«Tenårene mine ville ikke vært de samme uten Frasier (trist men sant)»

Gjengen i Fraiser

Samtlige sesonger av «Frasier» er nå tilgjengelig med Paramount+. Vi ser nærmere på hva som har gjort komiserien til en ubestridt klassiker.

Spin-off-serier av komiserier har tradisjonelt verken godt rykte eller godt rulleblad.

Etter «MASH» kom floppene «After MASH» og «WALTER». Etter «Friends» kom «Joey». Og så videre, og så videre.

«Frasier» (1993-2004), basert på en karakter fra den legendariske komiserien «Cheers», er imidlertid unntaket som bekrefter regelen.  Samtlige episoder ble nettopp tilgjengelig på Paramount+, til glede for nostalgikere og forhåpentlig yngre interesserte. 

Og når du ser den, kan du jo spørre deg: Hvorfor ble akkurat «Frasier» en såpass stor suksess?

Velg Paramount+ her

Unike Grammer

Først og fremst er det ganske utrolig at NBC turte å satse på en «Cheers»-spin-off i det hele tatt.

Allerede i 1987 – mens «Cheers» ennå holdt på – lagde de nemlig «The Tortellis», basert på eksmannen til Carla Tortelli (spilt av Danny De Vitos kone Rhea Pearlman) som også floppet stort.

Likevel var det muligens naturlig for NBC å la Kelsey Grammer få fortsette sin rolle som Dr. Frasier Crane. Grammer var nemlig høyt verdsatt av «Cheers»-manusforfatterne, produsentene og tv-selskapet.

Grammer fikk ofte ikke-morsomme replikker i «Cheers» – manusforfatterne elsket å se ham forvandle i utgangspunktet kjedelige setninger til noe rasende festlig.

Den perfekte pilot

En kompis som jobber i mediebransjen binget hele «Frasier» for første gang for et par år siden. Han syntes noen episoder var bra, mens andre episoder var kleine eller masete.

Det han imidlertid hang seg usedvanlig opp i var første episode, den såkalte pilotepisoden. «Hvis jeg noen gang blir medielærer igjen, skal jeg vise den til studentene mine som et eksempel på en perfekt pilotepisode»

Se episoden selv, så tipper jeg du vil forstå hva han mener. I løpet av 22 minutter blir man på elegant vis kjent med Frasier Crane og hans familie og venner, uavhengig om man har sett «Cheers» eller ei.

Obskure referanser

«Frasier» undervurderte ikke seerne. Obskure referanser til teaterstykker, forfattere og operaer kommer på rekke og rad i de 11 sesongene. Matretter man aldri har hørt om og pompøse fremmedord er også gjengangere.

Et godt eksempel er Frasiers avvæpnende svar til en innringer til radioshowet hans:

Før piloten ble spilt inn var produsenter og manusforfattere nervøse for at publikum ikke ville forstå alle vitsene og referansene, og lettelsen var derfor stor da publikum brølte ut i latter fordi de skjønte konteksten.

Miks av humor og alvor

Og vitsene er ofte morsomme.

Enten det er Frasier som mimrer om mobbingen på barneskolen (they used to call me Shorts-In-The-Shower-Boy. You don’t have to be witty to be cruel), Niles som elsker å ha advokater som pasienter (they have excellent health insurance, and they never get better), eller pappa Martin som lurer på hvorfor han er så forskjellig fra sønnene sine (I used to think there was some sort of mix-up at the hospital when Frasier was born. Of course, when Niles came along, it shot that theory all to hell).

De undervurderte heller ikke seernes tålmodighet når de skrev episoder med færre vitser enn vanlig, til fordel for en mer seriøs historie. Enkelte episoder avsluttes til og med ikke med en vits, men ettertanke om død, ensomhet eller tristhet.

Hvor mange sitcom-serier med laugh-track gjør egentlig det?

Dalte mot slutten

Skuespillerne fortjener en tekst for seg selv, men jeg skal nøye meg med å vise dette tre sekunder lange klippet hvor Frasier blir fornærmet.

Man skal være temmelig død inni seg hvis man ikke ler – eller i alle fall smiler – av dette.

Men: Ikke alle sesongene er like bra. Personlig synes jeg de to første sesongene er utmerket, morsomme og flotte, men etter fjerde/femte sesong daler det sakte nedover i takt med at de originale manusforfatterne forlot serien.

Et stort kvalitetsfall kom da Niles og Daphne ble sammen.

Hvorfor i alle dager gjorde de dette? Mye av moroa i «Frasier» var jo nettopp småpatetiske Niles’ klønete og feige tilnærming til damen han elsker. Idet de ble sammen forsvant alt dette.

Det er uansett på sin plass å finne en veldig god stressless, og bla fram til de beste episodene for et etterlengtet gjensyn. 

Takk, Frasier Crane - tenårene mine hadde ikke vært de samme uten deg.

Trist, men sant.

Se alle episodene av «Frasier» med Paramount+

Velg Paramount+ her

Relaterte artikler

Se flere artikler