Test av ZTE Kids Watch K2 Pro: En akkurat passe smart klokke for de minste

Skal barna få mobil eller ei – og i så fall når? Dette er et dilemma stadig flere foreldre stilles overfor.

På den ene side er det veldig ofte fint å kunne få kontakt med barna etter skolen, eller at de får tak i deg. Det er mange gode grunner for at barna skal få være oppkoblet, enten det gjelder vennebesøk, praktiske beskjeder rundt aktiviteter, en bekymring eller en kjapp oppmuntring.

På den andre siden er det veldig forståelig om man vegrer seg for å gi barna tilgang til alt det en smartmobil medfører, være seg sosiale medier eller passive timer brukt på scrolling og spilling.

Det er her smartklokker for barn de siste årene har kommet inn som en gyllen middelvei. En av disse aktørene er ZTE, som nylig lanserte sin K2 Pro – som vi her skal se nærmere på.

Som navnet antyder, er dette den andre barneklokken fra ZTE, og oppfølgeren til K1 Pro-modellen.

I tillegg til basisfunksjoner som muligheten til å ringe og sende meldinger, tar K2 Pro noe mindre plass på armen, samt at den har et større batteri, bedre kameraoppløsning og mulighet til å sende bilder.

Men fortsatt er dette en grunnleggende enkel smartklokke for barn, og for veldig mange foreldre er det faktisk et av de aller beste kjøpsargumentene.

Dette er i all hovedsak en klokke som er ment å gjøre hverdagen litt mer praktisk og trygg for både barn og voksne, uten unødvendig dill og spill som kan stjele oppmerksomhet fra andre ting.

Det vil også være et pluss for mange at du ikke trenger noe eget abonnement for klokken utover et valgfritt mobilabonnement – da kan det være smart å velge et som er spesielt tilrettelagt for barn (dette gjør det dessuten mulig å spare mer via en familierabatt).

Etter at du har kjøpt klokken, setter du bare inn et SIM-kort, og kan deretter klargjøre klokken for bruk via ZTE-appen (mer om denne senere).

Samtidig er det avgjørende at det som skal virke, faktisk virker godt. Og la oss begynne med det viktigste først, nemlig samtalekvaliteten.

Gjennom flere ukers testing med to klokker på to tvillingjenter på åtte år, har det dannet seg et tydelig bruksmønster for klokkene: Det blir mange samtaler og korte talebeskjeder. 

Selv når barna er ute og går, hører vi dem helt flott i andre enden – og de hører oss, med overraskende god lyd underveis. Det å spille inn korte talemeldinger har i praksis vist seg å være en favoritt, ettersom det er raskere enn å taste inn beskjeder (på det som tross alt er en liten skjerm, også for barnefingre).

Også på talemeldingene er det ålreit lyd – og de gangene det blir litt knapt, skyldes det gjerne at det går litt vel kjapt i svingene med lydklipp på et par sekunder.

Både du og barna kan også ringe hverandre med video, noe som fungerer akkurat som forventet. Små ansikter inn og ut av bildet, men med en god nok kvalitet til at man får med seg hva som skjer.

Nytt i K2 Pro er også muligheten til å sende bilder tatt med kameraet på 5MP. Dette var litt moro i starten, men mistet raskt nyhetens interesse for barnas del. Det samme gjaldt det å dille med kalkulatoren, samt å sjekke antall skritt de hadde tatt i løpet av dagen. Moro i starten, og kjapt glemt.

Klokken ble dermed det vi håpet den skulle være: Noe som gir barna både en form for frihet, ved at de lettere får avklart ting hjemme selv når de er borte – men også en trygghet i å vite at de alltid kan si fra eller spørre om det er noe.

Når man snakker om frihet og trygghet i forbindelse med barn og mobil eller smartklokker, er det samtidig lett å havne i større diskusjoner der ord som «overbeskyttet» og «helikopterforeldre» gjerne dukker opp. Med GPS-sporing er det ikke til å stikke under en stol at det er mye lettere å sjekke hvor barna er – noe man sikkert kan mene mangt om.

Vi kan ikke snakke om annet enn hvordan det har fungert i vår familie, der vissheten om at klokken er med på armen gjør at barna tillater seg å utforske mer av nærområdet enn de tidligere har gjort.

For de som er ekstra påpasselige, er det mulig å få et varsel om barnet beveger seg utenfor en forhåndsdefinert «trygghetssone», eller inn i et uønsket område. Setter du opp SOS-kontakter, vil et 5-sekunders trykk på knappen også automatisk ringe disse i tur og orden.

For å sette opp klokken, må du laste ned ZTE Kids-appen – det er via denne du foretar videoanrop, sjekker GPS-plassering, samt har mulighet til å sende egne meldinger utenom vanlige SMS i selskapets egen Tinychat-løsning.

I appen kan du også opprette en hvitliste for hvem barna skal kunne ringe og motta samtaler fra, i tillegg til at du kan lage egne kontakter som lett kan ringes fra klokken. Disse kan være familiemedlemmer, som dermed får full tilgang på videosamtaler og Tinychat, eller eksterne som bare kan kontaktes via vanlige mobilsamtaler eller SMS-meldinger.

Det er også smart å sette opp en fast skolemodus, der alt unntatt selve klokke og posisjon blokkeres, så barna kan gjøre det de skal på skolen uten forstyrrelser.

Selve klokken, som kommer i tre farger (svart, lyseblå og rosa), framstår robust i bruk – en absolutt fordel med alt den skal være med på gjennom all slags lek og moro. Den tåler også sitt av både støv, skitt og regn – og klokkereimen i silikon gjør at klokken sitter godt på armen.

Med vanlig bruk varer batteriet rundt tre dager, før den må fylles på via den medfølgende ladekabelen som enkelt festes på baksiden av urkassen, godt hjulpet på plass av en praktisk magnet.

ZTE har tilsynelatende brukt maskinoversettelse i appen – noe som resulterer i at det enkelte steder kan være noe kronglete språk, i tillegg til noe teknisk småhikke her og der.

Dette gir seg også til syne i at det bittelille tastaturet på selve klokken merksnodig nok ikke støtter de norske bokstavene æ, ø og å. Det finnes noen forhåndsdefinerte hurtigsvar på norsk, og her skulle vi gjerne kunne lagt til flere på egen hånd.

Forhåpentlig ryddes alt dette opp i, gjennom kommende programvareoppdateringer som slippes med jevne mellomrom. Når det kommer til data som lagres og sendes, er vi blitt forsikret fra ZTE om at alt behandles i tråd med GDPR, og da på servere i Tyskland.

Våre to testsubjekter på åtte år har uansett tatt klokkene til seg med stor begeistring – der de på rekordtid ble en naturlig del av hverdagen deres som hverken de (eller vi) nok ville vært foruten.