Arnold Schwarzeneggers «FUBAR» er et dumt og deilig spioneventyr

80- og 90-tallets fremste actionhelt debuterer i TV-serieformatet – med selvironisk humor, rikelige doser gladvold og James Bond-fakter i bagasjen.   

Enkelte sperret øynene opp da Sylvester Stallone for første gang tok steget inn i TV-verdenen med den «Lillyhammer»-lignende komikrim-serien «Tulsa King» på tampen av fjoråret. 

Men strengt tatt var det et logisk skritt for «Rocky»- og «Rambo»-stjernen. Ikke bare fordi TV-serien på mange måter har tatt over for blockbuster-filmen hva kulturell relevans angår, men også siden hovedpersonens glanstid – det glade 80-tallet – avgir en sterkere glød på den popkulturelle radaren enn noensinne tidligere.  

Dermed bør det ikke komme som noe sjokk at Stallones tidligere nemesis (og nåværende kompis) Arnold Schwarzenegger er aktuell med sin første store TV-rolle noensinne. 

I den fartsfylte Netflix-serien «FUBAR» – en forkortelse for «fucked up beyond all recognition/repair», om du skulle lure – får den aldrende østerrikeren sjansen til å kombinere humor og sjarm med heftige actionsekvenser.   

«FUBAR» følger den legendariske CIA-agenten Luke Brunner (Schwarzenegger), som gjennom mange år – og med vekslende hell – har sjonglert en tilsynelatende normal familietilværelse med livsfarlige oppdrag for den amerikanske etterretningstjenesten. 

Et siste oppdrag i Colombia er alt som gjenstår før Luke kan pensjonere seg med god samvittighet: Han må forhindre at en atomkoffert havner i feil hender – og redde ut en annen CIA-agent som har infiltrert den kriminelle banden der nede.

Sjokket blir naturlig nok stort når agenten viser å være hans egen datter, Emma (Monica Barbaro), som åpenbart har hatt flaks med genetikken i sin CIA-karriere.   

Det meste som følger av forviklinger, komikk og spenning er knyttet til det faktum at far og datter har løyet for hverandre gjennom et helt liv – og at de sammen må redde verden og nedkjempe den hevngjerrige psykopaten Boro (Gabriel Luna).  

Liker du Arnold Schwarzenegger – og hvem gjør ikke det? – er sjansen stor for at du vil digge «FUBAR». Det krever riktignok at du legger fra deg de aller strengeste kravene til logikk og heller omfavner det noe søkte premisset med hud og hår. 

Da er det til gjengjeld mye å glede seg over ved serien, ikke minst kjemien og den komiske timingen mellom de to hovedpersonene og teamet deres, som består av det tekniske geniet Barry (Milan Carter) og den rappkjeftede duoen Roo og Aldon (Fortune Feimster og Travis Van Winkle).  

Som spion- og spenningsserie har også «FUBAR» mye for seg, selv om Arnie i stor grad har byttet ut bar brystkasse og halsbrekkende voldsscener med sofistikerte dresser og teknologiske duppeditter. 

At «The Terminator» bikker 76 år i sommer, er nesten ikke til å tro, og det er liten grunn til å tro at Californias tidligere guvernør har noen planer om å trappe ned. Tvert imot: Nylig ble han utnevnt til «Chief Action Officer» (hva enn det måtte innebære) for Netflix, og i forbindelse med premieren på «FUBAR» uttaler Schwarzenegger følgende: 

–  Uansett hvor jeg går, spør folk meg når jeg skal lage en ny stor actionkomedie som «Sanne løgner». Vel, her er den. 

Kritikernes dom over «FUBAR» har i skrivende stund ennå ikke falt, men det er neppe noen vits i å forvente direkte fantastiske anmeldelser. 

Det er heller ikke poenget med denne serien: Her får vi snarere åtte underholdende og hektende episoder i selskap med en levende actionlegende som angriper prosjektet med en kledelig rev bak øret. 

Vi tør ikke annet enn å la Arnold Schwarzenegger få siste ord: 

– «FUBAR» kommer til å sparke deg i ræva og få deg til å le – og ikke bare i to timer. Du får en hel sesong.