I fjerde kvartal 2025 blokkerte Telenors sikkerhetsfiltre mer enn 427 millioner utrygge nettsider og andre trusler på nett. I tillegg blokkerte vi 4,8 millioner anrop og 9,9 millioner SMS. Samlet utgjør dette 442 millioner blokkeringer.

I denne perioden har vi sett en økning i antall blokkerte phishingforsøk. Dette stemmer også overens med svindelforsøk som er rapportert inn fra kunder. Primært er det snakk om misbruk av etablerte varemerker som Microsoft, Posten, Telenor og ulike banker samt offentlige virksomheter som Skatteetaten og Politiet. Disse phishingforsøkene spres primært gjennom lenker i e-post og per SMS.

Blokkering av kjente svindelsider samt spredning av skadelig programvare utgjør også i dette kvartalet de to største kategoriene trusler vi håndterer for kundene våre.

Disse formene for digital kriminalitet spres gjerne gjennom annonser på nettsider og i sosiale medier. Annonsene ser helt vanlige ut og er laget for å oppnå mest mulig oppmerksomhet og klikk. Trykker man på en slik annonse blir man bli ledet til ulike former for svindel, som for eksempel falske nettsider for gambling og kryptoinvestering. Eller man kan bli utsatt for phishingangrep eller forsøk på å installere skadevare – alt avhengig av hva de kriminelle vet om deg og data du legger igjen når du på nett. Slik type data kan være informasjon om enheten du bruker, hvor du befinner deg i verden, hvor gammel du er eller andre personopplysninger som samles automatisk. Denne utfordringen er nylig dokumentert i NRKs dokumentarserie «Golden vs. Zuckerberg».

En annen utfordring man har sett gjennom hele 2025 er økningen i skadevare som spres via annonser og sponsede treff på nett i forbindelse med søk etter populær programvare som Teams, PDF-lesere og nettleser-applikasjoner. Telenor har sett flere eksempler på at dette har rammet privatpersoner og bedrifter i Norge i løpet av høsten.

Ved søk etter denne type programvare blir brukerne ledet til nettsider hvor de kan laste ned programvaren via sponsede treff eller annonser. Nedlastningen inkluderer ofte applikasjonen man har søkt etter, men det følger også med skadevare i form av programvare som overvåker brukeren, stjeler finansiell og personlig informasjon, spammer deg med falske annonser eller brukes til å stille pengekrav.

I løpet av kvartalet har vi blokkert 4,8 millioner anrop og 9,9 millioner SMS.

Antall blokkerte anrop i fjerde kvartal er det laveste vi har registrert siden vi startet våre målinger. Riktignok så vi en topp i antall blokkerte anrop i tredje kvartal, som følge av en angrepsbølge med spoofede utenlandsnummer, men samlet for 2025 ser vi likevel en nedgang i antall forsøk på svindelanrop. Tidligere utfordringer med spoofede norske mobilnumre og wangiri var i 2025 så godt som ikke-eksisterende i Telenors nett. Dette viser at våre sikkerhetstiltak fungerer. Siden oktober 2025 har Telenorkunder blitt varslet om hvilket land det ringes fra gjennom vår tjeneste Nummervarsel, som er inkludert i alle våre abonnement. Tjenesten varsler også om mistanke om svindel.

DNB melder i sin rapport «Finansiell trygghet: Når virkeligheten utfordres» at de har sett en reduksjon på 39 prosent i bedrageri knyttet til telefonsvindel i 2025. De peker på at en del av nedgangen kan skyldes banker og teleoperatørers felles innsatts mot denne type bedrageri.

Vi ser også en nedgang i blokkeringer knyttet til SMS dette kvartalet. Dette har vært en jevn trend det siste året. Telenors hypotese er at kriminelle i større grad benytter seg av andre meldingstjenester, samt at store virksomheter har blitt flinkere til å sikre sin avsender-ID mot misbruk.

YouGov gjennomførte i januar 2026 en landsrepresentativ spørreundersøkelse på vegne av Telenor.

På spørsmålet «Hva frykter du blir den største digitale trusselen mot privatpersoner de neste fem årene?» svarer 31 prosent ‘Deepfake-svindel eller annen KI-relatert kriminalitet’, mens 17 prosent av de spurte peker på ‘desinformasjon og falske nyheter’ som den største trusselen.

12 prosent svarer ‘spredning av skadevare som gir tilgang til data som passord, brukernavn og bankdetaljer’, mens 10 prosent mener at ‘svindel-henvendelser via anrop, SMS, e-post eller andre kanaler’ fortsatt vil utgjøre den største trusselen.

På spørsmål om man selv har blitt utsatt for digital kriminalitet man mistenker er generert av KI svarer 8 av 10 nei eller vet ikke, mens 20 prosent sier de har blitt utsatt for denne type kriminalitet.

Vi har også spurt om man vet hva slags persondata ulike apper og tjenester har tilgang til. Her svarer mer enn halvparten at det har de ikke, eller at de ikke vet hvordan man sjekker dette. På spørsmål om man vet om apper og tjenester man benytter kan selge personinformasjon videre til andre bedrifter, svarer hele 7 av 10 nei, eller at de ikke vet hvordan de kan sjekke dette.