Svindelmetodene blir mer og mer avanserte, og det blir vanskeligere å skille mellom ekte og falskt innhold. Her er rådene fra Telenors sikkerhetseksperter.

Kunstig intelligens gjør svindelinnhold mer troverdig enn noensinne. Informasjonsstjelere omgår selv de beste passordene og tofaktorautentisering. Kriminelle finner stadig nye veier inn på private kontoer og bedriftenes systemer.

I en slik virkelighet holder det ikke lenger å stole på egen dømmekraft alene – noe du kan lese mer om i artikkelen svindeltrendene som vil prege 2026.

– Mange nordmenn tror fortsatt at egen dømmekraft er nok til å beskytte dem. Det er en farlig holdning når selv eksperter kan la seg lure av stadig mer avanserte og utspekulerte svindelmetoder, sier Thorbjørn Busch, leder for Fraud, Crime & Abuse-avdelingen i Telenor Norge.

En undersøkelse gjennomført av YouGov for Telenor høsten 2025 viste at kun 3 av 10 nordmenn bruker et sikkerhetsfilter eller annen teknologi for å få hjelp til å stoppe digital kriminalitet.

– Det er rett og slett ikke realistisk at folk selv skal klare å gjennomskue alle svindelforsøk, spesielt ikke når KI gjør det nær umulig å skille ekte fra falskt innhold. Teknologiske sikkerhetsbarrierer som filtrerer bort trusler før de når deg, er derfor blitt viktigere enn noensinne, sier Busch.

Passnøkler og multifaktorautentisering har gjort det vanskeligere for kriminelle å overta kontoer via passordlekkasjer. Likevel er det altfor mange som ikke har aktivert disse sikkerhetsfunksjonene.

– Passnøkler er absolutt å anbefale der det er tilgjengelig. For tjenester som ikke støtter passnøkler, bør du uansett aktivere tofaktorautentisering og bruke unike passord. Spesielt e-postkontoen din er viktig å sikre slik, siden denne gjerne er «nøkkelen» til mange andre kontoer, sier Jan Roger Wilkens, sårbarhetsanalytiker i Telenor Norge.

Å gå rundt og huske unike, gode passord for hver tjeneste er upraktisk eller umulig. Derfor anbefaler Wilkens å bruke et passordprogram – eller rett og slett skrive passordene ned på papir som oppbevares trygt.

– De fleste mobiltelefoner har i dag innebygde passordhvelv – eller god tilgang på en rekke tilsvarende trygge programmer via App Store eller Google Play. Disse kan fylle ut innloggingsinformasjonen din automatisk, men ofte også lagre både tofaktor-koder og passnøkler, slik at du alltid har dem tilgjengelig, sier Wilkens og legger til:

– En annen fordel med passordprogram, er at disse vil advare deg dersom du prøver å skrive inn brukernavn og passord på en falsk side du ikke har brukt før.

Økningen i mengden skadevare gjennom 2025 viser at kriminelle i økende grad forsøker å få innpass på enhetene våre. Ofte er målet å installere informasjonsstjelere, som både kan hente ut sensitiv informasjon og gi kriminelle tilgang selv på kontoer som er sikret med passnøkler og multifaktorautentisering.

– Dette er noe du bør være bevisst på før du laster ned og installerer noe. Det gjelder også tilsynelatende uskyldige nettlesertillegg, som utgir seg for å være noe annet enn de egentlig er. Ofte er det faktisk snakk om falske sikkerhetsprogrammer, som realiteten er skadevare, sier Jan Roger Wilkens, sårbarhetsanalytiker i Telenor Norge.

– Hold deg til kjente kilder som offisielle app-butikker og leverandørenes egne nettsider. Før du laster ned noe, bør du alltid dobbeltsjekke at du faktisk er på riktig nettside.

Denne bevisstheten er spesielt viktig om du «googler» deg frem til programvare. Her kjøper de kriminelle opp søkeord i stor skala, noe som betyr at sponsede treff kan lede deg rett til svindelsider – selv når du søker etter legitim programvare.

