Film og serier

«Derry Girls»: En fantastisk komiserie gir seg på topp

En jentegjeng vokser opp i Nord-Irland på 90-tallet. Flaue, såre, brutale og hylende morsomme situasjoner oppstår.

Bilde fra Derry Girls på Netflix.

Å være ung er – som kjent –  for jævlig.

Å være ung i Derry, Nord-Irland på midten av 90-tallet, på tampen av 30 år med terroraksjoner og konflikt mellom katolikker og protestanter, gjør ikke saken bedre.

For å overleve noe sånt trengs humor, kynisme og drømmer om en bedre fremtid. Og det er det den fabelaktige situasjonskomedien «Derry Girls» handler om – en nordirsk jentegjeng (og en engelsk fetter) som manøvrerer seg gjennom trange kår og trøblete tider med pågangsmot og frekkhet.         

«Derry Girls» er den mest sette serien i hjemlandet noensinne, og den tungt kritikerroste komiserien har blitt et blitt et globalt fenomen blant fans av ung britisk humor. Nå er endelig tredje og siste sesong klar for norske TV-skjermer.

Se Netflix med Telenor T-We

Venninner mot verden

I serien følger vi den litterært ambisiøse, men selvopptatte tenåringen Erin og hennes eksentriske kusine Orla. Sammen med streberen Clare og rebelske Michelle – samt Michelles engelske fetter James, som må tåle en endeløs strøm av grove fornærmelser – utgjør de en rappkjeftet front mot omverdenen i en by der alle kjenner alle.

Som elever ved den katolske pikeskolen Our Lady Immaculate College må kvintetten hanskes med den dypt gretne bestyrerinnen søster Michael, og på hjemmebane er Erins storfamilie en raus kilde til frustrasjon. Samtidig har gjengen en helt egen evne til å rote seg opp i absurde situasjoner.

Eksempler fra de første to sesongene inkluderer en gråtende Jesus-statue, hasjscones på avveie i en likvake, en rømt isbjørn og et skoleball som eskalerer, med åpenbar inspirasjon fra horrorfilmen «Carrie».

Liam Neeson og romantikk

I den nye sesongen er mye ved det samme – heldigvis. Likevel byr det avsluttende kapittelet av «Derry Girls» på overraskelser.

En epoke i gjengens liv er i ferd med å gå mot slutten, og stemningen i serien gjenspeiler det til en viss grad – et nytt alvor sniker seg gradvis på våre venner og omgivelsene deres, og klumpen i halsen dukker opp oftere her enn i de foregående sesongene.

Det dukker opp celebre fjes i små, men effektive gjesteroller. Conleth Hill (best kjent som Varys i «Game of Thrones») er flott som mislykket medium, men Liam Neeson stjeler showet som politisjefen som avhører gjengen etter et innbrudd på skolen. Det viser seg raskt at «Taken»-hardhausen har lite å stille opp med mot et knippe nordirske tenåringsjenter.   

Og uten å skulle røpe for mye: Romantiske gnister oppstår mellom to viktige karakterer. 

Bilde fra Derry GIrls på Netflix.

«Freaks and Geeks» møter fish & chips

Ungdomsgjengen har også tidligere vært et frodig utgangspunkt for serier i grenselandet mellom drama og komedie, fra «Buffy, the Vampire Slayer» og vår egen «Skam» til Judd Apatows kultklassiker «Freaks and Geeks».

«Derry Girls» har klare likhetstrekk med sistnevnte, men i tillegg en rekke elementer som gjør at den stikker seg ut som noe helt spesielt.

Aller viktigst er steds- og tidskoloritten: Eimen av usunt britisk kosthold formelig kiler i nesa, og med et lydspor som teller Ace of Base, Cypress Hill, Take That og The Cranberries, oppleves «Derry Girls» tidvis som en tidsreise tilbake til Storbritannia på andre halvdel av 90-tallet. 

Et mørkt kapittel

Selv om «Derry Girls» først og fremst er en enormt morsom serie, full av deilig 90-tallsnostalgi og komiske situasjoner, utspiller den seg mot et mørkt bakteppe.

Konflikten i Nord-Irland, «The Troubles», krevde over 3500 menneskeliv i perioden 1968-1998 – over halvparten av dem sivile. I serien skildres konflikten mest av alt som en tilstand – en kjensgjerning som kompliserer hverdagen til alle de involverte. Denne rammen låner velkommen tyngde til et univers som ellers lett kunne blitt hakket for fjollete.   

Der de seks ordinære episodene i hver sesong tikker inn på i overkant av 20 minutter, er den avsluttende spesialepisoden dobbelt så lang. Den tar for seg Langfredagsavtalen, en prinsippavtale om fred som i praksis endte voldsspiralen i området i 1998, og har fått fortjent skryt for å formidle den politiske betydningen av avtalen for nye generasjoner.

At det ikke finnes noen overflod av TV-historier om denne epoken i Nord-Irland, er nok noe av grunnen til at «Derry Girls» har blitt det enorme fenomenet den har blitt i hjemlandet – og at flere store veggmalerier i Derry er viet karakterer fra serien.


Bilde fra Derry Girls på Netflix.

Er filmen på vei?

Serieskaper Lisa McGee har fått sitt definitive gjennombrudd med «Derry Girls», og ryktene svirrer om at et filmprosjekt kan være på trappene – noe den irske 42-åringen verken vil bekrefte eller avkrefte.

McGee gir likevel uttrykk for at hun har tatt karakterene dit hun ville, og anmelderne er enige: Sesong tre skårer 83 poeng på Metacritic, og The Guardian smalt til med toppkarakter og følgende dom over avslutningsepisoden:

– Det er sjeldent at en komedie gir seg såpass på topp.