år, og filmen finnes også i norsk versjon).

Rollebesetningen må i tillegg trekkes frem: Maggie Smith gjør svært mye ut av rollen som vis og tørrvittig tante her. Og Toby Jones, Zoe Colletti og (en ugjenkjennelig) Kristen Wiig glitrer som henholdsvis godhjertet alv, freidig sanntusse og tante fra helvete.

For alle (unntatt Scrooge)

«Gutten som ble julenissen» oppfinner på ingen måte hjulet – eller jula – på nytt. Uten at det gjør noe som helst, strengt tatt.

gutten.gif

Filmen har nemlig jevnt over blitt godt mottatt av kritikerne, som roser skuespillerne, det fantasifulle manuset og barndomsnostalgien den vekker til live.

Som The Sunday Times’ Kevin Maher skriver i sin anmeldelse av filmen:

– Den er varm, underholdende og upretensiøs. Bare en ekte Scrooge kan stå imot dette.

Se Netflix med Telenor T-We

Relaterte artikler

Se flere artikler