– Dette gjelder også om du blir anbefalt å laste ned programvare via instruksjonsvideoer på YouTube, TikTok eller andre sosiale medier. Her har vi sett en økning i falske kontoer som sprer «tips» om skadevare kamuflert som nytteprogrammer. Det gjelder å være ekstra påpasselig, sier Wilkens.

– Generelt bør du ikke ta store avgjørelser basert på tilfeldige ting du finner på internett, eller basert på svar du får fra kunstig intelligens, sier Wilkens.

Selv feilmeldinger på din egen datamaskin er ikke lenger noe du kan stole på, sier han:

– En ny angrepsmetode kalt ClickFix lager falske feilmeldinger på maskinen eller i nettleseren, og viser samtidig hvordan du kan «fikse» dette med enkle grep. Får du beskjed om å trykke på en tastekommando som ‘Ctrl+V’ på en PC, bør du styre unna – da er det noen som prøver å få deg til å lime inn en kommando for å installere skadevare.

Et av de enkleste, men mest oversette sikkerhetstiltakene er også å holde programvare og operativsystemer oppdatert – helst bør dette skje automatisk. Sikkerhetsoppdateringer tetter hull som kriminelle aktivt utnytter.

– En utdatert nettleser eller et gammelt operativsystem kan være en åpen dør for skadevare, sier Wilkens.

Kunstig intelligens gjør det mulig for svindlere å føre troverdige samtaler med langt flere ofre enn før – ofte samtidig. Enten det dreier seg om investeringssvindel, kjærlighetssvindel eller andre varianter, er angrepene ofte skreddersydd basert på informasjon hentet fra nettet.

– Nå er det knapt mulig å se forskjell på falskt og ekte innhold, og da blir det forståelig nok vanskelig å vite hva man skal tro på. Denne usikkerheten utnytter svindlerne. Vi er jo vant til å stole på det vi ser og hører, men den tiden kan nok være forbi, sier Thorbjørn Busch.

Selv om svindelmetodene blir mer avanserte og troverdige, gjelder fortsatt de samme forholdsreglene, sier han:

– Blir du kontaktet ut av det blå med et fantastisk tilbud, eller presentert et problem som haster å få løst eller mottar uventet og uvanlig forespørsel fra en bekjent, er det viktig å stoppe opp og tenke deg om. Snakk gjerne med noen du stoler på før du gjør noe som helst – i hvert fall om de begynner å spørre om penger. Oppgi aldri BankID-informasjon, godkjenn innlogginger eller del engangskoder du får på SMS til noen som spør om det.

Prøver noen å flytte samtalen over på en annen plattform, som WhatsApp eller Telegram, må du være ekstra på vakt. Svindlere gjør dette bevisst for å komme unna sikkerhetsmekanismene på de store plattformene eller i Telenors nett.

– Hvis noen du nettopp har fått kontakt med på for eksempel Facebook eller iMessage raskt vil over på en annen meldingstjeneste, bør varselklokkene ringe, sier han.

Jo mer personlig tilpasset et angrep er, desto større er sjansen for at de kriminelle lykkes.

– Alt du deler eller som publiseres offentlig på nett, kan potensielt brukes mot deg. Fødselsdato, bosted, arbeidsgiver, familiemedlemmer, interesser, reiseplaner – dette er gull verdt for svindlere som vil bygge tillit eller utgi seg for å være noen du kjenner, sier Busch.

Han råder alle til å gå gjennom personverninnstillingene på sosiale medier, og begrense hvem som kan se det du deler. De fleste plattformer lar deg velge at bare venner eller følgere ser innleggene dine.

– Spør deg selv om det du deler egentlig trenger å være offentlig. Feriebildene dine er kanskje mest interessante for venner og familie – og ikke hele internett. Det samme gjelder informasjon om barna dine, hjemmet ditt, interessene dine eller de daglige rutinene dine, sier han.

Spesielt nå som kriminelle i økende grad tar i bruk kunstig intelligens på flere områder, blir dette viktig:

– Såkalte KI-agenter kan nå tråle gjennom enorme mengder åpne kilder på nettet og sette sammen detaljerte profiler på potensielle ofre – på en brøkdel av tiden det tidligere ville tatt. Dette gjør at langt flere kan rammes av personlig tilpassede svindelforsøk, sier Jan Roger Wilkens.