Phishingforsøk, falske nettsider og forsøk på spredning av skadevare går igjen som de vanligste formene for digital kriminalitet også dette kvartalet.

Vi ser liten økning i antall relativt nyopprettede nettsider som knyttes til phishingkampanjer, eller til å spre spionvare som brukes til å stjele og samle inn informasjon i det skjulte. Det blokkeres også store mengder nettsider som på ulovlig vis sprer annonser og sporer brukere, samt falske nettsider som tilsynelatende selger kryptovaluta.

Antallet blokkeringer knyttet til ulike former for ulovlig sporing av brukere er svært høyt, noe som understreker hvor verdifull informasjon om nettvaner er for flere grupper kriminelle. Denne typen informasjon kan blant annet brukes til å skreddersy phishingforsøk eller annen type digital kriminalitet.

Som i første kvartal i år stopper vi svært mange forsøk på å spre skadevare. Skadevare anvendes til å utføre flere ulike former for digital kriminalitet. Ofte er motivet økonomisk vinning eller et ønske om å stjele sensitiv informasjon.

Skadevare spres gjerne ved at man laster ned tilsynelatende kjente apper eller programvare – som for eksempel Microsoft Teams, antivirusprogram eller lignende – fra uoffisielle nettbutikker eller falske nettsider som dukker opp i Google-søk eller via annonser.

Ved å laste ned og installere programvaren man har søkt etter, installeres det samtidig skadevare i bakgrunnen. Denne brukes til å stjele bankdetaljer eller annen personlig informasjon som kan selges videre eller misbrukes i nye svindelforsøk.

Mobiler og datamaskiner som er infisert med skadevare kan også misbrukes til å distribuere spam eller svindle andre. Det at de kriminelle har kontroll på infiserte maskiner, gir dem muligheter til å utføre annen digital kriminalitet samtidig som sporene peker tilbake til de infiserte maskinene og ikke de kriminelle.   

Det er fortsatt ClickFix som er i fokus mot både Windows og Mac-brukere, men i stadig nye varianter.

Hva er Clickfix?

ClickFix er en metode som brukes til å spre skadevare og har også rammet norske bedrifter og privatpersoner.

Angrepsmetoden ble blant annet tatt i bruk av russere mot ukrainske mål seint i 2024. Økonomisk motiverte kriminelle har senere tatt i bruk samme metode for å installere informasjonsstjelere på enheter og på den måten svindle privatpersoner og bedrifter.

Slike angrep begynner ofte med at man får opp en falsk feilmelding på en nettside eller mottar en phishing-e-post.

Mottaker får melding om at et kritisk problem har oppstått og blir bedt om å foreta en verifikasjon ved å utføre bestemte tastetrykk – for eksempel trykke Windows + R for å komme videre. Gjør du dette, setter du i gang installasjon av skadevaren som gir kriminelle full tilgang til maskinen din og nettverk du er koblet opp mot.

Anrop og SMS

Totalt i andre kvartal, fra april til og med juni, ble det stoppet 4,9 millioner svindelforsøk via anrop. Dette er på nivå med foregående kvartal.

De siste dagene i juni økte svindeltrafikken voldsomt. Dette fortsatt utover i juli. I løpet av denne måneden registrerte Telenor en av de største svindelbølgene mot nordmenn via anrop på svært mange år. Bare i juli stoppet vi mer enn 18 millioner anrop.

I andre kvartal blokkerte vi 650 000 svindel-SMS, et langt lavere tall enn tidligere. Noe som skyldes at vi tidligere også har regnet inn antall blokkerte spam-SMS i dette tallet.

Holdninger til digital sikkerhet

I en landsrepresentativ spørreundersøkelse utført på vegne av Telenor i juli svarer svarer 86 prosent svarer at de synes digital kriminalitet er et stort eller veldig stort samfunnsproblem.

Samtidig oppgir 1 av 4 at de kan for lite om hvordan de skal beskytte seg mot digital kriminalitet.

1 av 2 svarer at de har blitt utsatt for forsøk på digital kriminalitet. Flest har opplevd forsøk via e-post (59%), etterfulgt av meldingstjenester (38%), anrop (35%), falske nettsider (28%), Facebook (26%) og falske annonser (17%).